Solomon Zewdie Zeweldemariam ved den norske ambassaden i Etiopia

Hacket e-posten til bistandsarbeider:

Slik avslørte Solomon svindlerne

Det var noe som skurret da Solomon Zewdie Zeweldemariam fikk en e-post fra Terje Hoel i Norwegian Forestry Group. Årvåkenhet fra saksbehandleren ved ambassaden i Addis Abeba forhindret millionsvindel av norske skogpenger.

Publisert

En hacket e-post-konto. En falsk faktura. Og en anmodning om å overføre penger til en ny bank-konto. Det var bestanddelene i et svindelforsøk mot Norges ambassade i mars i år.

Dersom ikke saksbehandleren ved ambassaden i Addis Abeba syntes det var noe rart med henvendelsen, kunne vel fire millioner bistandskroner havnet rett inn på svindlernes konto.

– Dette er første gang jeg har opplevd et svindelforsøk, sier Solomon Zewdie Zeweldemariam til Panorama.

Ny bank i Zagreb

14. mars, mens mange var på påskefjellet her hjemme, tikket det inn en e-post hos saksbehandleren ved ambassaden i Etiopia. Mailen var tilsynelatende fra Terje Hoel fra Norwegian Forestry Group (NFG), som har samarbeidet med ambassaden om et skogprosjekt nord i landet. Hoel var velkjent for de ansatte ved ambassaden. 

Samarbeidet med NFG var i sluttfasen med skogrestaureringsprosjektet i den Amhara-regionen, og Zewdie Zeweldemariam ventet på en sluttfaktura fra Terje Hoel.

– I e-posten sto det at NFG hadde gjort en endring i sine bankdetaljer, at beløpet på fakturaen skulle settes inn på en ny konto – i en bank i Zagreb, Kroatia.

– Dét ga ikke mening, så jeg gikk inn til min kollega på nabokontoret. Vi diskuterte faktisk om det kunne være svindel, men trodde jo ikke at det faktisk var det, sier han.

Tre dager før, 11. mars, hadde Hoel bedt ambassaden om å utbetale 4.341.576 kroner til skogprosjektet. Men i denne nye e-posten ba han altså om at pengene skulle utbetales til NFGs konto i en kroatisk bank, Ikke til kontoen i Norge, som ambassaden tidligere hadde utbetalt penger til. 

Selv om e-postadressen var Terje Hoels og selve utbetalingsanmodningen, som var et vedlegg i mailen, hadde samme brevpapir og samme ordlyd som fakturaen sendt tre dager før, fikk byttet av bankkonto Zewdie Zeweldemariam til å bli mistenksom. 

– Hvilken konto?

Saksbehandleren forklarer at det er klare rutiner for endring av bank-konto for utbetaling av norske bistandsmidler, at gjeldende bank må sende et notat om et eventuelt bytte. Han konfererte derfor med to kollegaer, og de ble enige om å følge prosedyren ved mistanke om svindel: ringe Hoel for å sjekke om han hadde sendt den nye fakturaen.

– Han hørtes overrasket ut da jeg ringte, og sa «hvilken konto?».

– Du kopierte til og med kollegaene dine inn, sa jeg, men han sa «nei, jeg har ikke sendt deg noen faktura i dag».

Da saksbehandleren så på fakturaen på ny, skjønte han at det var svindel.

– Hvis du bare skanner fakturaen raskt, ser alt helt riktig ut. Men om man ser nærmere etter, ser man at det er svindel. Da skjønte jeg at noen hadde forsøkt å ta pengene, forklarer Zewdie Zeweldemariam.

Han forteller at han tok kontakt med sjefen for alt norsk utviklingssamarbeid ved ambassaden, at til og med ambassadøren ble koblet på.

– Vi satte oss ned sammen og skrev en e-post, der vi beskrev situasjonen til kontrollenheten i Oslo, sier han.

– Var det en god følelse, at du hadde avdekket en svindel?

– Ja, selvfølgelig. Om de hadde klart å svindle til seg pengene, hadde det vært en katastrofe for meg som tilskuddsforvalter. All svindel er umoralsk. Men når noen forsøker å stjele bistandspenger, gitt av regjeringen i Norge til folket i Etiopia, gjør det meg bare trist, sier han.

– Pustet lettet ut

Terje Hoel, daglig leder i Norwegian Forestry Group.

På telefon, forteller Terje Hoel forteller at Norwegian Forestry Group egentlig har et sikkert system, med to-stegs-verifisering.

– Men jeg har vært ute en vinterdag før, så jeg tenkte vel egentlig hacking med en gang Solomon fortalte hva han hadde mottatt. Men jeg er ganske forsiktig på nett, så jeg ble overrasket over at dette kunne skje, sier Hoel til Panorama. 

Han forteller at han har fått oversendt den gjeldende fakturaen i ettertid, og forklarer at svindlerne hadde gått inn på pdf´n og endret på bankdetaljene.

– Umiddelbart etter samtalen med Solomon, tok jeg kontakt med bedriften som har ansvaret for vår IKT-sikkerhet. De skjønte fort hva dette dreide seg om, og iverksatte tiltak. Det var noen som hadde vært inne i min konto og hentet ut detaljene, sier han.

– Så svindlerne har overtatt kontoen din, manipulert en faktura og sendt den på ny?

– Ja. Det er selvfølgelig ikke noe moro. Vi driver ikke med noe som er spesielt hemmelig her, men vi håndterer relativt store beløp, så jeg må si jeg pustet lettet ut da jeg fikk beskjed om at svindelen var avverget, sier Hoel. 

Han forteller at NFGs skogrestaureringsprosjekt i Amhara, er i et høyrisiko-område.

– Dette er et område der folk er fattige, der mange lever fra hånd til munn, og der det ikke er overskudd til å hensynta de langsiktige konsekvensene av det de gjør. Vi prøver å få økt økonomisk aktivitet og å få lokalbefolkningen til å bruke skogen mindre, eller i hvert fall på en mer bærekraftig måte. De bruker skogen til brensel og de har en del kyr som beiter i skogen, og dette fører til overforbruk og forringelse av skogen.

Men vi knytter ikke svindelen til konflikten i Amhara, sier Hoel.

Svindelforsøket er anmeldt

Klima og miljødepartmentet (KLD) har anmeldt svindelforsøket til politiet i Norge. Økokrim har gikk beskjed om at de ikke har kapasitet til å prioritere saken, men Oslo politidistrikt har igangsatt etterforskning.  

Det er Einar Døssland, som er kontrolldirektør i KLD, fornøyd med.  

– Klima og miljødepartementet er glade for at Oslo politidistrikt har iverksatt etterforskning av departementets politianmeldelse. Det er viktig at vi sammen med politiet gjør det vi kan for å forhindre og oppklare forsøk på økonomisk kriminalitet av denne kategori, sier han til Panorama. 

Døssland understreker at selv om det kan være vanskelig å finne og domfelle personene som står bak denne form for bedragerier, er det viktig å ta lærdom og dele informasjon for at bedragerne ikke skal lykkes hos andre. 

– Oppklarende arbeid er tross alt det mest effektive forebyggende tiltaket vi har, sier han.

Powered by Labrador CMS