Deltakerne under FNs klimatoppmøte i Dubai i De forente arabiske emirater, som varer fram til 12. desember.
Deltakerne under FNs klimatoppmøte i Dubai i De forente arabiske emirater, som varer fram til 12. desember.

Meninger:

Manglende debattklima for viktige klimaløsninger på COP28 i Emiratene 

Verdens ledere møtes i De forente arabiske emirater til klimatoppmøtet COP28. Dette er avgjørende forhandlinger for å unngå en klimakatastrofe, men de gode løsningene forutsetter et godt ytringsklima, og det har man ikke i Emiratene.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

De forente arabiske emirater er et av de mest autoritære landene i Gulfen, bestående av syv emirater, hvorav Abu Dhabi er det mektigste og Dubai det mest kjente. Klimaforhandlingene finner sted i Dubai, i Expo City.

Lokalene har, ifølge organisasjonen Equidem, blitt bygget av migrantarbeidere som skal ha blitt utsatt for tvangsarbeid. Mange har nok fått med seg hvor ille migrantarbeidere i Qatar blir behandlet, etter at landet arrangerte fotball-VM i fjor.

Nå forsøker verdens ledere å forhandle fram løsningene på klimakrisa i fasiliteter med en like dyster historie som VM.

Migrantarbeiderne og deres familier i Emiratene, som utgjør 88 prosent  av befolkningen, diskrimineres og utnyttes og de kan ikke organisere seg eller protestere. Det er generelt veldig risikabelt å protestere eller ytre seg i Emiratene.

Myndighetene forfølger, overvåker og arresterer menneskerettighetsforkjempere for myndighetskritikk, og holder dem fengslet utover fullført straff som et tiltak mot terror.

Samvittighetsfangene i skyggen av fasaden

Etter Den arabiske våren, i 2011, skrev over 130 personer en appell til myndighetene med krav om demokratiske reformer. Selv om ikke Den arabiske våren slo ut i de store demonstrasjonene i Emiratene, var myndighetene fast bestemt på å slå hardt ned på enhver som utfordret deres makt. 

Mange av dem som hadde signert appellen ble arrestert, og stilt for retten i en masserettssak kjent som «The UAE 94». En av dem som ble arrestert og senere dømt til ti års fengsel var menneskerettighetsadvokaten Mohammed al-Roken.

69 andre ble dømt til mellom 7 og 15 års fengsel, og flere har sagt at de ble torturert til de tilstod forbrytelser. Rundt 60 av de 94 er fortsatt fengslet, til tross for at 51 av dem (inkludert al-Roken) har fullført dommene sine. Dette hevder myndighetene er for å bekjempe terrorisme.

Menneskerettighetsforkjemperen Ahmed Mansoor ble også arrestert etter Den arabiske våren for sin kritikk av myndighetene, men ble benådet av presidenten i løpet av et år. I stedet for å kompensere han for tort og svie, ble han utsatt for målrettet overvåkning, noe Amnesty også frykter at kan ramme deltakere ved COP28.

De påfølgende årene var Mansoor kjent som «den siste menneskerettighetsforkjemperen i Emiratene», før han igjen ble arrestert i 2017 og senere dømt til ti års fengsel for å ha fornærmet landets ledere. Siden den gang har han stort sett blitt holdt isolert, og i lange perioder blitt fratatt madrass, klær og muligheten til å få besøk fra familie og advokater. Behandlingen kan utgjøre tortur.

Forholdene under COP28

Til tross for dette bakteppet har man faktisk sett noen offentlige protester under COP28, og menneskerettighetsforkjempere, som til vanlig ikke kommer inn i landet, har fått tilgang.

FN og Emiratene kom til en enighet før COP28, om å tillate kritiske ytringer. Det har for eksempel vært solidaritetsprotester for palestinere og klimaprotester. Det er positivt.

Men, vi må ikke skape et inntrykk av at Emiratene respekterer ytrings- og forsamlingsfriheten. Det stemmer ikke.

Myndighetene forfølger, overvåker og arresterer menneskerettighetsforkjempere for myndighetskritikk, og holder dem fengslet utover fullført straff som et tiltak mot terror.

En av landets medielover forbyr «angrep på presidenten», noe som kan straffes med to års fengsel, mens landets nye straffegjennomføringslov har en strafferamme på opptil 5 års fengsel for å skade eller latterliggjøre landets rykte. Det er potensielt 15 års fengsel for å sverte presidenten.

Dersom du dømmes for å delta i en forening, gruppe eller organisasjon som har som mål å kaste landets myndigheter, er i opposisjon til prinsippene staten er bygget på, har til hensikt å skade nasjonal enhet eller sosial fred, eller skader statens interesser kan du dømmes til døden eller livstid i fengsel. Det preger ytringsklimaet ved COP28.

Klimaendringer rammer menneskerettigheter

En løsning på klimakrisa er også et menneskerettighetsspørsmål. Dette ble understreket da retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø ble stadfestet og anerkjent i FN i 2021. Nå skal altså verdenslederne finne løsningen på en av vår tids viktigste menneskerettighetsfloker i et land som fengsler og torturerer sine egne for deres ytringer.

Presidenten for årets klimaforhandlinger er Sultan al-Jaber, lederen for et nasjonalt oljeselskap. Det utgjør naturligvis et paradoks og en interessekonflikt av dimensjoner. Emiratene selv har mildt sagt utilstrekkelige planer for å nå 1,5-gradersmålet.

Ifølge Carbon Action Tracker er de på linje med 3 graders temperaturøkning. En stor del av grunnen til det, er at de planlegger for fortsatt produksjon av fossile energikilder, planer al-Jaber selv har interesse av at skal opprettholdes.

Blir ikke lederne våre enige om en rask og rettferdig utfasing av fossile brensler på COP28, styrer vi med full fart mot en klimakatastrofe, og påfølgende menneskerettighetsbrudd vi knapt har sett maken til. Her er Norge i samme båt som Emiratene. Vi har heller ikke konkrete planer om å fase ut egen olje- og gassproduksjon.

Det er land som Norge og Emiratene, rike land med stor fossilproduksjon, som må ta mest ansvar for å unngå en klimakatastrofe.

Norges rolle

Espen Barth Eide leder forhandlingene for utslippskutt, og det er bra Norge tar en aktiv og konstruktiv rolle i forhandlingene. I likhet med Emiratene, er det imidlertid avgjørende at vi viser vilje og evne til å feie for egen dør og til å ta tøffe valg for omstilling, selv om det svir.

Når det kommer til ytringsfrihet, er Norge heldigvis ikke i samme båt som Emiratene. Men vi har mulighet til å påvirke. Debattklimaet og ytringsfriheten må sikres i landet, både før, under og etter klimaforhandlingene.

Amnesty International har derfor bedt norske myndigheter om å videreformidle et krav om at Emiratene løslater samvittighetsfangene Ahmed Mansoor og Mohammed al-Roken, som en gest om at løftene fra vertskapet om å inkludere og ha dialog med sivilsamfunnet betød alvor.

Derfor ble klimaminister Andreas Bjelland Eriksen tildelt en t-skjorte med bilde av Mansoor, under Den store klimamarkeringen før han reiste, som vi håper han puttet i kofferten han ble gitt med budskap fra norsk sivilsamfunn. Vi oppfordrer klimaministeren til å bruke t-skjorten sin under oppholdet i Dubai.



Powered by Labrador CMS