Oppretter demilitarisert sone
Sudan og Sør-Sudan har kommet frem til en avtale som kan føre til at oljeproduksjonen gjenopptas. Men fremdeles strides partene om grenseområdet Abyei.
I ni månder har oljekranene vært stengt i Sør-Sudan. Strid om fordeling har oljeinntekter og eksport av olje har tømt statskassene i begge landene. Tidligere år var det kamper mellom de to landene i grenseområdene.
Etter fredssamtaler igjen ble gjenopptatt i Etiopias hovedstad Addis Abeba, har president Omar al Bashir og president Salva Kiir nå kommet til en slags enighet, opplyser talsmenn fra begge sider.
Ifølge al Jazeera vil avtalen føre til at Sør-Sudan kan gjenoppta eksport av olje etter flere måneder med uenighet om betaling for bruk av oljeledningene. Etter at Sør-Sudan fikk sin avhengighet, fikk de også kontroll over to tredjedeler av oljerikdommene. Men eksportanleggene ligger i Sudan. Bashirs knallharde betalingsbetingelser for eksport av det sorte gullet, fikk hans kollega Kiir til å stanse all oljeproduksjon.
Økonomisk livline
Ifølge Reuters bekrefter talsmann for Sør-Sudans delegasjon, Atif Keir, at partene har kommet til enighet. Avtalen innebærer opprettelsen av en demilitarisert sone som forhåpentligvis vil forhindre nye voldshandlinger langs grensen og gi begge landene en økonomisk livline.
Men etter tre ukers intense forhandlinger og knallhardt press fra FN og Den afrikanske unionen gjenstår fremdeles mange stridspunkter. Det skal være uenighet om rettighetene til fem oljeområder, blant dem oljefeltene i Heglig.
Etter flere tiår med krig i Sudan ble det i januar 2005 undertegnet en fredsavtale mellom frigjøringsbevegelsen i sør, Sudan People’s Liberation Movement og Khartoum-regjeringen, kalt Comprehensive Peace Agreement (CPA). Men mange av fredsavtalens hovedpunkter ble ikke avklart før den ble undertegnet. Det var ikke enighet om olje, valuta, statsborgerskap for ulike befolkningsgrupper og grensedragningen mellom landene.
Abyei fremdeles stridsspørsmål
Da det gikk opp for det internasjonale samfunnet at Sør-Sudan hadde planene klare for å løsrive seg fra nord, fikk et høynivåpanel fra Den afrikanske unionen, ledet av den tidligere sørafrikanske presidenten Thabo Mbeki i oppdrag å tilrettelegge videre forhandlinger. Blant de uløste sprøsmålene var også hvorvidt området Abyei skulle tilhøre nord eller sør. Det er enda uløst. Området er av stor symbolsk betydning for begge parter, både på grunn av olje og frodigebeitemarker. I fredsavtalen fra 2005 står det at det skulle avholdes en folkeavstemning over hvorvidt området formelt skal ligge i nord eller sør. Dette har enda ikke skjedd, fordi partene ikke en gang klarer å bli enige om hvem som skal delta i en slik folkeavstemning.
- Den afrikanske unionen vil bestemme den endelige løsningen, sies Keir, ifølge Reuters.
Forhandlingsleder Thabo Mbeki har heller ikke klart å få fremgang i indirekte samtaler mellom Sudan og opprørerne i Sudan Peoples Liberation Movement-North. De kjemper mot den sudanske hæren i to grenseområder, Sør-Kordofan og Blå-Nilen.
Fremdeles humanitær krise
Den humanitære situasjonen er vanskelig i disse opprørskontrollerte områdene. Internasjonale hjelpeorganisasjoner får lite eller ingen tilgang. Senest for få uker siden uttrykte tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre bekymring for den humanitære situasjonen.
At partene nå har kommet til enighet slik at oljeeksporten kan gjenopptas er et skritt i riktig retning, selv om det vil ta måneder før produksjonen igjen er ordentlig i gang. Imens er det sivilbefolkningen som fortsetter å betale den største prisen. FN frykter at så mye som halvparten av sør-sudans befolkning trenger nødhjelp. Norge gav i august 30 millioner kroner ekstra til nødhjelp.
I nord er har inflasjonen eksplodert. I tillegg er konflikten i Darfur uløst. Der er enda over 2,5 millioner mennesker i leirer for internt fordrevne.
