– Et farlig narrativ om Nigeria

Donald Trump har de siste dagene truet med krig mot Nigeria på X (tidligere Twitter).

«De dreper rekordmange kristne i Nigeria. De dreper de kristne, og veldig mange av dem. Vi kommer ikke til å tillate at det skjer», skrev Trump på søndag, og la til at han kanskje kom til å sende amerikanske styrker til Nigeria med mindre myndighetene gjorde noe: 

«Hvis vi angriper, blir det raskt, voldsomt og deilig, akkurat som terrorist-bandittene angrep våre KJÆRE kristne!»

Det bygger på en misforståelse av hva som foregår i landet, har både Nigerias president og en rekke analytikere påpekt.

Forsker ved Fafo Camilla Houeland mener truslene fra Trump blant annet bygger på et ensidig og falskt narrativ om et pågående folkemord mot kristne i landet. Selv om sikkerhetssituasjonen i Nigeria er farlig for sivilbefolkningen, er både muslimer og kristne ofre i like stor grad, sier hun.

– I antall er det trolig like mange ofre som er muslimer. I perioden fram til 2014 gjennomførte Boko Haram i hovedsak angrep mot kirker. Mellom 2014 og 2021 var det flest moskeer som ble angrepet. Jihadister angriper de som ikke er rett troende, enten det er liberale muslimer eller kristne. Lokalbefolkningen i nord, som i hovedsak er muslimsk, har en rekke problemer knyttet til den volden Boko Haram utfører.

Befolkningen er delt omtrent på midten mellom muslimer og kristne.

Mange fronter

Nigeria står i både en sikkerhetskrise og en økonomisk krise som forsterker hverandre, og konflikter utspiller seg på flere fronter i det store landet. Men det er andre ting enn religion som er hoveddrivere bak konfliktene, selv om de ofte har religiøse overtoner, mener Houeland.

I nord, som har et flertall av muslimer, har Boko Haram og utbrytergrupper som Den islamske staten i Vest-Afrika ført et opprør siden 2009, og har drept titusenvis av mennesker og drevet millioner på flukt. I nord står også tungt bevæpnede kriminelle gjenger bak masse­kidnappinger og angrep som rammer både muslimske og kristne samfunn. 

Grensen mellom jihadistisk-inspirerte grupper og kriminelle er høyst uklar. 

I sør har separatister som ønsker å gjenopplive den oppløste staten Biafra blitt knyttet til vold mot statlige institusjoner og sivile, der de fleste ofrene er kristne. Det er også landkonflikt mellom nomader og bønder.

– Kvegnomadene er i hovedsak muslimer, mens bøndene er i hovedsak kristne. Det vil jeg ikke kalle en religionskonflikt, det er en landkonflikt.

– Men mener ikke folk som bor i området, at religion er en viktig årsak til konflikten?

– Konfliktene fremstår og framstilles gjerne som religiøse, men har historiske og materielle årsaker. Noen ganger er det åpenbare religiøse motiv og direkte angrep på kristne fordi de er kristne. Men konflikten kan ikke forstås utelukkende som religiøs, det blir feil og historieløst. 

Pinsevenner står sterkt

Ifølge ikke-navngitte kilder på CNN kom Trumps plutselige «laserfokus» på de kristne i Nigeria av at han tilfeldigvis så en sending om det på Fox News på fredag, på flyet på vei til Florida. Han skal ha blitt sint, og begynt å poste om saken på Truth Social med en gang flyet landet.

USA har imidlertid egeninteresser i Nigeria, blant annet fordi landet har Afrikas største oljesektor som amerikanske selskaper er dypt investert i. Landet har også vært viktig i amerikansk «krig mot terror» i Vest-Afrika. 

Houeland mener USAs strategiske hensyn i Nigeria og Afrika kan ha bidratt til Trumps krigshissing, men at det som veier tyngst er den økte makta til kristenkonservative politiske miljøer under Trump.

Både i Nigeria og i USA står pinsebevegelsen sterkt, og pinsevenner i de to landene har tett kontakt. 

– De har begge snakket om forfølgelse av kristne i lang tid. Det vil jeg kalle et narrativ som har blitt brukt politisk og religiøst. 

– Hvilke konsekvenser kan det at dette narrativet har fått et oppsving?

– Det skumle er jo at det er en feilbeskrivelse av reell, farlig sikkerhetssituasjon i Nigeria. Hvis man har en feil fortelling om årsakssammenhenger og hvordan det utspiller seg, så vil man også ha helt feil løsninger. 

Houeland mener et slikt narrativ også kan fyre opp under polarisering i samfunnet, og underbygge islamofobi, både lokalt og internasjonalt. 

– Det er dypt problematisk hvis man skal finne løsninger. Og polariseringen er allerede sterk både i Nigeria og i USA.

Må respektere suverenitet

Også kristne miljøer i Norge har ved flere anledninger ytret bekymring for det de beskriver som forfølgelse av kristne i Nigeria. Houeland mener det er betenkelig at de samtidig ignorerer alle muslimene som samtidig blir drept. 

– Det er jo sant at verken nigerianske myndigheter, militær eller politi er i stand til å sikre eller beskytte den nigerianske befolkningen – verken kristne eller muslimer – og gi dem den sikkerheten de har krav på, sier hun.

I sosiale medier har noen nigerianere støttet en amerikansk intervensjon.

Responsen fra Nigerias president har vært å love en rask offensiv mot opprørsgrupper. Talspersonen til den nigerianske presidenten Daniel Bwala kalte Trumps innlegg en misforståelse som forhåpentligvis blir oppklart når lederne for de to landene møtes.

– Det foregår ikke noe folkemord mot kristne i Nigeria. Nasjonen står derimot overfor alvorlige sikkerhetsutfordringer som har rammet mennesker på tvers av alle trosretninger, inkludert kristne. 

Han understreket at enhver form for inngripen i landet må respektere landets suverenitet.