Malawi drukner i kampen mot klimaendringene

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Grace Tapel Mwasi og Fedness Thole

Point of Progress

Katinka Marcussen Fenre og Cari Anna Korshavn King

Spire

Den pågående regnsesongen i Malawi har vist seg å være særs brutal. Regntiden startet i november og har siden da ført til store ødeleggelser. Bare de siste ukene har flere mistet livet på grunn av flommene, men også av det stadig økende kolerautbruddet.

To av deltakerne i det Norec-finansierte utvekslingsprogrammet Solidarity Exchange for the Environment and Development (SEED) befinner seg nå i Lilongwe, Malawi.

Selv om Lilongwe ikke er like hardt rammet som områdene lenger sør i landet, er det likevel klart at dette ikke dreier seg om en vanlig regnsesong med tilhørende oversvømmelser.

Utvekslingsdeltaker Fedness Thole forklarer at årets flommer har vært ekstreme og traumatiserende. Mange står nå på bar bakke, og flere er døde. Flommen har ødelagt infrastruktur, inkludert hus og veier. Mange familier har mistet all maten de lagret i husene sine, i tillegg til maisåkrene sine.

Dette er fortvilende, spesielt fordi matusikkerhet etter alt å dømme kommer til å øke fremover og mange bedrifter vil bli rammet av de ødelagte veiene.

Les også: Et rop om rettferdighet fra Malawi

Klimaendringer i Malawi

Det siste tiåret har den årlige regnsesongen blitt stadig mer ustabil og voldsom, noe som gjør det enda vanskeligere for landets bønder å livnære seg.

Hele 80 prosent av befolkningen i Malawi livnærer seg av jorda, og flertallet av disse er småbønder som i stor grad driver selvbergingsjordbruk. Det gjør befolkningen på 19 millioner særlig utsatt for klimaendringer og ekstremvær.

Flommene skyller vekk avlingene, og påvirker blant annet maisproduksjonen. I år er det forventet at avlingene kommer til å bli drastisk reduserte. Mais er en basismatvare, noe som gjør at store deler av befolkningen kan komme til å oppleve økt matusikkerhet. Det er kritisk i et land hvor mer enn halvparten av befolkningen allerede sliter med mattilgang.

For småbønder er dette et dobbelt tap, fordi de allerede sliter med å få tilgang på gjødsel, og de som har klart å få tak i dyrt kunstgjødsel taper pengene de har investert. I tillegg opplever mange småbønder å bli fattigere på grunn av den generelle prisstigningen i landet.

Ekstremvær påvirker ikke bare småbøndene, men også landets økonomi. Malawis største eksportvare, og hovedkilde til utenlandsk valuta, er tobakk.

I år har tobakkavlingene og -salget blitt redusert drastisk, noe som gjør at Malawi, som allerede har store gjeldsproblemer, sliter med å betale avdragene sine.

Man blir minnet på dette med jevne mellomrom med mangel på utenlandsk valuta og når folk ikke får kjøpt inn bensin. Da står det endeløse køer med biler parkert utenfor bensinstasjoner i påvente av drivstoff. Hele landet sakker ned, transportmulighetene blir få, og byggearbeid stanser opp.

På frontlinjen mot klimaendringene

Land som Malawi er blant de landene som rammes hardest av klimaendringene. Samtidig er landets CO2-utslipp lave.

I høst dro vi fire utvekslingdeltakerne rundt i Malawi og ledet workshoper om klimaendringer og klimarettferdighet for unge malawiere.

Ungdommene vi møtte var da klare på at land som Norge, som profitterer på fossilindustrien, må øke innsatsen sin for å redusere globale klimagassutslipp kraftig - og sørge for klimafinansiering til land som Malawi.

Naturkatastrofene vi opplever nå er etter alt å dømme en konsekvens av at det globale nord nekter å ta ansvar og å sette folk og miljø over fortsatt profitt.

Som et land og et folk som står på frontlinjene i kampen mot klimakrisen, er det urettferdig at Norge fortsetter å profittere på å utvinne olje og gass, mens vi drukner. Vi krever at Norge følger opp sine løfter om å bidra til finansiering av tap og skade, som ble lovet under COP27 i Sharm el-Sheik i november.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.