Tre tiltak for å styrke stipendordningen 

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Oline Sæther

Leder av Norsk Studentorganisasjon.

Jens Bartnes

Internasjonalt ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon.

Regjeringen har nå gjort det klart at de jobber med stipendordninger som skal dekke utgifter til skolepenger for 200 studenter fra land som mottar bistand. I Panorama omtaler førsteamanuensis Arnhild Leer-Helgesen ordningen som et veldig lite plaster på såret. Vi i NSO syns metaforen treffer godt, og har noen tanker om hva som må til for å gjøre plastret så sterkt og godt som mulig.

Lite solidarisk

Først og fremst er det viktig at stipendordningen dekker alle som har behov for det. Panorama og andre skriver at det vil dreie seg om 200 stipender årlig, og at ordningen vil rettes mot studenter fra det globale sør, hvilket er i tråd med hva NSO har foreslått. Utdanning bygger sterke demokratier og likestilte samfunn. Det er viktig at vi fortsetter å bidra til at alle skal ha lik mulighet til utdanning, spesielt i land der demokratiet har utfordrende forutsetninger.

Samtidig avgrenses ordningen til bare å gjelde masterstudenter, uten en klar begrunnelse for hvorfor bachelorstudenter ikke skal få mulighet til å søke på ordningen. Det er riktignok flere engelskspråklige masterstudier enn bachelorstudier i Norge, men bachelorstudenter burde likevel ha mulighet til å søke om stipend på lik linje med masterstudenter. Det fremstår som lite solidarisk å kun tilby stipend til de som allerede er godt i gang med en høyere utdanning.

200 er for lite

For det andre er det viktig at plasteret er stort nok. 200 stipender i året er alt for lite, når man ser på nedgangen i antall studenter fra de utsatte landene fra 2022-2023. Tall fra Khrono viser en nedgang fra rundt 1500 studenter i fjor, til 330 i år. Denne nedgangen skjer samtidig som alle piler viser at vi har stort behov for flere utdannede i Norge for å møte morgendagens kompetansebehov. De 200 stipendene er ikke nok, hverken til å sikre at mangfold i norske forelesningssaler, eller til at vi tar en stor nok del av vårt solidariske ansvar for å bidra til at alle skal ha lik mulighet til utdanning.

For det tredje er det viktig at plasteret brukes på såret det er tiltenkt. Det betyr at pengene må øremerkes til stipendordninger. Norske utdanningsinstitusjoner har en utfordrende økonomisk situasjon, og ønsket om ekstra midler er stort. Det må derfor være en klar forventning om at pengene som settes av til stipendordninger, brukes direkte til stipendordnigene.

Forventer mer

At regjeringen innfører stipendordninger har vært en forventning fra oss helt siden nyheten om skolepenger kom i fjor høst. Vi mener stipendene er det minste regjeringen kan gjøre for å forsøke og lege såret de har laget. Men vi forventer mer enn et bittelite plaster: Vi vil at stipendordningene skal være tilgjengelig for både bachelor- og masterstudenter, vi vil at finansieringen må være øremerka stipendordningen,og ikke minst må antallet trappes betydelig opp fra det varslede antallet på kun 200 stipender.