Krise rammer mat til flyktninger

 – Dette er særlig dramatisk for ernæringssituasjonen, sier Vest-Saharas helseminister Muhammed Lamin Deddi, på besøk i Norge.

Et økonomisk paralysert Sør-Europa har ikke lenger råd til å hjelpe. Befolkningen i de fire saharawiske flyktningleirene i Algerie har vært helt avhengig av forsyninger med mat, medisiner, sanitært utstyr og annet, i snart fire tiår. Nå strammer det seg altså til, noe som får alvorlige følger for en hardt prøvet befolkning.

– En betydelig del av støtten fra frivillige spanske organisasjoner har nå stoppet opp. Dette har vært et svært vanskelig år, og neste år vil bli enda verre, sier helseministeren. Han ber nå skandinaviske myndigheter om hjelp.

Vest-Sahara mottar nødhjelp fra FN og EU. Dette er ifølge Deddi akkurat nok til å holde befolkningen i live. I tillegg har altså en rekke organisasjoner, især i Spania, og også Italia, tradisjonelt bidratt sterkt med forsyninger.

FN-svakhet

– Når hjelpen minker, vet vi erfaringsmessig at feil- og underernæringen øker, sier ernæringsekspert Ingrid Barikmo. Hun forklarer videre at matforsyningene fra FNs matvareprogram til leirene, er satt sammen på en måte som kan føre til alvorlig feilernæring i befolkningen.

– Det ble krisestemning da vi fant ut av dette, sier Barikmo. Undersøkelser viser at 93 prosent av barna i leirene har et uakseptabelt kosthold.

Barikmo deltar i et forskningsprosjekt som blant annet skal foreslå et riktig sammensatt matvareprogram for flyktningene. Som et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og Kirkens Nødhjelp, besøker hun de fire flyktningleirene opptil tre ganger årlig.

– Hva er med dette den største helseutfordringen i leirene?

– Anemi, særlig blant barn og gravide kvinner. Struma er også svært utbredt, som følge av høy konsentrasjon av jod i omgivelsene. Innbyggerne får det i seg blant annet via vann og lokal melk, forklarer Barikmo.

Kronisk underernæring, der befolkningen ikke vokser opp til sitt potensial, har blitt mer og mer vanlig. Barikmo anslår nå at 15 prosent av kvinnene, og over 30 prosent av barna, er kronisk underernærte.

– Underernæringen gir store problemer når kvinnen skal føde. Og det blir langt verre dersom hun i tillegg er anemisk, da orker hun ikke å presse. Det blir stadig mindre legehjelp i leirene, sier Barikmo.

Den spanske krisen

Det spanske sivilsamfunnet har årlig gitt opptil seks større hjelpesendinger til leirene. I år ble det kuttet ned til én. En organisasjon med base i Madrid har i en årrekke gitt drøyt halvannen million norske kroner i form av medisiner. Nå er det helt slutt.

Tre måneder i året har tusenvis av barn fra leirene dratt på «fredsferie» til Spania, der de har blitt innlosjert hos vertsfamilier. På denne måten har de fått fri fra den verste sommerheten i leirene, samtidig som de har blitt gitt ordentlig helsetilsyn og fått ernæringsrik mat. Dette programmet er halvert bare i år.

Flyktningleirene har mistet bistand i form av både veterinær og øyelege.

– Spanjoler har dårlig samvittighet for det saharawiske folket og deres historie, noe som har gitt seg utslag i et voldsomt engasjement. Det bor også mange saharawiere i Spania, som har sendt penger hjem til flyktningleirene. Dette viktige bidraget er nesten borte nå, med finanskrise og arbeidsledighet, forteller Erik Hagen, daglig leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara.

Etterlyser dugnad

– Saharawiene er helt avhengige av bistand. Dette er uforskyldt så lenge det internasjonale samfunnet ikke har klart å løse konflikten, sier Hagen. Sammen med helseministeren i Vest-Sahara, etterlyser han nå en dugnad hvor alle stater som har økonomisk mulighet, bidrar.

Kirkens Nødhjelp bidrar med 3,5 millioner kroner i året, som finansierer blant annet fersk mat til sykehusene. I tillegg har Utenriksdepartementet de siste årene støttet minerydding og FNs tillitsskapende arbeid mellom Marokko og saharawienes frigjøringsbevegelse. Det norskstøttete FN-arbeidet har fraktet folk mellom flyktningleirene i Algerie og det okkuperte området i et charterfly – sånn de kan besøke hverandre. Totalt har bistanden de siste årene ligget på rundt 12 millioner kroner.

– Bør norske myndigheter gi mer?

– Det vil være bra om de følger opp funnene i forskningen til ernæringseksperten, som viser under- og feilernæring hos befolkningen, sier Hagen.

Under sitt besøk i Oslo har helseminister Muhammed Lamin Deddi blant annet vært i møte med Utenriksdepartementet, og representanter på Stortinget.

– Det har vært veldig bra, understreker Deddi, som først besøkte Sverige. Videre reiser han til Danmark.

Makrell-paradokset

Det er svært lite tilgang på de viktige Omega 3-fettsyrene i leirene. Erik Hagen forteller at innbyggerne i leirene mottar en boks makrell annenhver måned, som skal dekke dette behovet.

– Makrellen er fra Kina og er finansiert av svenske Sida. Det ironiske her er at mange av menneskene tidligere levde av fiske. Så ble de kastet på flukt fra sitt eget land, mens andre nasjoner nå samarbeider med marokkanske myndigheter for å dra nytte av de store fiskeressursene.

 - Bryter folkeretten

Hagen mener videre det er opplagt at EU, og flere land, bryter Folkeretten ved å handle med Marokko, inkludert Vest-Sahara. Norge har også handelsavtaler med Marokko, men dette inkluderer ikke de okkuperte områdene.

– EU er splittet i to, der Nord-Europa forfekter respekt for folkeretten, mens sør vil ha handel med Marokko, inkludert i Vest-Sahara. Til tross for at Spania har et stort Vest-Sahara-engasjement, så vil spanske myndigheter gjøre handel i de Marokko-annekterte områdene.

Støttekomiteen for Vest-Sahara var i fjor med på å stoppe en fiskeriavtale mellom EU og Marokko, som inkluderte farvannene utenfor Vest-Sahara.

– Det var en seier, midt i alle de dystre framtidsutsiktene, fastslår Hagen.