Meninger:
Kongo-saken viser at det er naivt med en nullvisjon for korrupsjon
Om vi skal fortsette å drive bistand i konfliktfylte land, er det naivt med en nullvisjon for svindel og korrupsjon. Men hvordan vi håndterer det og deler erfaringer, er essensielt. Her har vi noe å lære av GiveDirectlys åpenhet om det som skjedde i DR Kongo.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Daglig leder i Gi Effektivt
Organisasjonen GiveDirectly, som driver storskala kontantbistands-programmer til verdens fattigste, rapporterte nylig at de har blitt utsatt for svindel.
Til tross for at GiveDirectly har strenge kontrollrutiner for å sikre at midlene når ut dit de skal, og egne systemer for å lete etter og kontrollere avvik, ble de utsatt for en systematisk svindel fra egne ansatte i DR Kongo.
Hvordan kunne det skje?
Det er svært farlig å reise i deler av DR Kongo, og GiveDirectly ville ikke sette menneskene de hjalp, i unødvendig fare. Det var bakgrunnen for at organisasjonen i fjor gjorde et unntak fra en kontrollrutine, ifølge organisasjonen.
Den vanlige rutinen var at mottakere av kontantoverføringer måtte registrere sim-kortene sine, som de mottar overføringene på, hos en uavhengig mobilbankleverandør. Men fordi leverandøren var langt unna, ble et unntak gjort der sim-kortene i stedet ble delt ut og registrert lokalt av GiveDirectlys ansatte.
Dette unntaket ble dessverre utnyttet. Flere GiveDirectly-ansatte skal angivelig ha benyttet muligheten til å ta de registrerte sim-kortene selv, og gi andre sim-kort til de egentlige mottakerne. I tillegg skal de ha konspirert de med andre ansatte i GiveDirectly som hadde som oppgave å kontrollere dem.
Korrupsjon og svindel er dessverre en utfordring (også) i bistanden. Men er dette en grunn til å ikke gi bistand? Nei. Er dette grunn til å holde seg unna sårbare land med spesielt stor fare for korrupsjon? Nei. Er dette en grunn til å ikke støtte GiveDirectly? Nei.
Ble oppdaget
Etter seks måneder ble svindelen likevel oppdaget av GiveDirectlys egne systemer. Utbetalingene ble dermed stoppet, og berørte parter informert.
Ifølge GiveDirectly har omtrent 900 000 dollar, om lag ti millioner kroner, gått tapt. Og 1700 familier er rammet – noe som er en stor tragedie for de som lever i ekstrem fattigdom. GiveDirectly er også en av bistandsorganisasjonene vi i Gi Effektivt anbefaler at nordmenn gir penger til, og vi tar selvsagt denne saken på største alvor.
Derfor bør man fortsette å gi bistand
Korrupsjon og svindel er dessverre en utfordring (også) i bistanden.
Men er dette en grunn til å ikke gi bistand? Nei. Er dette grunn til å holde seg unna sårbare land med spesielt stor fare for korrupsjon? Nei. Er dette en grunn til å ikke støtte GiveDirectly? Nei. Disse svarene begrunner vi som følger:
1) Nesten all bistand når frem
I det store bildet utgjør tapene i bistanden, selv i konfliktfylte land, en svært liten andel av det som gis. Oxfams tidligere leder for arbeid mot svindel estimerer at tapet til svindel i bistandssektoren gjennomsnittlig er 2–5 prosent av organisasjonenes inntekt.
I GiveDirectly sitt tilfelle er tilsvarende tall kun 1,1 prosent selv i 2022, som også er betydelig høyere enn tidligere år. Det er trolig på grunn av strenge kontrollrutiner og at mobile pengeoverføringer normalt er en sikker og effektiv måte å distribuere ressurser på.
2) Bistand kan være effektiv selv i sårbare land
Blant annet fordi bistanden virker og har virket, har mange av verdens tidligere lavinntektsland kommet seg ut av ekstrem fattigdom og blitt mellominntektsland. Men ikke alle, og spesielt ikke de som har svake og sårbare institusjoner, korrupsjon og konflikt.
Dette er likevel en gruppe land hvor bistanden, når den virker – som stort sett er tilfellet – kan ha ekstremt høy effekt.
Tiltak, som vaksiner, vitamintilskudd og myggnett mot malaria, kan redde liv på ekstremt kostnadseffektivt vis. Vi bør derfor ikke la små tap til svindel og korrupsjon skremme oss fra å forsøke å gjøre mest mulig godt også her.
3) Ikke skyt budbringeren
GiveDirectly er langt over gjennomsnittlig åpne og har etter vår mening hatt en forbilledlig kommunikasjon og dialog med sine givere i denne saken.
For det første satte de umiddelbart i gang en granskning av situasjonen for å lære hva som gikk galt, og innførte tiltak som gjør det umulig å gjøre den samme svindelen igjen. Videre innrømmer og beklager de sine egne feil i et åpent og detaljert blogginnlegg, og sier de i fremtiden ikke vil gjøre unntak i rutinene igjen uten ekstra kontrolltiltak.
De vil også sikre at alle de fattige som skulle fått pengeoverføringer, nå mottar pengene, og gjør sitt beste for å få tilbake så mye som mulig av pengene som gikk tapt.
Hva kan vi lære?
Radikal åpenhet, ikke bare om suksesser, men også om feil, er noe vi ønsker mer av i bistanden, både for økt læring og tillit. GiveDirectly håper andre bistandsorganisasjoner i DR Kongo og andre land kan lære av deres erfaringer og feil. De vil også fortsette å publisere tapsstatistikk og historier om når penger blir tapt, slik de også usensurert publiserer tilbakemeldinger fra dem de hjelper.
Åpenhet om feil gir muligens bistandskritikere blod på tann, men i møte med fakta vil de over tid måtte erkjenne at mesteparten av bistanden tross alt når frem, og gjør en meningsfull forskjell i mange menneskers liv.
Om radikal åpenhet ble den nye standarden, ville det bli mindre kostbart for den enkelte organisasjon å dele når noe går feil. Over tid ville avisene kanskje slutte å bruke store overskrifter om hva som gikk galt, uten å samtidig gjøre det tydelig at enda mer går rett.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.