Vill variant av den røde teen gir håp

Livsgrunnlaget til småbøndene ble truet av kommersielle farmere, men nå er småbøndene tilbake på banen med vill Rooibos.

George Kotzes tipp-tippoldeforeldre var blant de første bøndene som dyrket Rooibos-te i en avsidesliggende del av Sør-Afrikas Vestkapp-provins, den eneste plassen i verden hvor disse buskene finnes.

Khoi San-folket har forsatt med å dyrke te helt frem til i dag, på tross av kraftig motgang. Først tok europeiske nybyggere landet deres, og deretter ble de systematisk diskriminert under apartheid-regimet.

Oom (onkel) George, som plantasjearbeiderne kaller han, er på vei for å møte de andre bøndene på gårdsplassen på Heiveld-tekooperativet, der de samles for å skjære opp, fermentere og tørke Rooibos-teen. Det er en times kjøring på humpete grusveier som vanligvis vaskes bort når vinterregnet kommer.

Selv om dagen ennå er ung, har 66-åringen George allerede spasert til og fra den nærmeste byen, Nieuwoudtville. Han sto opp klokken to på natten for å utnytte lyset fra måneskinnet, bare for å kjøpe et såpestykke.

Tebonden Drieka Kotze, 49, arbeidet for hvite på kommersielle tegårder frem til 1986, da hun kom tilbake for å arbeide på familiens lille gård. Hun peker mot et sted bak horisonten og sier:

– Det er bedre her enn på en hvit plantasje, for her er vi ikke lenger onderdruk [undertrykket]. Men opprinnelig kommer ikke slekten min herfra. Slekten min eide gården Sewefontein (sju kilder), som ligger der borte. De hvite tok den fra oss i 1870.

Tørkeutsatt

I 2003 var Heiveld ett av to små sørafrikanske bondekooperativer som produserte og leverte det som fantes på markedet av organisk fair trade Rooibos-te. Heiveld-kooperativet omfatter omlag 400 kvadratmeter tørkeutsatt jord på Sud Bokkeveld, som ligger fem timers kjøring fra Cape Town. 

Men nå er det profittorienterte stordriftsbønder som dominerer markedet.

– De har kapret Heivelds markedsandel og presset prisene langt ned, sier Noel Oettle, leder for landsbygdprogrammene til Environmental Monitoring Group (EMG), en lokal, ikke-statlig organisasjon som hjalp Heiveld med å etablere et kooperativ i 2000.

Og situasjonen blir ikke bedre når endrede klimaforhold truer produksjonen. Da en stor tørke rammet området i 2003, tørket kildene som bøndene alltid hadde vært avhengige av, og teplantenes tre meter lange pælerøtter fikk ikke fuktighet fra jorda. Da tørken var over tre år senere, hadde mange planter dødd.

På den tiden drev småbøndene med dyrkede Rooibos-planter, som stammer fra fjellkjeden Cedarberg, 150 kilometer borte. Dyrket Rooibos vokser veldig fort og produserer en rekke frø, men trenger jevnlige og høye nedbørsmengder, forklarer Oettle.

Vill Rooibos

Derfor begynte Khoisan-familien med vill Rooibos, en plante som ble oppdaget av familiens forfedre. Rhoda Malgas, som er forsker ved Stellenbosch University, har samarbeidet med bøndene for å studere vekstvilkårene til både vill og dyrket Rooibos. De konkluderte med at vill Rooibos i større grad tåler varme og tørke. Den vokser saktere og den kan lagre vannreserver i de store røttene, noe som gjør at den kan overleve mer ekstreme klimatiske forhold enn den dyrkede varianten.

Malgas setter spørsmålstegn ved hvor lenge dyrket Rooibos kan overleve i området.

– Klimaprognoser for denne regionen spår at det generelt vil bli varmere og tørrere i løpet av de neste 50 årene, sier hun.

– Vedvarende høye produksjonsnivåer [for dyrket Rooibos] når det er tørke, resulterer i økt forbruk av vann i tider med små vannreserver.

Langsiktig

Ville Rooibos-planter gir avlinger i opptil femti år, mens dyrkede planter varer ikke mer enn seks år. De ville plantene drar også fordel av jevnlige branner som forårsakes av lynnedslag sommerstid. Når toppen av plantene svis av under brannene, vokser plantene raskere, og asken gir næring til det skrinne jordsmonnet. Bonden Maans Fontuil forklarer det slik:

– Her dreier det seg om å overleve. Det er ekstreme forhold. Men de ville teplantene trives i den sandete, næringsfattige jorden.

Heiveld-kooperativet hevder nå å være verdens første leverandør av vill Rooibos-te som er høstet på en bærekraftig måte. Kooperativet håper å skape en nisje i et marked som domineres av store kommersielle gårder.

På gårdsplassen på Heiveld tar en gruppe eldre bønder en pause i arbeidet og snakker om at de håper at flere vil kjøpe teen deres i Sør-Afrika.

Yngre bønder som 32-årige Hugo Kotze mener det lille landarealet som kooperativets medlemmer eier, ikke gir mulighet til å produsere nok te til å løfte familiene over fattigdomsgrensen. Avlingen dette året ga hver av bøndene en nettoinntekt på litt over GBP 1000.

Han peker på sauegårder som eies av hvite bønder, i nærheten.

– Dette området er for lite til at vi kan øke avlingen, sier han. Vi trenger mer land hvis vi skal kunne fortsette med tedyrkingen. Det hadde hjulpet om regjeringen hadde kjøpt en av disse gårdene til oss, men slik støtte går veldig tregt. 

Videre er det til ulempe for bøndene i kooperativet at det ikke er mulig å plante stiklinger for å øke antallet ville busker, og at plantene bare gir avling annethvert år.
Teimportøren Arlette Rohmer fra Les Jardins de Gaia i Frankrike er en av dem som kjemper for småbøndene i Sør-Afrika. Hun har solgt seks tonn med Heiveld-te til det franske markedet hvert år i elleve år nå. 
– Disse menneskene kjemper for et bedre liv og jeg gjør alt jeg kan for å selge produktene deres. De store foretakene ødelegger både jorden og driften til småbøndene. Vi som er importører, bør være bevisste på forskjellen på produktene fra store, organiserte bedrifter og produkter fra små bønder som ivaretar hensynet til biologisk mangfold.

- Fornuftig satsing

Andy Good importerer te for fair trade-kooperativet Equal Exchange UK, og har kjøpt te fra Heiveld i seks år.

– Det å komme inn på et marked som allerede er mettet, blir ikke lett for bøndene, sier han, men med tanke på klimaet, virker det veldig fornuftig å satse på planting av vill Rooibos. Men i Storbritannia tror jeg markedet for vill Rooibos må skapes. Tilbudet av Rooibos-te overstiger etterspørselen. Markedet domineres av noen få kommersielle, kapitalsterke bedrifter med agenter rundt om i verden som leverer til supermarkedene.
– De små bøndene må konkurrere med disse. For Heiveld har det vært en kamp bare å fortsette driften når de må konkurrere med disse store selskapene. Det er en situasjon som minner om kampen mellom David og Goliat, sier Good.

Artikkelen er hentet fra Panos London