Etiopia holder valg, men millioner får ikke stemme
Afrikas nest mest folkerike land går til valg mandag. Men hele Etiopias Tigray-region og deler av Amhara-regionen er utelatt fra valget, som regjeringspartiet er ventet å vinne.
Etiopiere går til valgurnene for å velge ny nasjonalforsamling mandag, som igjen skal utpeke ny statsminister.
– Vi deltar symbolsk fordi loven sier at man ikke kan boikotte valg flere ganger på rad. Vi deltar hovedsakelig for å unngå å bli avregistrert, sier Merera Gurdina, som er en opposisjonspolitiker fra partiet Oromo Federalist Congress, til BBC.
Selv om mer enn 50 millioner velgere er registrert, tror han valget blir det minst konkurransepregede i Etiopias nyere historie.
Den sittende statsministeren og omstridte fredsprisvinneren Abiy Ahmed sitt Prosperity Party ligger an til å vinne rent flertall i den etiopiske nasjonalforsamlingen, ifølge BBC.
For å beholde regjeringsmakten må Abiys parti sikre seg minst 274 av de 547 setene i parlamentet. Klarer de det, får de beholde makten i fem år.
Valglokalene stenger mandag kveld, og resultatet er ventet om rundt ti dager, ifølge Africa News.
Tigray utelatt
Prosperity Party ble etablert i 2019, året etter at Abiy ble statsminister, som en etterfølger av den lengesittende regjeringskoalisjonen Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF).
EPRDF hadde da styrt Etiopia siden militærregimet falt i 1991. Og hovedendringen i 2019 var at Tigray People’s Liberation Front (TPLF), som lenge var dominerende i EPRDF, ikke ble med videre i det nye partiet.
Hele Tigray-regionen er også utelatt fra valget mandag, og det blir ikke stemmegivning i noen av Tigrays 38 valgkretser, ifølge BBC.
Regionen preges fortsatt av den brutale borgerkrigen mellom blant annet TPLF og Etiopias regjering fra 2020 til 2022.
Så mange som 380 000–600 000 sivile liv kan ha gått tapt i krigen, ifølge Ghent-universitetet i Belgias beregninger. Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo, som var Den afrikanske unions sjefsmekler i fredsprosessen, har sagt at det er snakk om 600 000 drepte. Utsulting og mangel på medisiner under blokaden i Nord-Etiopia under krigen var en hovedårsak til det høye dødstallet, men liv gikk også tapt på slagmarken.
Vold og uro i Amhara og Oromia
Det er også uro i andre deler av Etiopia, som i regionene Amhara og Oromia.
I landets Amhara-region har en milits tatt kontroll over store deler av landsbygda siden 2023.
Uroen gjør at det ikke vil bli avholdt valg i minst åtte av regionens 138 valgkretser, ifølge Reuters.
Lite pressedekning
Pressefriheten er strengt begrenset i Etiopia. Og BBC og andre internasjonale og nasjonale medier har ikke fått akkreditering til å dekke valget.
«Vi beklager å måtte informere om at Addis Standard ikke er i stand til å levere den valgdagsdekningen fra felt som vi hadde forberedt og planlagt å gjennomføre. Dette skjer etter det uberettigede tiltaket den etiopiske mediemyndigheten Ethiopian Media Authority (EMA) har rettet mot Addis Standard, gjennom kunngjøringen om tilbakekalling av registreringsbeviset vårt», skriver den etiopiske avisen Addis Standard mandag.
Les mer:
-
Etiopia ruller ut malariavaksine etter sykdomsøkning: – Historisk
-
Må Afrika sulte for å bli sett?
-
Nigus (19) håpet på et bedre liv i Saudi-Arabia, foreldrene tryglet ham om å ikke dra
-
Slik avslørte Solomon svindlerne
-
Må stanse nødhjelp til 650 000 kvinner og barn
-
Oppfordrer Norge til å trå til: – En ny Trump-periode er dårlige nyheter for verdens kvinner
-
Etiopias mange uvenner kan få følger for Den afrikanske union
-
Sult er ikke en naturkatastrofe, det er politikk. Derfor er også nødhjelpen det
-
Gode økonomiske utsikter i Afrika sør for Sahara
-
Kamper har drevet over 50.000 på flukt i Nord-Etiopia