Afrika kaller
Marianne Gullestad: ”Misjonsbilder. Bidrag til norsk selvforståelse.” Universitetsforlaget, 2007
Fra 1920 åra kom det en strøm av misjonsblader og bilder fra Nord-Kamerun til Norge. Bildene bidro til at de her hjemme skapte seg noen forestillinger om hvordan menneskene som trengte deres hjelp så ut, og dette mobiliserte til mange dugnadsøkter i misjonsforeningene. Jesus skulle ut til alt folket.
Flere av disse bildene og fotografiene ble heldigvis tatt vare på av Det Norske Misjonsselskap, som nå har gitt det historiske materialet tilbake til Kamerun. Sosialantropolog Marianne Gullestad har med utgangspunkt i dette materialet skrevet en tungvekter av en fagbok - "Misjonsbilder". Som undertittel har hun satt "Bidrag til norsk selvforståelse". Og der rører hun kanskje ved noe som fortsatt har en plass i utviklingspolitikken: Den bidrar til vår egen selvforståelse som de gode hjelpere.
Misjonærene var gode på å selge sitt glade budskap - hjemme i Norge. De hadde med lysbildeprogrammer og fargefilmer rundt i by og bygd. Blader med oppbyggelige historier om livet på misjonsmarken og hedningenes behov for frelse mobiliserte folk til å interessere seg for folk som bodde så langt borte. Grunnlaget ble lagt for "givergleden" - en egenskap som fortsatt synes å ha grobunn blant folk.
Når afrikanerne på bildene strekker hendene mot det kristne lys, ga det forestillingen om at de ønsket misjonærene velkommen. Og de kom. Kanskje møtte de veggen der blant de fremmede. Frelsen ble ikke mottatt med samme takknemmelighet som hjemme. Ordet satt så å si langt inne.
Men de som leter i misjonsbladene og bildene får et annet budskap - det optimistiske. Hjelpen hjelper. De hjemme skulle ikke miste motet og entusiasmen.
Dette er som sagt et solid stykke faglitteratur, og så absolutt ingen harselas med misjonsmiljøet. Når det kan være interessant for folk også utenfor sosialantropologenes arena er det fordi misjonsmarken er en del av vår egen kulturarv som fortjener en plass i historien. Boka har dessuten en masse bilder - de samme som misjonærene sendte hjem.
Og så er det nesten litt underlig hvor ofte leseren må konstatere at noen tanker fra misjonærene fortsatt er høyst levende blant oss: Vi skal hjelpe verden.