Norad-direktøren på frierferd til pengesterke gulf-stater: – Vi er interessante for dem, de for oss

Rammen for Solhjells reise, er enorme bistandskutt globalt og det utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) omtaler som et nytt bistandslandskap – men dro Norad-direktøren egentlig til de tre gulf-landene for å lete etter nye partnere for norsk bistand?

– Ja, svarer Solhjell.

Han forteller at Norad, over tid, har søkt samarbeid med såkalte emerging donors, for eksempel gjennom Rethinking Development Cooperation, et faglig samarbeid svenske Sida og Norad har hatt med Colombia, Sør-Afrika, Indonesia, Sør-Korea og Mexico.

– Her har vi lært om hvordan store land, som ofte er små givere, tenker annerledes og kanskje friere om bistand enn oss. Besøket i gulfen var en forlengelse av dette, sier han.

Men reisen handlet også om situasjonen internasjonalt, varslede kutt i USAs bistand og ganske vesentlige kutt fra givere som Storbritannia og Nederland, påpeker Solhjell.

– For med den verdenen vi nå er på vei inn i, må flere rike land bidra, sier han.

– En stor giver

Emiratene ga 1,68 milliarder dollar i bistand i 2024, mens Qatar ga om lag 660 millioner dollar, ifølge ferske tall fra OECDs utviklingskomité. Til sammenligning brukte norske myndigheter 5,18 milliarder dollar – eller 55,7 milliarder kroner – på bistand i fjor.

I prosent av BNI (begge ga 0,32 prosent), er dette land som gir mindre enn Norge, men mer enn USA og en rekke europeiske land – og Solhjell mener de kan bidra mer.

– Saudi-Arabia vet vi mindre om. Jeg har ikke gode tall for hvor mye de gir, sier han.

Men etter møtene i kongedømmet, skrev Solhjell på LinkedIn om Saudi Arabias ønske om å åpne seg mer opp, og at utviklingssamarbeid er en viktig del av det:

«Saudi Arabia is a substantial donor, disbursing big funds to both development and humanitarian aid in the region and beyond. King Salman Humanitarian Aid and Relief Center and Norad agreed to screen our work to look for potential cooperation». Vi spør hvilke initiativer Norad ser potensial i for samarbeid med Saudi-Arabia.

– Vanskelig å si. Jeg tror det vi gjør på langsiktig utvikling er ganske forskjellig. Mens en del av det vi gjør innen det humanitære nok har en del fellestrekk.

Saudi-Arabia har vært «deltager», ikke medlem, i OECDs utviklingskomité siden 2018, og i fjor ble det signert en intensjonsavtale om å utvide samarbeidet med OECD.

Et notat der King Salman Humanitarian Aid and Relief Centre (KSRelief) «søker å belyse bistand fra Saudi-Arabia», antyder hvorfor det er krevende å fastslå hvor mye landet gir:

«I mange år publiserte ikke Saudi-Arabia data eller rapporter om utenlandsk bistand. Kongedømmet holdt en lav profil, i tråd med den saudiske kulturen og læren til profeten Mohammed FVMH: ‘La ikke din høyre hånd vite hva din venstre hånd gjør’.»

Dette kan være i ferd med å endre seg.

– Vi er interessante for dem, de for oss

I notatet fra KSRelief vises det blant annet til Saudi Aid Platform, hvor man kan lese at Jemen, Irak og Palestina er blant de som har mottatt mest bistand – og nylig inngikk FNs utviklingsprogram (UNDP) og kongedømmet en avtale om gjenoppbyggingen av Gaza.

Solhjell sier at ett eksempel kan bidra til innsikt i hvor mye gulflandet faktisk gir.

– UNDP fortalte oss at Saudi-Arabia, bare i Jemen, brukte rundt fire milliarder dollar i løpet av ett år, som er et kjempebeløp.

Solhjells inntrykk er at saudierne var nysgjerrige på hvordan norske byråkrater jobber.

– Vi er interessante for dem, fordi vi er så profesjonelle, mens de er interessante for oss, fordi de åpenbart bruker ganske mye ressurser humanitært. Og jeg tror kanskje vi kan spille en positiv rolle for at de kan bruke pengene på en måte som gir mer uttelling, og i større grad blir integrert i det internasjonale giversystemet.

– I tillegg til møter i Saudi-Arabia, besøkte du blant annet Abu Dhabi Fund for Development, nyetablerte UAE Aid Agency og Qatar Fund For Development – tenker du at disse aktørene og landene kan bidra til å demme opp for USAs massive kutt?

– Ingen kan demme opp for USAs kutt, sier Solhjell og tenker seg om:

– Jeg tror heller ikke man bør tenke slik. For akkurat som det ikke er rimelig å be Norge om å demme opp for USAs kutt, er det heller ikke rimelig å be Qatar om å gjøre det.

Vesten mot resten?

Solhjell mener det er store forskjeller mellom de tre landene, og sier Emiratene og Qatar vil være enklere å starte et samarbeid med, fordi de har mer transparens, deltar i arbeid norske byråkrater kjenner fra før og allerede gir penger til det multilaterale systemet. 

– De støtter for eksempel Global Partnership for Education, slik vi gjør, sier han. 

Solhjell peker på at det er en lang historie for bistand i regionen.

– Abu Dhabi Fund er 50 år, ingen nykommer akkurat. Men jeg tror det er viktig at store, profesjonelle givere som Norge, samarbeider med «nye givere», også for å bryte ut av mønsteret med Vesten mot resten, sier Solhjell.

– Det må jo være noen utfordringer her også, for eksempel knyttet til en del verdispørsmål? I Norge er vi jo relativt opptatt av rettigheter – av kvinners rettigheter, av skeives rettigheter og arbeideres rettigheter – er disse landene egentlig naturlige samarbeidspartnere?

– Hvis en samarbeidspartner må ligne på oss, prøv Sverige, sier Solhjell og smiler.

– Men, ja, dette er land som verdimessig er ganske langt unna oss, med helt andre syn på menneskerettigheter og demokrati som styreform. Dette betyr at det er deler av det vi gjør på bistand som ikke er naturlig å gjøre sammen med dem. Men, førsteinntrykket er at våre syn på det å gi humanitær hjelp ikke er så veldig ulikt; at det er nøytralitet som gjelder, at det handler om en lindre nød uavhengig av politikk og religion, sier han.

Ulikt verdisyn har vi også med land vi kjenner bedre, som USA, fremholder Solhjell:

– Gulflandene vet at vi har andre verdier enn dem, og jeg tror ikke de er så opptatt av vårt demokrati. Men jeg tror de er nysgjerrige på vår kunnskap om hva som virker og ikke virker, og det er et godt utgangspunkt, sier Norad-direktøren. 

– Gode grunner til å være kritisk

Solhjell forteller at samarbeid om det humanitære er relevant for alle de tre, men at Emiratene og Qatar også var nysgjerrige på Norges satsinger innen utdanning og helse. 

– Vi har ikke inngått noen konkrete avtaler, det er jo også et politisk spørsmål, men jeg mener det er gode grunner til å undersøke mulighetene for et samarbeid.

Solhjell påpeker et eventuelt partnerskap må starte med en screening, hvor landene forteller hverandre hvordan de jobber. 

– I det ligger også at jeg ikke er sikker på at det er en god idé å samarbeide, sier han.

– Kinas rolle i Afrika har lenge vært et hett tema, hvordan kineserne jobber og prioriterer annerledes enn for eksempel Norge. Hvilke motiver har gulflandene for sin bistand?

– Som de fleste land utenfor Europa, er bistand ofte knyttet til utenrikspolitiske interesser. I Saudi-Arabia er nok dette tydeligst. Men det alle tre har til felles, er at de gir betydelig humanitær støtte, og en god del av nødhjelpen går gjennom kjente kanaler, som Flyktninghjelpen – som har fått penger fra flere av disse uten å måtte kompromisse på egne verdier, sier Solhjell. 

Han tror flere vestlige land nå vil rette blikket mot gulf-regionen.

– Dette er land som det er gode grunner til å være kritisk til, spesielt på menneskerettigheter, men hvis vi gjennom samarbeid med tre rike land kan bidra til å utløse mer penger, er det veldig viktig for internasjonal bistand, sier Solhjell.

– Bra at systemet blir ristet

I fjor var det en nedgang på syv prosent i global bistand, og når verdens største giver nå har varslet ytterligere kutt, vil det ramme de fattigste hardt. OECDs utviklingskomité frykter at 30 prosent av bistanden skal forsvinne før 2030, og Norad-direktøren sier det vi er vitne til er de største endringene i internasjonal bistand noen noensinne har sett.

– Og på mange måter er det gode grunner til det, sier Solhjell. 

– Da bistanden ble startet, fantes det en verden med noen rike land og mange fattige. Den verden finnes ikke lenger. Men det finnes store, nye globale utfordringer, som ikke passer inn i den etablerte bistandsarkitekturen. Så på mange måter tenker jeg at det er bra at systemet blir ristet, men at det er synd at det skjer ved at det kuttes så massivt.

Norad-direktøren sier det er alvorlig at det kuttes, mens behovene vokser.

– Men bistanden har behov for reform, og det er overmodent at det kommer en diskusjon. FN må se på seg selv, og vi må alle tenke annerledes om hvem som gir og hvordan vi bruker penger. Men hvis resultatet av krisen blir at vi skaper mer effektive kanaler og at vi mobiliserer nye givere, så kan dette også vise seg å bli viktig, sier Solhjell.