Skjevfordeling av nødhjelp i fjor:
Ga seks ganger så mye til hver ukrainer som til hver kongoleser
Det internasjonale samfunnet ga i fjor rundt 2400 kroner i nødhjelp til hver hjelpetrengende ukrainer. Det er omtrent seks ganger så mye som Norge og andre giverland ga til hver kongoleser i nød.
Publisert
Oppdatert
Krigen i Ukraina har dominert nyhetsbildet siden Russland invaderte nabolandet i fjor. Millioner av ukrainere har flyktet hjemmefra og de menneskelige lidelsene er store.
Sympatien i andre land har også vært stor, og verdenssamfunnet har mobilisert enorme ressurser til befolkningen i landet. Tall fra FN viser at giverlandene ga rundt 42,5 milliarder kroner i nødhjelp til vel 17 millioner ukrainerne som i 2022.
Langsiktig bistand kommer i tillegg.
– Må vise samme solidaritet
Samtidig fikk millioner av hjelpetrengende mennesker i andre deler av verden mindre hjelp, og FNs appeller om å mobilisere nødhjelp ble i langt mindre grad lyttet til.
For eksempel ga giverlandene rundt 10,8 milliarder kroner til de rundt 27 millioner kongoleserne som trengte nødhjelp i fjor. Det er rundt 400 kroner per hode, mens det ble gitt rundt 2400 per hode i Ukraina.
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, mener Ukraina-krigen har vist at verdenssamfunnet kan mobilisere enorme ressurser raskt når det finnes politisk vilje.
– Den sterke mobiliseringen for Ukraina har vist hva verden evner å stille opp med for mennesker i nød. De politiske beslutningene har kommet raskt, grensene er holdt åpne, bevilgningene har vært rause og mediedekningen bred. Makthavere må vise den samme solidariteten overfor mennesker som er rammet av kriser i land som Burkina Faso og DR Kongo, sier han.
Burkina Faso mest oversett
Flyktninghjelpens lager hvert år en lise over de meste neglisjerte fluktkrisene i verden. Årets liste er basert på tre kriterier:
- manglende finansiering av nødhjelpsarbeidet
- manglende medieoppmerksomhet
- mangel på internasjonale politiske og diplomatiske initiativer
Burkina Faso har den lite misunnelsesverdige førsteplassen på årets liste. Situasjonen i det afrikanske landet har forverret seg raskt i løpet av de siste fem årene. Landet er herjet av vært herjet av et opprør ledet av ytterliggående islamister med bånd til al-Qaida og IS. Mer enn to millioner mennesker er tvunget på flukt og nesten en fjerdedel av befolkningen har behov for nødhjelp. I fjor høst gjennomførte militæret et kupp, men den nåværende juntaen har foreløpig ikke greid å slå opprørerne tilbake. Opprørerne kontrollerer i dag anslagsvis 40 prosent av landet.
Nummer to på lista er Den demokratiske republikken Kongo. Landet midt i Afrika er preget av fattigdom og konflikt. 27 millioner mennesker i Kongo, hver tredje innbygger og flere enn noensinne, går sultne, ifølge Flyktninghjelpen. Ved årsskiftet var det 5,7 millioner internt fordrevne i landet, og ytterligere 1,3 millioner hadde søkt tilflukt i andre land.
Til tross for den historiske fredsavtalen for seks år siden, mener Flyktninghjelpen krisen i Colombia er verdens tredje mest forsømte. Landet ble i fjor rammet av tre kriser samtidig, noe som forverret den humanitære situasjonen betraktelig: Flere væpnede konflikter internt, en pågående flyktning- og migrantstrøm fra nabolandet Venezuela og flere hendelser med ødeleggende ekstremvær.
De neste landene på Flyktninghjelpens
kriseliste er Sudan, Venezuela, Burundi, Mali, Kamerun, El Salvador og Etiopia.
Krisen i Ukraina fikk altså over 42 milliarder i nødhjelp, det er mer enn de ti landene på Flyktninghjelpens liste fikk til sammen.
De rundt 96 millioner menneskene som til sammen er på flukt i disse ti landene fikk i snitt rundt 580 kroner per hode i nødhjelp.
Mens ukrainerne altså fikk rundt 2400 kroner per hode.
– Må dele ansvaret
Jan Egeland er bekymret over at omdisponering av bistandsmidler og økt oppmerksomhet til krisen i Ukraina har gått på bekostning av noen av verdens mest sårbare mennesker.
– Verden har sviktet de aller mest sårbare, men dette kan vi gjøre noe med. Livene til millioner av mennesker som lider i stillhet kan bedres dersom ressurser fordeles basert på behov og ikke geopolitiske interesser og medienes prioriteringer, sier Egeland.
I fjor var gapet mellom nødhjelpsbehovet internasjonalt og tilgjengelige ressurser på rundt 240 milliarder kroner.
– Dette er en enorm sum penger, men ikke mer enn det europeere bruker på iskrem på et år. Giverlandene må øke støtten og nye giverland må også bli med og ta sin del av ansvaret, sier Egeland.
