Norec-utveksling og infostøtte er lite effektivt, mener tankesmie

– Med store kutt i internasjonal bistand, er det viktigere enn noen gang å prioritere den mest effektive bistanden, sier Eirik Mofoss, leder i tankesmien Langsikt, til Panorama. 

Han viser til at både utviklingsminister Åsmund Aukrust og Norad-direktør Bård Vegar Solhjell har ment at tiden er inne for omprioriteringer til fordel for den mest effektive bistanden.  

– Vi tror også at det nå er stor forståelse i den norske befolkningen for at det er nødvendig å bruke pengene der de gjør mest nytte for seg – ikke nødvendigvis der vi tidligere brukte penger, sier Mofoss.

Vil kutte ut Norec

Sammen med Langsikt-kollega Cindy Robles har den tidligere fagdirektøren i Norad, Mofoss, skrevet et notat hvor de blant annet foreslår flere konkrete kutt i det norske bistandsbudsjettet. Til sammen har de funnet tolv poster som, etter deres mening, ikke lenger bør prioriteres.

Her er noen eksempler på poster de vil fjerne fra bistandsbudsjettet: 

• Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), kjent som det tidligere Fredskorpset – 313 millioner kroner
• Rekruttering av norske borgere til internasjonale organisasjoner – 75 millioner kroner
• Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling – 282 millioner kroner
• Informasjonsstøtten til norske sivilsamfunnorganisasjoner – 60 millioner kroner
• Administrasjon av norsk utenrikstjeneste, primært ambassadene – minst 500 millioner kroner
• Halvering av støtten til mellominntektsland (utenom Ukraina), for heller å prioritere lavinntektsland – 3,25 milliarder kroner

Se den fullstendige kuttlista her: Langsikt: Tid for omprioritering 

– Har lav utviklingseffekt

Langsikt-teamet viser til at mange av kuttene de foreslår, også ble foreslått av Sending-utvalgets rapport. 

Utvalget begrunnet dette med at tiltakene verken er fattigdomsreduserende eller bidrar til globale fellesgoder som har særlig utviklingsrelevans.

– På grunn av den tidligere veksten i bistandsbudsjettet har vi i stor grad sluppet å ta årlige diskusjoner om hva som er mest effektiv bruk av norske bistandspenger, eller kutte tidligere satsinger. Men nå er vi nødt til å ta diskusjonen og gjøre tøffe prioriteringer. Kuttene vi foreslår er hovedsakelig begrunnet med at de har lav utviklingseffekt sammenlignet med andre programmer som mangler finansiering, sier Mofoss.

Se hele debatten om Sending-utvalgets rapport i Panorama her

– Gir Aukrust en dytt

Langsikt-rådgiver Cindy Robles understreker at tankesmien ikke ønsker mindre volum på norsk bistand.

– Formålet med å foreslå disse kuttene er ikke å redusere bistandsbudsjettet, men at pengene blir omprioritert til annen og mer effektiv bistand, sier hun. 

Langsikt-rådgiveren mener utviklingsminister Åsmund Aukrust nå har en «unik mulighet».

– De store kuttene globalt gir utviklingsministeren en sjeldent god anledning til å sette i gang en skikkelig gjennomgang av hele bistandsporteføljen. Nå må vi gå tilbake til det som bør være kjernen i all bistand: fattigdomsreduksjon. Det er det som er bakgrunnen for forslagene vi kommer med. Vi gir Aukrust en dytt i riktig retning, og har tro på at han vil vise lederskap, sier hun.

Kutte fond

I tillegg til listen med kuttforslag foreslår Langsikt-teamet en rekke andre tiltak og reformer de mener vil effektivisere norsk bistand og frigjøre midler. 

De mener blant annet at den norske bistanden som gis via FN, Verdensbanken og andre multilaterale organisasjoner, kan brukes langt mer effektivt. Langsikt vil at Norge skal intensivere arbeidet for å reformere FN, blant annet ved å jobbe for sammenslåing av organisasjoner med overlappende mandat. 

En effektivisering av denne bistanden medfører «kutt i støtte til diverse fond som ikke har dokumenterte resultater, kutte i støtten til fond med overlappende tematikk, redusere antall avtaler med den samme FN-organisasjonen og prioritere kjernestøtte og myk øremerking», står det i notatet.

Mindre til mellominntektsland

De vil også kutte i støtten til mellominntektsland, bortsett fra Ukraina – av politiske grunner.

– Det bor jo enormt mange fattige i mellominntektsland. Vil ikke et slik kutt ramme dem?

– Vi ser den utfordringen. Men vi snakker om en langsiktig omlegging av norsk bistand og en situasjon hvor bistanden internasjonalt vil gå ned i mange år fremover. Da mener vi at man må prioritere landene hvor behovene for ekstern hjelp er størst og norsk bistand er mest kostnadseffektiv. Mellominntektsland har mer ressurser. Nigeria har for eksempel større muligheter til å hjelpe de fattige i eget land enn Malawi har, sier Mofoss. 

Totalt anslår Langsikt-teamet at kuttene og omprioriteringene de foreslår vil frigjøre over ti milliarder kroner som kan brukes på den mest effektive bistanden. 

– Ikke tette litt av alle hull

De advarer mot at man fra norsk side går inn for å tette litt av alle hull som USAs bistandskutt har etterlatt seg. 

– Norske penger kan ikke fylle hullene etter USA uansett. Etter vår mening bør Norge ikke nødvendigvis støtte de som har fått størst kutt, eller de som roper høyest. Vi mener at Aukrust bør benytte anledningen til å se på hele bistanden i nytt lys og prioritere de områdene hvor pengene gjør mest nytte, sier Robles. 

– Dere foreslår blant annet konkrete kutt her i Norge, blant annet Norec og informasjonsstøtten til norske organisasjoner. Det er vel kanskje de kuttforslagene som vil møte mest motstand?

– Det er mulig. Jeg tror at det viktigste argumentet for kuttene og påfølgende omprioriteringer, er å huske på hvorfor vi driver med bistand, sier Robles og trekker fram støtten norske organisasjoner får for å informere nordmenn om globale spørsmål på rundt 60 millioner kroner i året.

– Jeg tror ikke at norsk folkelig oppslutning om bistanden står og faller på informasjonsstøtten til norske organisasjoner. Derfor mener vi at Norge heller bør bruke de 60 millioner kronene på bistand som kommer fattige til gode. Det er den type vanskelig valg vi nå må gjøre.