Milliardstøtte via USA-baserte aktører, klart mest til klima
Støtten til amerikanske aktører fra det norske bistandsbudsjettet er på milliardnivå og har økt betydelig gjennom flere år, viser en gjennomgang Panorama har gjort av støtten. Over 100 forskningsinstitusjoner, tenketanker og andre aktører har mottatt støtte.
Publisert
Sist oppdatert
Mens mediefokuset i disse dager – i kjølvannet av Rød-Larsen og IPI-saken – er på Utenriksdepartementet, er det Klima- og miljødepartementet som står for de store bistandssummene til amerikanske aktører de siste ti årene, viser gjennomgangen.
Rundt to tredeler av midlene (til sammen 5,6 milliarder kroner) har gått til slike aktører – med et mål om å støtte opp om klima, skog og miljø. Fire av de seks største mottakerne er forskningsinstitusjoner og organisasjoner som arbeider med ulike grønne formål, blant annet prosjekter i regnskogland.
Panoramas undersøkelse av bevilgningene til USA-baserte aktører – herunder forskningsinstitusjoner, tenketanker, ikke-statlige organisasjoner, universiteter og konsulentselskaper – kommer drøyt 13 år etter at Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref) laget en lignende undersøkelse for Utenriksdepartementet i 2012.
Den gang fant Noref ut at 250 millioner kroner hadde gått til USA-baserte aktører i 2010. Siden den gang har hverken UD eller KLD etterspurt løpende oversikter over «USA-støtten».
En het sak på Stortinget
Omfanget av norsk bistand gitt til tenketanker og forskningsinstitusjoner er for tida en het potet i det politiske miljøet. Det er blant de 29 spørsmålene Stortingets kontrollkomité ønsker svar på fra Utenriksdepartementet forut for åpne høringer. Fristen som opprinnelig var 24. februar, er nå utsatt fordi UD trenger mer tid til å svare.
«Hvilke rutiner har UD for bakgrunnssjekk av organisasjoner, tenketanker og institutter som UD samarbeider med eller som mottar støtte, særlig når det gjelder ledelse, styre og sentrale donorer?», lyder ett av spørsmålene.
«Er alle avtaler, tilskudd og samarbeidsformer med slike institusjoner offentlig tilgjengelige på en måte som gjør reell demokratisk kontroll mulig?», er et annet.
Rød-Larsens tenketank
Bakgrunnen for Stortingets bekymring er blant annet støtten som ble gitt til forskningsinstitusjonen International Peace Institute, som i flere år var ledet av eks-statsråden og forskeren Terje Rød-Larsen. Støtten var til sammen på rundt 130 millioner kroner fra 1997 til 2018.
– Støtten hadde null effekt for fattige land, uttalte tidligere FN-ambassadør Morten Wetland i et intervju med Panorama denne uka, mens andre intervjuede – som forsker og tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson – var mindre kategoriske.
Både Frp og Rødt har den siste tida stilt spørsmål til utenriksministeren om den norske støtten til internasjonale forskningsinstitusjoner og tenketanker.
Det politiske fokuset på temaet foran Stortingets høringer ligger også bak Panoramas egen undersøkelse av de amerikansk-støttede aktørene.
Nesten én milliard via USA-aktører
Her er hovedfunnene fra Panorama og AI Journalism Resource Center/OsloMet sin gransking av bistandsstatistikken:
- Til sammen gikk minst 960 millioner kroner via USA-baserte mottakere i 2024.
- I nominelle tall er totalbeløpet nesten firedoblet på 15 år. Justert for norsk inflasjon i 15-årsperioden (2010-2024) – på om lag 40 prosent – er økningen på rundt 175 prosent.
- Økningen skyldes i stor grad økende bistand via Klima- og miljødepartementets internasjonale klima- og skogsatsing.
- Over 100 ulike USA-baserte aktører har mottatt støtte - se vår liste her.
- De siste ti årene utgjør rene tankesmier (som Brookings og Carnegie) og konsulentselskaper en ganske liten andel av «USA-bistanden» sammenlignet med ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitusjoner.
- Å skille mellom hva som er en ikke-statlig organisasjon, en forskningsinstitusjon og en tankesmie og et konsulentselskap er imidlertid svært vanskelig.
- Større bevilgninger i enkeltår, slik som støtte til klimakvote-organisasjonen Emergent Forest Finance Accelerator og forsknings- og klimastiftelsen ClimateWorks Foundation i 2023 og 2024 påvirker totalsummene i stor grad.
- Bevilgningene til amerikanske aktører statistikkføres ofte som bilateral bistand til enkeltland eller regioner.
- Som andel av bistandsbudsjettet har støtten som går via USA-baserte aktører økt fra rundt én prosent i 2010 til 1,75 prosent i 2024.
Moxnes: – Et vanvittig omfang
– Omfanget av denne pengestøtten via amerikanske aktører er helt vanvittig. Selvsagt kan det være enkeltprosjekter som er bra, men Utenriksdepartementet har stilt seg på en slik måte at det er umulig både for folkevalgte og norske skattebetalere å holde oversikt over dette, sier stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fra Rødt i en kommentar til Panoramas gransking.
Han er kritisk til at bistandspenger er blitt brukt på å skaffe norske diplomater og politikere møtearenaer og tilgang til amerikanske utenriks- og sikkerhetspolitiske miljøer – et poeng som har vært fremme i diskusjonen om tenketankene.
– Hvis dette er målet med bevilgninger, så foreslår jeg heller at det settes av en egen pott til dette på departementets budsjett, som ikke tas fra bistand, sier Moxnes – som understreker at Rødt uansett neppe vil støtte en slik bevilgning.
Rundt 5,6 milliarder kroner på ti år
Samlet for tiårsperioden 2015 til 2024 har Norge gitt bistand tilsvarende 5,6 milliarder kroner (nominelt) gjennom USA-baserte aktører.
De fleste av de største aktørene er alle sammen aktive innen både forskning, analyse, rapportskriving og påvirkningsarbeid – samt konkrete prosjekter til fordel for utviklingsland.
Øverst på listen (2015-2024) finner vi forskningsinstitusjonen World Resources Institute som er overlegent mye større enn andre mottakere av norsk støtte. Hele 1,4 milliarder kroner (nominelt) har gått via denne USA-baserte instituttet for milljøforskning.
På plassene deretter følger klimakvote-aktøren Emergent Forest Finance Accelerator, stiftelsen ClimateWorks Foundation, miljøorganisasjonen Conservation International, helsesatsingen Clinton Health Access Initiative og samvirke- og landbruksorganisasjonen The Cooperative League of the USA.
De største USA-baserte støttemottakerne 2015-2024:
- WRI - World Resources Institute (1,4 milliarder kroner),
- Emergent Forest Finance Accelerator (610 mill. kr)
- ClimateWorks Foundation (417 mill. kr),
- Conservation International (258 mill.kr.),
- CHAI - Clinton Health Access Initiative (233 mill. kr)
- CLUSA - The Cooperative League of the USA (179 mill. kr.).
Uklare definisjoner og skillelinjer
Panoramas undersøkelse klarer imidlertid ikke å fastslå hvor stor andel av støtten til disse som har gått til forskning, analyse, rapporter, møter og konferanser og hvor mye som har gått til prosjekter med resultater «i felt» i utviklingsland.
Blant prosjektene i regi av World Resources Institute (WRI) er støtte til regnskoglandet Guyanas REDD+-program for skogsektoren og landets «inntreden i en markedsbasert mekanisme for karbontjenester i skogen».
Et annet WRI-prosjekt tar sikte på å støtte delstatsmyndighetene i to delstater i Amazonas i Brasil med å utvikle retningslinjer for restaurering av forringede områder, herunder skogbruk, økosystemtjenester og matproduksjon for lokale bønder. Dette arbeidet skulle samtidig kombineres med forskning.
«En ledende, internasjonal kunnskapsaktør»
«World Resources Institute (WRI) har fått støtte fordi instituttet er en ledende, internasjonal kunnskapsaktør innen klima og skog. De har sterk faglig kapasitet og tilstedeværelse i flere av landene Norge samarbeider med gjennom regnskogsatsingen», heter det i en uttalelse fra Klima- og miljødepartementet, som ledes av Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Støtten fra klima- og miljødepartementet har gått til konkrete prosjekter og en betydelig andel av pengene har gått videre til underpartnere globalt, understrekes det.
«Gjennom denne støtten har Norge blant annet bidratt til at verden har gratis og åpen tilgang til skogovervåking, fått et bedre grunnlag for klimapolitikk og utviklet mer bærekraftige løsninger for mat og arealbruk.»
Ifølge KLD er det gjennomført flere partnervurderinger av WRI. Disse har vurdert organisasjonens systemer for økonomistyring, intern kontroll, resultatmåling og oppfølging av underleverandører som tilfredsstillende. Norge mottar regelmessige rapporter om fremdrift, resultater og økonomi, som gjennomgås og kvalitetssikres, framgår det av uttalelsen.
Riksrevisjonen undersøkte skogsatsing
Riksrevisjonen overleverte en rapport om klima- og skogsatsingen til Stortinget i mai 2018. Den tok for seg perioden 2008–2017, da det totalt var bevilget 23,5 milliarder kroner til satsingen.
Den hadde fem hovedfunn:
- Resultatene av REDD+ var forsinkede og usikre. Det var svak framdrift og lav politisk prioritering i samarbeidslandene (Brasil, Guyana, Etiopia).
- Kontrollen med gjennomføring og resultater fungerte ikke godt nok. Rapporteringen om sosiale og miljømessige sikringsmekanismer (rundt urfolk, fattigdom, naturskog) var mangelfull.
- Det norske bidraget hadde ikke utløst nok finansiering fra andre givere. Norge stod den gang for 51 prosent av totalt cirka 5,3 milliarder dollar som var utbetalt til REDD+ (2008–2016). Stortingets forutsetning om at andre land skulle bidra vesentlig, var ikke innfridd.
- KLD var heller ikke systematisk nok i innhentingen og bruken av resultatinformasjon, noe som svekket departementets grunnlag for styring og læring.
- Oppfølging av risiko for misligheter var ikke god nok. Riksrevisjonen påpekte at forvaltningen ikke vurderte partnere godt nok før avtaler ble inngått, og at den reagerte for sent ved bekymringsmeldinger og varsler.
Nesten 1 milliard i 2024
Den samlede støtten til USA-baserte aktører i 2024 var på rundt 960 millioner kroner, viser Panoramas undersøkelse. Det er mer enn den øremerkede bilaterale bistanden samme år til hvert enkelt av Norges største mottakerland i Afrika, blant dem Etiopia, Tanzania, Malawi og Mosambik.
De ni største bevilgningene på listen for 2024 er alle sammen til institusjoner som driver forskning og prosjekter innen skog-, klima- og miljøsektoren.
Den største var til klimakvote-aktøren Emergent Forest Finance Accelerator (400 mill. kr), mens tre av bevilgningene gikk til ulike prosjekter i regi av den anerkjente forskningsinstitusjonen World Resources Institute, blant annet for prosjekter i Brasil.
Om Emergent skriver Norad at: «Emergent kobler sammen tilbud og etterspørsel etter karbonutslippskreditter under arkitekturen for REDD+-transaksjoner (ART). Emergent vil kjøpe kreditter fra jurisdiksjoner som er vertskap for tropiske skoger og søke å selge disse kredittene til kjøpere i privat sektor. Hvis Emergent ikke finner slike kjøpere for alle kredittene, vil Emergent bruke tilskuddet under denne avtalen til å betale for og tilbakebetale disse kredittene.»
Ba aldri om flere rapporter
Tretten år har gått siden Utenriksdepartementet ba Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref) om en oversikt over bistanden til amerikanske tankesmier og forskning.
Men å holde oversikt over USA-bistanden i årene deretter ba UD aldri om, og Norad ble heller ikke instruert om å føre noen slik liste.
– Så vidt vi kan se har ikke UD eller KLD bedt Norad særskilt rapportere støtte til denne kategorien partnere, sa Norads kunnskapsdirektør Håvard Mokleiv Nygaard til Panorama tidligere denne uka.
Han og andre med kjennskap til bistandsstatistikken etterlater ingen tvil om at slike samlede oversikter er vanskelig tilgjengelige for norske folkevalgte og andre interesserte.
Blant årsakene er at definisjonene og skillene mellom hva som er tenketank, forskningsinstitusjon, utviklingsorganisasjon og kommersielle konsulentselskaper ofte er høyst uklare. Dessuten er USA ikke en egen kategori i statistikken som OECD etterspør fra Norge.
Reell demokratisk kontroll?
Spørsmålet om folkevalgtes mulighet til å utøve reell demokratisk kontroll med bistandsavtaler og tilskudd er blant de spørsmålene Stortinget nå ønsker svar på fra utenriksminister Espen Barth Eide (som var klima- og miljøminister 2021-2023).
Panoramas funn – etter dypsøk i Norads offentlig tilgjengelige statistikk-database – gir tall for total støtte til amerikanske aktører, men skiller ikke mellom støtte til prosjekter i utviklingsland og mer generell støtte til forskning og analyse. Det er muligens en oppklaring Barth-Eide vil kunne gi når han om få dager sender over svar til kontrollkomiteen.
Samtidig ligger det også et skriftlig spørsmål og venter på ham fra Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes.
«Hvor mange penger har UD bevilget til ulike internasjonale stiftelser, tenketanker og utenrikspolitiske institutter siden år 2000, fordelt på mottakernavn, årstall, samt kapittel og post», lyder spørsmålet fra Rødt-representanten til utenriksminister Espen Barth Eide.
Et nesten likelydende spørsmål er stilt av Frp-representant Himanshu Gulati (FrP), men da med henvisning til årene siden 2005. Gulati inkluderer også UDs «underliggende etater», som i hovedsak betyr Norad.
Hverken Moxnes eller Gulati stiller med andre ord spørsmål om aktørene innen klima- og skogbistanden.
