En ugandisk transperson så på direktesendingen der parlamentet først vedtok anti-homofililoven 21. mars. I dag vedtok landets president en revidert versjon av loven. Nå frykter mange av landets lhbtiq+-personer det verste og gjemmer seg i hemmelige «safe houses».
En ugandisk transperson så på direktesendingen der parlamentet først vedtok anti-homofililoven 21. mars. I dag vedtok landets president en revidert versjon av loven. Nå frykter mange av landets lhbtiq+-personer det verste og gjemmer seg i hemmelige «safe houses».

Meninger:

Kutt i Uganda-bistanden er ikke veien å gå

Når skal Norge avslutte kjærlighetsforholdet til Ugandas diktatoriske regime? spør Tor-Hugne Olsen, som mener norsk bistand til Uganda bør revurderes nå som landet er i gang med å innføre en kontroversiell antihomolov. Men det er faktisk nettopp nå det er nødvendig å opprettholde bistandsstøtten, spesielt til sivilsamfunnsorganisasjoner.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

På torsdag deltok Digni i debatten «Backlash against rights – how can we respond?» på Litteraturhuset i Oslo. Bakteppet var den nye antihomoloven vedtatt av det ugandiske parlamentet 2. mai.

I dag ble det kjent at president Museveni godkjenner anti-homoloven.

Loven innebærer strengere straffer for lhbtiq-personer. Personer som utfører «grove homofile handlinger», som å ha sex med en hivpositiv, risikerer dødsstraff, og å «promotere homofili» kan føre til opp mot 20 år i fengsel.

Loven er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, slik som retten til liv og til ytrings-, forsamlings og organisasjonsfrihet. Norge må derfor sende tydelige signaler til ugandiske myndigheter om at de tar sterkt avstand fra den.

Det er en dårlig skjult hemmelighet at denne loven er et politisk grep fra den stadige mer upopulære president Museveni for å avlede offentlig oppmerksomhet fra hans autoritære og dårlige lederskap. Under hans regime opplever nå millioner av ugandere økende fattigdom og menneskerettighetsbrudd.

Bistandskutt?

Når skal Norge avslutte kjærlighetsforholdet til Ugandas diktatoriske regime? spør Tor-Hugne Olsen i sin kronikk i Panorama 21 april.

Også Silje Hjemdal i Frp mener, i likhet med Olsen, at man må stille strengere krav til Uganda og hevder at bistandskutt vil være det viktigste pressmiddelet for å stoppe loven.

De har rett i at loven kan ha en dominoeffekt ved å legitimere denne typen lovverk i andre land, og enkelte parlamentarikere i nabolandene Kenya og Tanzania har nå oppfordret til lignende lovverk.

Ytrings- og organisasjonsfriheten står i fare for å bli ytterligere innskrenket i disse landene. I Kenya mobiliserer president William Ruto offentlig motstand mot en høyesterettsavgjørelse som tillater The National Gay and Lesbian Human Rights Commission (NGLHRC) å registrere seg som en ikke-statlig organisasjon.

Samtidig mener Digni at Olsen og Hjemdals resonnement blir for enkelt. Det meste av norsk bistand til Uganda går gjennom multilaterale organisasjoner eller sivilt samfunn, ikke til ugandiske myndigheter.

Sivilsamfunnsorganisasjoner i Uganda er under sterkt press og deres spillerom blir stadig mer innskrenket. Det er jo nettopp nå det vil være nødvendig å opprettholde bistandsstøtten, spesielt til sivilsamfunnsorganisasjoner i Uganda.

Norsk bistand til Uganda går blant annet til helse og utdanningsprosjekter, matsikkerhetsprosjekter og kvinners rettigheter. Dignis medlemsorganisasjoner og partnere jobber helhetlig for å forbedre helse, miljø, matsikkerhet, ernæring og inntekt for fattige husholdninger og lokalsamfunn. Det er de aller mest sårbare som rammes dersom Norge kutter i bistanden.

Skeive-organisasjoner vil ikke ha bistandskutt

Utviklingsminister Tvinnereim poengterer at representanter for skeive i Uganda ikke vil at bistanden skal kuttes fordi det vil ramme de gruppene som nå trenger det aller mest.

Representantene hevder også at bistandskutt kan gjøre det enda farligere å leve som homofil i Uganda, hvis de nå får skylden for at Vesten kutter bistand.

Hatkriminalitet mot homofile er et omfattende problem i Uganda, som også har økt den siste tiden som følge av lovforslaget i parlamentet. Kutt i bistand kan også bli fremstilt som et imperialistisk grep fra Vesten om å påtvinge sine verder på Uganda.

Det blir for drastisk å ta noen avgjørelser i forhold til norsk bistand nå. Loven kan fortsatt bli annullert i grunnlovsdomstolen. Det var dette som skjedde i 2014 da en lignende lov først ble signert, men senere annullert. Norge gjennomførte bistandskutt en kort periode i 2014. Dette fikk imidlertid en rekke negative konsekvenser. Dette var bistand som skulle gått til sårbare grupper og kuttet førte til voldsomme reaksjoner i landet. Lhbtiq-personer ble spesielt utsatt, siden de fikk skylden for bistandskuttet.

Det er viktig å huske på at Norge og Vesten ikke har like store forhandlingsmuligheter nå som Russland og Kina har kommet mer på banen de siste årene. Bistandskutt vil ikke nødvendigvis føre til reversering av loven nå som Museveni har andre allierte.

Den nye antihomoloven strider mot menneskerettighetskonvensjonene Uganda har forpliktet seg til og norske myndigheter må finne måter å kommunisere til ugandiske myndigheter at de fordømmer en slik lov. Samtidig kan ikke straffetiltak og bistandskutt mot Uganda gjøres basert på Norges markeringsbehov. Det vil gjøre vondt verre for de mest sårbare i Uganda.

Powered by Labrador CMS