Meninger:
Tallene fra Nigeria motsier ekspertene
Etter at Trump hevdet at Nigerias myndigheter lar kristne bli drept, har medier og forskere stått i kø for å avvise påstandene. En av dem er Fafo-forsker Camilla Houeland, som sier til Panorama at det er like mange muslimske som kristne ofre.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Faglig leder i Åpne Dører, den norske grenen av Open Doors
I Åpne Dører har vi lenge dokumentert hvordan kristne i Nigeria forfølges for sin tro.
Vi anslår at 3100 kristne ble drept og 2830 bortført i 2024. Og, ja visst, det er våre tall president Trump har brukt.
Tallene bygger på en metodikk hvor troen må være en identifiserbar faktor for at drapet skal kunne telles med. En kristen politimann som blir skutt fordi han er politimann blir for eksempel ikke tatt med.
Er det vi som tar feil, eller er det ekspertene som er lettvinte i omgangen med fakta?
Tre ganger så sannsynlig
Påstanden om at det blir drept flere muslimer enn kristne er kanskje riktig dersom man også regner inn soldater og terrorister; her er statistikken ufullstendig.
Regner man kun sivile, er bildet et annet.
I samarbeid med World Evangelical Alliance og International Institute for Religious Freedom utga vi i 2024 rapporten No Road Home, basert på Åpne Dørers World Watch List og tall fra Armed Conflict Location & Event Data (ACLED).
Den viser at det ble drept nesten tre ganger så mange sivile kristne som muslimer i Nigeria mellom 2019–2023. I de nordlige sharia-statene, der kristne er i mindretall, er risikoen for å bli drept seks ganger høyere for en kristen enn for en muslim. For bortføringer er forholdet fem til én.
Ingen tror for alvor at Trump vil angripe Nigeria, og det skal vi kanskje være glade for. Men utspillet har hatt sin virkning: Tragedien i Nigeria har endelig nådd avisenes overskrifter.
Historiene bak tallene
Hvorfor er det slik?
Konfliktbildet i Nigeria er sammensatt, og både befolkningsøkning, fattigdom, klimaendring og kriminalitet spiller inn. Det er heller ikke slik at det bare er muslimer som angriper kristne – noen ganger er det motsatt.
Motivasjonen til terrorgruppene Boko Haram, Den islamske staten i Vest-Afrika (ISWAP) og andre er klar: De vil skape en sharia-stat uten kristent nærvær. Samtidig ser de på moderate muslimer som frafalne, og derfor rammes også muslimer.
Men de fleste angrepene mot sivile utføres av fulani-milits, som med motorsykler og kalasjnikover angriper landsbyer, ofte med rop som «Allahu Akbar» og «vi skal utslette alle kristne». I mange tilfeller har landsbyer blitt tatt over av angriperne, og innbyggerne har måttet flykte.
De nordlige delstatene i Nigeria, som vedtok sharia-lover fra år 2000 og utover, har gjennomgått en kraftig islamisering. Mange i den kristne minoriteten opplever diskriminering i utdanning, arbeid og helsetjenester. Et kristent navn kan være nok til å bli avvist ved sykehusdøra.
Er det myndighetenes skyld?
Spørsmålet er likevel om hvem som har skylda. Det er nemlig ikke regjeringen som forfølger, som Trump hevder, men lokale myndigheter, klaner, banditter og terrorister. Regjeringen har uten tvil vært passiv, men anklagen om at man i hemmelighet støtter islamistenes agenda har aldri latt seg bevise.
Men det som er et faktum, er at militæret ofte har unnlatt å gripe inn, eller vært svært unnfallende – som i jula 2023, da 38 landsbyer ble angrepet og 295 drept, og det ifølge Amnesty tok to døgn før hæren reagerte. Amnesty melder også om utstrakt straffefrihet, hvor gjerningsmenn enten ikke anholdes eller løslates uten rettergang. Om dette skyldes kameraderi, korrupsjon, frykt eller hemmelige sympatier, er vanskelig å si.
Framveksten av afrikansk islamisme
Utviklingen for hele Afrika sør for Sahara er urovekkende; det er en bølge av ekstremisme som sprer seg stadig lengre sør. I 2007 var kun 1 prosent av verdens terrordrap knyttet til Sahel-beltet; i 2022 var tallet 43 prosent, ifølge Global Terrorism Index.
Om vi i vår del av verden har noen blindsoner, så er det her. IS ble ikke utradert, slik mange trodde i 2017 – de skiftet bare strategi.
I dag er IS blitt merkevare for framvoksende terrorgrupper i Afrika. Andre grupper er selvstendige eller tilknyttet al-Qaida, og finner inspirasjon i IS og saudisk wahhabisme. De kjemper om mineraler, land og innflytelse, og befinner seg nå så langt sør som Mosambik.
Hva slags effekt vil Trumps utspill få?
Ingen tror for alvor at Trump og USA vil angripe terrorister i Nigeria direkte, og det skal vi kanskje være glade for. Men utspillet har hatt sin virkning.
1. For det første har Nigeria igjen fått status som et «land av særlig bekymring». Dermed kan USA igjen true med sanksjoner dersom Nigeria ikke oppfyller visse kriterier. At Nigeria ble strøket av listen i 2021, like før utenriksminister Blinkens besøk til landet, var neppe annet enn en gest overfor det nigerianske vertskapet.
2. For det andre har Nigeria så langt valgt å komme USA i møte. Daniel Bwala, en av Nigerias president Tinubus rådgivere, uttalte nylig til BBC at landet ønsker amerikansk hjelp mot militsen velkommen. Samtidig benyttet han anledningen til å understreke Nigerias suverenitet.
3. For det tredje, og ikke minst like viktig, har tragedien i Nigeria endelig nådd avisenes overskrifter.
Det er ikke et øyeblikk for tidlig.
