Verdens ledere til et FN i dyp krise

Dette er en analyse. Meninger i teksten er skribentens egne.

FNs generalforsamling ble sparket i gang i forrige uke, anført av Tysklands tidligere utenriksminister Annalena Baerbock, den femte kvinnen i FNs 80 år lange historie som er valgt til forsamlingens president. 

I neste uke setter verdens ledere hverandre stevne nok en gang under høynivåuken i New York. 

Statsminister Jonas Gahr Støre og tre statsråder – alle menn – reiser fra Norge, og tirsdag blir det sedvanlig hurlumhei i og rundt FN-bygget øst på Manhattan når president Donald Trump skal holde talen sin i hovedforsamlingen.

USA nekter palestinske ledere visum

Følgende temaer vil prege toppmøtet: FN-reform og finansieringskrise, likestilling og kvinners rettigheter, samt Palestinas fremtid. 

I dagene før toppmøtet er det allerede full diplomatisk krise om Palestina, etter at utenriksdepartementet i Washington D.C. kunngjorde at palestinske ledere ikke får visum for å komme til New York. 

Palestina er i dag en ikke-medlemsstat med observatørstatus i FN, og har rett til å delta på toppmøtet. I år er det tvilsomt om den palestinske presidenten Mahmoud Abbas kan komme, slik han pleier. 

I et møte sist fredag i FN-komiteen som behandler forholdet til vertslandet, beklaget Norge på vegne av de nordiske landene at USA nekter palestinerne innreise.

Om USA opprettholder beslutningen om å nekte Abbas visum, vil det være historisk. USA og FN, ved daværende generalsekretær Trygve Lie, inngikk i 1947 en avtale som garanterte visum til utsendinger fra alle verdens land, også de USA har et anstrengt forhold til. 

Det er grunnen til at statsledere fra Cuba og Iran i alle år har deltatt på FNs generalforsamling selv om de er sanksjonert av USA. I 1988 ble imidlertid hele toppmøtet flyttet til Genève da den palestinske lederen Yassir Arafat ble nektet visum. Det skal ikke være aktuelt denne gangen.

Overraskende USA-fordømmelse

Dermed blir det mandag et toppmøte under toppmøteparaplyen i New York om en tostatsløsning i Midtøsten, med Frankrike og Saudi-Arabia som vertsland, uansett om Abbas får delta eller ikke. Der er det ventet at Frankrike, Belgia og Malta vil gjøre som Norge og anerkjenne Palestina som en uavhengig stat. Canada, Storbritannia og Australia har også varslet at de kan gjøre det samme, men under visse betingelser. 

Toppmøtet blir en videreføring av en konferanse om tostatsløsningen i sommer, som endte med den såkalte New York-erklæringen, som går inn for en rask avslutning på Gazakrigen, og opprettelsen av en reell palestinsk stat ved siden av Israel. Det var stor applaus i FNs generalforsamling sist fredag da 142 av de 193 medlemslandene sluttet seg til denne erklæringen. Ti land stemte imot, deriblant Israel, USA, Ungarn og Argentina.

Men USAs støtte til Israel i FN er ikke helt uten forbehold. Alle medlemmene av FNs sikkerhetsråd ble sist torsdag enige om en såkalt presseuttalelse, der rådet fordømte angrepet i Qatars hovedstad Doha to dager før. Israel, som sto bak angrepet, ble ikke nevnt, men ingen tviler på hvem fordømmelsen var rettet mot. 

Ifølge israelske myndigheter var angrepet rettet mot Hamas-ledelsen i Qatar. Det var overraskende at USA gikk med på denne uttalelsen, som var resultat av konsensus i Sikkerhetsrådet.

Forsøk på å effektivisere FN-organisasjonen

Mandag skal verdens ledere først og fremst markere at FN i år fyller 80 år. Det blir ingen storslått feiring – snarere en påminnelse om hvilken dyp krise verdensorganisasjonen nå befinner seg i. 

Allerede før Donald Trump ble gjeninnsatt som president i januar, var FN havnet i et finansielt uføre, på grunn av manglende innbetalinger fra medlemslandene, samt budsjettkutt tross voksende humanitære behov i stadig flere kriser i verden. Så kom sjokkmeldingene i løpet av Trumps første uker ved makten – bevilgningene til viktige FN-organisasjoner ble kuttet helt, og utbetalingene til driften av FN-sekretariatet og til fredsbevarende operasjoner ligger langt på etterskudd.

FNs generalsekretær António Guterres har lagt frem reformplanen UN80 i et forsøk på å effektivisere organisasjonen. 

Han har varslet at en femtedel av stillingene i FN-sekretariatet vil bli fjernet, og flere av de store FN-organisasjonene er i gang med store kuttoperasjoner. Det gjelder blant annet Verdens matvareprogram (WFP), som ledes av amerikanske Cindy McCain, og som i fjor fikk halvparten av budsjettet på 9 milliarder dollar dekket av USA. 

De bevilgningene er nå skrumpet inn til et minimum, og WFP må redusere staben og sine aktiviteter. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Verdens helseorganisasjon (WHO) opplever tilsvarende kutt, og det mens antall flyktninger og nødhjelpsbehovet i verden øker.

Verdens ledere vil på toppmøtet måtte diskutere hva de kan gjøre for å berge FN.

Organisasjonen har definitivt forbedringspotensial – et mulig grep er å slå sammen overlappende organisasjoner, som WFP og Mat- og landbruksorganisasjonen (FAO), som begge har hovedsete i Roma. 

Det er ingen tvil om at FN kan bli mer effektivt, men det er heller ikke tvil om at ingen annen organisasjon kan erstatte FN i mange av verdens kriser. Det er blant annet synlig i Gaza, der Israel nekter FN å gi nødhjelp til befolkningen – med store konsekvenser for de hardt prøvede palestinerne.

For å berge FN, er det dessverre ingen vei utenom USA, FN-hovedkvarterets vertsland og viktigste økonomiske bidragsyter, med plikt til å betale 22 prosent av driftsbudsjettet. 

Så langt har ikke Trump vist nevneverdig interesse for FN, han har ikke engang fått noen ny FN-ambassadør. Karrierediplomatene som nå representerer USA i FN nøyer seg med å lese opp manus skrevet i Washington, og utfører ordre fra utenriksminister Marco Rubio – de har ingen myndighet til å drive offensivt diplomati i FN-hovedkvarteret, slik USA pleier å gjøre. 

Trump har nominert sin tidligere sikkerhetspolitiske rådgiver Mike Waltz til ambassadørposten, men han må godkjennes av Senatet før han kan tiltre. Han skal i høring nummer to i Senatets utenrikskomité onsdag denne uken, og dersom han har flaks, kan han kanskje bli godkjent i plenum før høynivåuken.

Waltz' uttalelser i den første høringen med ham i juli, tyder på at USA ikke helt har tenkt å gi opp FN. 

«Vi må ha en plass i verden hvor alle kan snakke – hvor Kina, Russland, Europa og utviklingslandene kan komme sammen og løse konflikter. Men etter 80 år, har FN beveget seg bort fra sin kjerneoppgave, å skape fred», sa Waltz i høringen, ifølge The Associated Press.

Neste generalsekretær kan være en kvinne

Når topplederne er samlet, vil det også foregå samtaler på bakrommet om mulige kandidater til å bli FNs neste generalsekretær. 

Guterres' periode går ut neste år, og innen høsten 2026 skal medlemslandene enes om hans etterfølger. Det pågår lobbyaksjoner for å finne en kvinne – etter 80 år er det på høy tid å få litt kjønnsbalanse i den hittil mannsdominerte toppstillingen. 

Statsminister i øystaten Barbados, Mia Mottley, er en av dem som ofte blir trukket frem som en aktuell kandidat, hun har under flere toppmøter i FN imponert med klar tale og visjonære ideer om verdens utvikling. Andre aktuelle navn er New Zealands tidligere statsminister Jacinda Ardern, Chiles tidligere president Michelle Bachelet og Rebeca Grynspan fra Costa Rica, som nå leder FNs organisasjon for handel og utvikling (Unctad).

Alle medlemsland har rett til å nominere kandidater, men ingen er i tvil om at dersom en kandidat er mislikt av en av vetomaktene i Sikkerhetsrådet, er vedkommende uaktuell, om hun er aldri så kvalifisert.

Og nå har USA en president som bremser arbeidet for likestilling i alle FNs organer. Onsdag i høynivåuken skal verdens lederne markere at det er 30 år siden kvinnekonferansen i Beijing, som bidro sterkt til å fremme likestilling og kvinners rettigheter i hele verden.

Mye er oppnådd, men Trump og hans reaksjonære tilhengere, som motarbeider retten til abort og seksualundervisning, sørger nå for store tilbakeslag. I mai erklærte Trump at USA ikke lenger er forpliktet til å arbeide for bærekraftsmålene (SDG-ene), hvor ett av målene er likestilling mellom kjønnene. SDG-ene ble vedtatt enstemmig av FNs medlemsland i 2015, nå er de forkastet av Trump.

Statsminister Støre skal etter planen delta på 30-årsmarkeringen for Beijing-konferansen, der vil neppe noen fra politisk ledelse i USA delta. Først på lørdag i neste uke skal utenriksminister Espen Barth Eide holde Norges innlegg i FNs generalforsamling, etter Russland og før Cuba.