Demonstrasjon mot plastforurensning. I tillegg til å prøve å få slutt på plast til engangsbruk, forsøker mange gi plastsøppelet et nytt liv gjennom å lage klær, gjenstander og kunst.
Demonstrasjon mot plastforurensning. I tillegg til å prøve å få slutt på plast til engangsbruk, forsøker mange gi plastsøppelet et nytt liv gjennom å lage klær, gjenstander og kunst.

FNs klimatoppmøte:

Klimaeksperter mener Afrika kan sitte på nøkkelen i klimakampen

Mens Afrika ofte blir forbundet med nyhetsoppslag om klimakatastrofer, mener fremstående eksperter det er på tide å se kontinentet i et nytt lys. De mener Afrika både kan inspirere og sitte på nøkkelen til løsninger i klimakampen globalt.

Publisert Oppdatert

«Vi er lei historier som fremstiller afrikanere som ofre for klimaendringer, og som klager og spør etter hjelp. Vi ber ikke om hjelp, vi ønsker å være en del av løsningen, sier Kenyas president William Ruto.

Den Kenyanske presidenten er et eksempel på hvordan flere ledere på kontinentet ønsker at verden ser Afrika i nytt lys når det gjelder den globale klimakrisen. 

I september møttes afrikanske ledere i Nairobi, Kenya til det første Afrika-klimatoppmøtet. Deltakere på toppmøtet utarbeidet Nairobi-erklæringen, som er kontinentets enhetlige stemme for FN-klimatoppmøtet COP28, som nå nærmer seg slutten i Dubai. 

I Nairobi-erklæringen oppfordrer de rike land om å stå ved de tidligere finansieringsløftene, reformere ugunstige skatteregimer, redusere lånekostnadene for afrikanske land og raskt operasjonalisere taps- og skadefondet som ble avtalt på COP27 i fjor.

Verste klimaåret for Afrika

Nå som verdens ledere møtes for det 28. klimatoppmøtet, sliter Afrika med noen av de dødeligste konsekvensene av klimakrisen. Ekstremvær har drept minst 15 000 mennesker i 2023, ifølge en ny rapport utviklet av Carbon Brief.  

Rundt 17 prosent av verdens befolkning bor på kontinentet, men bidrar med bare fire prosent av de globale karbonutslippene på 1,45 milliarder tonn. 

Afrikas horn, som led av tørke tidligere i år, kjemper nå mot flom. Syklonen Freddy som i hovedsak rammet Malawi, har drept minst 1000 personer og over 500 mennesker er savnet og antatt døde. 

Antony Wolimbwa, nasjonal koordinator for Climate Action Network Uganda (CAN-U).
Antony Wolimbwa, nasjonal koordinator for Climate Action Network Uganda (CAN-U).

Ekstremværet har først til masseflytting og mange har mistet sine hjem. Verdensbanken spår at Afrika sør for Sahara vil ha over 85 millioner klimaflyktninger innen 2050.

– Klimakrisen har forårsaket en katastrofal situasjon i Afrika. Hetebølger, ekstrem tørke og oversvømmelser har ført til tap av både liv og hjem. Mange har måttet forlate sine hjem og migrasjonen har økt. Dersom verden ikke retter fokus mot Afrika vil vi se enda større katastrofer, sier Antony Wolimbwa, som er nasjonal koordinator for Climate Action Network Uganda (CAN-U). 

Nå er han på på plass i Dubai for å representere Uganda under COP28.

- Afrika kan inspirere

Klimaeksperten, som har over 20 års erfaring innen nasjonal og internasjonal klimapolitikk, mener at kontinentet har potensial til å inspirere andre land i kampen mot klimaendringene.

Daisy Mukarakate, regional klimapolitisk rådgiver for FNs utviklingsprogram (UNDP).
Daisy Mukarakate, regional klimapolitisk rådgiver for FNs utviklingsprogram (UNDP).

– Mens befolkningen i mange vestlige land eldres, har vi har en ung og nyskapende befolkning som kan skape nye teknologier. Kontinentet er rikt på sol, og flere land har geotermisk energi og stor vannkraftpotensial, sier Wolimbwa til Panorama nyheter.

Daisy Mukarakate, som er regional klimapolitisk rådgiver for FNs utviklingsprogram (UNDP) er enig med Wolimbwa. Hun trekker frem flere grunner til å se på Afrika som en inspirasjon til et bedre fremtidig klima.

– Afrikanere har levd i harmoni med naturen i uminnelige tider fordi de i stor grad er avhengige av naturen for mat, medisiner og andre kulturelle årsaker. Verden kan lære om bærekraftig bevaring av biologisk mangfold, økosystemer, bærekraftig forbruk og produksjon fra Afrika, sier Mukarakate.

Kontinentet er fortsatt under utvikling, noe som betyr at det har størst potensial for å ta i bruk nye innovative klimaløsninger og teknologier, ifølge klimaeksperten.

– Vi har enormt mange naturressurser og viktige mineraler som litium, kobolt og grafitt. Solenergipotensialet er enormt og Afrika kan dekke nesten en fjerdedel av sitt energibehov fra ren fornybar energi innen 2030, sier Mukarakate.

Satsing på solenergi

FNs utviklingsprogram støtter utallige land i arbeidet med å få solenergibaserte løsninger. «Africa Mini-grids Projects» er et eksempel og fremmer utrullingen av solenergi- og batteridrevne mini-grid-prosjekter i 21 land. 

Etablering av helseinstitusjoner drevet av solenergi er et annet satsningsområde. I dag støtter UNDP syv land i Afrika sør for Sahara med å bygge sykehus og helsesentre som drives av solenergi via programmet Solar4Health.

På verdensbasis har rundt én milliard mennesker ikke tilgang til helseinstitusjoner med en stabil strømforbindelse. Det inkluderer 433 millioner mennesker i lavinntektsland som er avhengige av anlegg uten strøm i det hele tatt, ifølge WHOs rapport Energizing Health: Accelerating Electricity Access, som ble publisert i januar. 

«Alle helseinstitusjoner i fattigere land kan bli elektrifisert ved bruk av solenergi innen fem år for mindre enn frem milliarder dollar» hevder ekspertene.

Dårlig styresett og gamle reformer

Mens Afrika er hjemsted til noen av de raskest voksende økonomiene og har et stort potensial for fornybar energi, lever fortsatt rundt 43 prosent av kontinentets befolkning (rundt 600 millioner mennesker) uten tilgang til stabil elektrisitet.

Til tross for at Afrika er hjem til rundt 60 prosent av verdens beste solenergiressurser, har kontinentet omtrent samme mengde installert kapasitet som Belgia. Foreløpig er det bare rundt tre prosent verdens energiinvesteringer som blir gjort i Afrika. Veien til et kontinent basert på ren energi er lang og det er ifølge ekspertene mange hindringer i veien.

– Det største problemet vi har er dårlig styresett og politiske konflikter i mange land. Når vi har styringsproblemer er det ikke fokus på miljøet. Konfliktutsatte regioner, som Somalia, Sør-Sudan og store deler av Vest-Afrika, er også et stort problem. Dårlige styringsstrukturer og mangel på innovativ finansiering hemmer utviklingen, sier den ugandiske klimaeksperten, Antony Wolimbwa.

Han never ufordelaktige reformer og ugunstige handelsbetingelser som andre store utfordringer.

– Utstyr som solcellepaneler og andre kostnader for å transformere solenergi koster mye og det er en utfordring for oss (i Afrika) å få tilgang til de vestlige markedene. Vi er totalt avhengig av eksterne resurser, men de vestlige landene beskytter sine markeder og som det ser ut i dag er det mangel på gunstige handelsbetingelser, sier Wolimbwa.

Nøler med å investere

UNDPs klimaekspert, Mukarakate sier at en av hovedutfordringene er at investor er nølende når det kommer til investeringer i energisektoren.

– Potensielle lokale og internasjonale investorer forbinder investeringer i energisektoren med høy risiko, blant annet på grunn av det utfordrende politiske miljøet og den høye volatiliteten til afrikanske valutaer. Dette fører til at mulige investorer krever en høyere rente for å kompensere for den opplevde høye risikoen ved energiinvesteringer i Afrika. Denne høye kapitalkostnaden forhindrer investeringer i fornybar energi i Afrika, sier hun.

Klimaeksperten nevner også gamle strukturer og svake institusjoner som store hinder.

– Mange land har utdaterte politiske rammer som hindrer inntreden av potensielle private kapitalinvesteringer for å komplementere statlige ressurser. I tillegg skaper svake myndighetsinstitusjoner, med ansvar for policyutforming og implementering, utfordringer for potensielle investorer, sier Mukarakate.

Støtte til skjøre stater

Fra Den sentralafrikanske republikk til Somalia og Sudan sliter skjøre stater mer av flom, tørke, storm enn andre land. Tre ganger så mange mennesker er rammet av naturkatastrofer i skjøre stater (hvert år) enn i andre land, ifølge IMF.

– Det må investeres stort i fredsbyggingsarbeid, styrking av regionalt samarbeid. Ugandas støtte til Kongo ved hjelp av veibygging er et godt eksempel på slik støtte, sier Wolimbwa. 

– Regionalt samarbeid og adressering av geopolitikk må til for å hjelpe svake stater til å frigjøre potensialet.

Kenya leder miljøsatsing

Dersom de mange utfordringene blir taklet har Afrika som kontinent nøkkelen til klimakrisen, ifølge ekspertene. Flere afrikanske land i Afrika sør for Sahara har de siste årene satt klima på agendaen, deriblant Rwanda, Uganda, Etiopia og Kenya. 

Kenyas president William Ruto ble i november utnevnt av Time Magazine til en av verdens 100 mest innflytelsesrike ledere som fremmer klimatiltak. 

Ruto har stått fremst i kampen for klima i Afrika og det gjøres miljøsatsninger på en rekke områder. 

Den 13. november er blitt offentlig fridag som følge av den store ambisjonen om å plante 15 milliarder trær på ti år. Satsingen på elkjøretøy har også fått oppmerksomhet globalt. 

I hovedstaden Nairobi ligger nå Øst-Afrikas største fabrikk for elektriske kjøretøy og det var president Ruto som offisielt åpnet fabrikken tidligere i år. 

Andre afrikanske land, som Uganda, Rwanda og Benin har også utvidet sin flåte med elektriske kjøretøy og er med på en el-revolusjon som har begynt å spre seg over Afrika.

Bilde fra den svenskeide fabrikken Roam i Nairobi. Det er Øst-Afrikas største fabrikk for e-kjøretøy og er en av kontinentets ledende prosenter av e-motorsykler.
Bilde fra den svenskeide fabrikken Roam i Nairobi. Det er Øst-Afrikas største fabrikk for e-kjøretøy og er en av kontinentets ledende prosenter av e-motorsykler.

Håp for fremtiden

Mens de tidligere FN-toppmøtene har vært mest prat og lite implementering av løfter for Afrika har klimaekspertene håp for COP28.

Allerede på toppmøtets første dag kom landene til enighet om fondet som skal dekke tap og skade i land som er mest sårbare for klimakatastrofer.

– Fjorårets konferanse ga løfter om klimafinansiering og vi håper og tror at vi nå vil få noen resurser til å gjenbygge alt det som Afrika har tapt,  sier Wolimbwa. 

Tyskland har lovet å bidra med 100 millioner dollar, og det skal også vertsnasjonen De forente arabiske emirater. USA lovet 17 millioner dollar, Storbritannia lovet 40 millioner dollar, mens Japan ville sette 10 millioner inn i fondet. Norge bidrar med 270 millioner kroner.

– Utviklede land må sørge for at tilpasningsfinansieringen når 40 milliarder dollar i året innen 2025. Det vil bli avgjørende for Afrika. COP28 må være et vendepunkt, sier Wolimbwa.

Powered by Labrador CMS