
Politiopplæring om voldtekt
Norske politifolk i FN-styrken bistår Haitis politi i møtet med ofre for kjønnsbasert vold.
- Politiet på Haiti har lite ressurser, og da har man ikke nødvendigvis anledning, ressurser og forståelse for å prioritere denne typen problemstillinger, sier Arne Håland, nestsjef i den norske spesialenheten av politifolk som gjennom fredsstyrken MINUSTAH driver et prosjekt mot kjønnsbasert vold.
Prosjektets hovedmål er å bistå Haitis nasjonale politivesen gjennom kurs rettet mot mottak og etterforskning i saker med kjønnsbasert vold og voldtekt. I tillegg støtter norske prosjektmidler bygging av spesielle etterforskningskontorer for den typen voldssaker i samtlige politidistrikt i Haiti.
Å møte ofrene
Det er eksamensdag og et trettitalls hoder sitter konsentrert over eksamensoppgavene. På uniformene sine har de helt forskjellige antall striper og stjerner, for her er ikke bare nyutdannede konstabler, men også folk langt opp i systemet. Dette er avslutningen på kurset som den norske spesialenheten har jobbet med å tilrettelegge i samarbeid med Haitis politi siden januar 2011 og som tilbys politidistriktene i hele landet. Opplegget varer en uke og politifolkene får 50 dollar i per-diem for å delta.
- Vi får veldig ofte inn kvinner og jenter som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og voldtekt der hvor jeg jobber i Delmas 33, forteller Kettia Beauvier, en av kursdeltakerne. – Jeg har aldri lært om dette og visste ikke hvordan jeg kunne møte disse ofrene. Nå vet jeg det, og det er nok det viktigste jeg har lært på kurset, forteller hun.
Den haitianske politiutdannelsen er på sju måneder. Av disse månedene, utgjør utfordringer knyttet til kjønnsbasert vold og voldtekt og vold i nære relasjoner tre dager. Rekrutteringen er vanskelig, både fordi politiet tjener svært lite på Haiti, samtidig som opptakskravene inkluderer fransk – som ikke lenger står på pensum ved alle skoler i det kreolsktalende landet – og en plettfri vandel. I dag er dekningsraten 1.05 politibetjenter per 1000 innbyggere. Målet etter den nye politireformen som nettopp trådte i kraft, er at raten økes til 1.36 politifolk per 1000 innbyggere innen 2016.
For få
Til sammenligning har Norge 2 politibetjenter per 1000 innbyggere. Der hvor Norge har i underkant av 50 drap i året, har Haiti 76 per måned, i tillegg til et ukjent antall politimenn som blir drept hver måned. Antallet voldtekter er også svært høyt. Noen hevder at minst 50 prosent av haitianske kvinner og barn har vært utsatt for seksualisert vold og overgrep, men nøyaktige statistikker er vanskelig å opparbeide, da landet mangler systemer for dette.
- PNH (Police National d’Haiti) er for liten i forhold til de oppgavene de har å løse. Å skulle bygge det er også utfordrende, fordi det er kostnader knyttet til det som Haiti per i dag ikke har mulighet til å betale, sier Håland og forteller at kurset inngår i et samarbeid hvor norsk politi også bistår haitiansk politi med å utvikle en såkalt SOP – Standard Operational Procedure – en detaljert manual over hvordan man skal forholde seg til og etterforske seksuelle overgrep.
– Det er viktig at denne tilpasses de etterforskningsmidlene som faktisk finnes, samtidig som den også vil kunne brukes i en framtid hvor politiets ressurser er bedre, sier Håland og forteller at haitiansk politi arbeider omtrent uten krimteknisk utstyr, laboratorier, registre for lagring av fingeravtrykk og DNA, samt generell mangel på kunnskap.
Forandre innstilling
Kurset i kjønnsbasert vold utarbeides av instruktørene som holder kurset, og det er PNH selv som inviterer ansatte til å delta og sørger for at det prioriteres i systemet. Instruktør Rose Michelle Brutus har vært med siden starten i 2011. Hun forteller at deltakerne jevnt over er svært positive til kurset og opplegget, men at hun også møter utfordringer underveis.
– Dette handler først og fremst om å forandre en mentalitet som dessverre er veldig machistisk og hvor menn tenker at de har makt over kvinner. Men vi ser en endring innad politivesenet, og det er jeg sikker på at vi kan bruke til å endre holdninger ute blant folk også, sier hun. I løpet av uka ble det tilløp til konflikt, da klassen endte med å være fullstendig splittet i synet på om voldtekt i ekteskapet er galt eller ikke.
- Det er viktig at dette er noe haitianerne selv føler eierskap til og som de vil fortsette å gi prioritet også etter at vi ikke er her lenger, sier Håland, som har jobbet på Haiti i ti måneder. – Kurset er ikke et etterforskningskurs, men fungerer mer som et holdningskurs. På sikt håper vi å nå enda høyere opp i systemet til offiserer og fredsdommere, fordi det er så avgjørende at de som bestemmer over ressursene forstår viktigheten av denne typen kunnskap, sier han.
Stiller krav
– Vi er også forberedt på at ting tar tid og at vi er privilegerte som får jobbe med to konkrete prosjekter og i et team bestående av bare nordmenn, pluss to kanadiere. Dette gjør det lettere i forhold til at vi ikke har språkbarrierer eller store kulturforskjeller eller ulike faglige bakgrunner. Som igjen har gjort oss mye mer effektive og vi ser raskere resultat av arbeidet vårt, sier Håland. -Vi startet helt fra bunnen av da vi kom hit med dette prosjektet i 2010. Når vi i tillegg bor sammen og trener sammen og jobber syv dager i uka, setter det store krav til teamet.
Det norskledede prosjektet er såpass vellykket at FN ser på muligheten til å fortsette med mer spesialiserte team med samme bakgrunn også i andre sammenhenger.
- Kjønnsbasert vold er kriminalitet som berører samfunnet som helhet på en mye dypere måte enn annen kriminalitet, og er ingen lett oppgave å jobbe med. Derfor er det godt å se resultatene av den norske innsatsen og hvordan ekspertisen de bringer med seg tas videre inn i det haitianske systemet, sier Serge Therriault, visepolitimester og ansvarlig for utvikling i MINUSTAH.