Aldri før har så mange trengt nødhjelp i Syria

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Usman Khan

Regionrådgiver Midtøsten, Redd Barna

Ewa Sapiezynska

Humanitærpolitisk seniorrådgiver, Redd Barna

15. mars markerte 12 år med krig i Syria. Nå har 15 millioner syrere, omtrent halvparten barn, behov for humanitær hjelp – det høyeste registrerte tallet siden konflikten startet i 2011.

Hardt rammede syriske barns største utfordringer er vold, usikkerhet, familieseparasjon, mangel på tak over hodet, tilgang til skole og helsehjelp, forteller de Redd Barna.

Det internasjonale samfunnet må nå styrke lokale aktører, fortsette å støtte den humanitære responsen i Syria og målrettet jobbe for at barna er beskyttet, har tilgang på utdanning og får hjelp til å bearbeide psykiske sår.

Uten betydelig innsats fra det internasjonale samfunnet, vil barnas fremtid henge i en tynn tråd. Det har vi ikke råd til.

Situasjonen forverret av skjelvene

Den komplekse humanitære krisen i Syria er blant verdens største. Millioner av barn har fått livene sine ødelagt. Husstanders økonomi krymper i rekordfart, er preget av høy inflasjon, tapt inntektsgrunnlag og økning i levekostnader.

De aller fleste syriske husholdninger er ikke i stand til å dekke sine grunnleggende behov, og mer enn 12 millioner mennesker mangler matsikkerhet. Som et resultat blir flere presset ut i fattigdom, avhengige av humanitær hjelp og må ty til skadelige overlevelsesstrategier. Det gjør barn ekstra sårbare for rekruttering til væpnede grupper, barnearbeid, barneekteskap, overgrep og omsorgssvikt.

Jordskjelvene som rammet Syria og Tyrkia 6. og 20. februar har betydelig forverret den humanitære situasjonen og økt sårbarheten til millioner av syrere. Tusenvis av mennesker har mistet hjemmene sine og alt de eier. Mange sover fortsatt ute, utsatt for iskalde vinternetter uten beskyttelse mot kulden.

Barn og familiene deres har desperate behov for humanitær assistanse for å unngå sekundære virkninger av jordskjelvene. Tusenvis av etterskjelv har også skapt frykt og panikk blant den jordskjelvrammede befolkningen. Grensen mellom de to landene har blitt åpnet midlertidig, og over 40 000 syriske flyktninger har vendt tilbake til et Syria på randen av kollaps.

Barn og kvinner ekstra sårbare

Syria har det høyeste antallet internt fordrevne i hele verden.

Fordrivelse og flukt gjør barn og kvinner ekstra sårbare for vold, overgrep og traumer. Det gjør også at barn fratas retten til skolegang. Mer enn 2 millioner syriske barn står nå utenfor skolegang, og ytterligere 1,6 millioner står i fare for å falle utenfor.

Utdanningssystemet er betydelig svekket og underfinansiert, noe som begrenser barnas tilgang til utdanning. I tillegg har skoler blitt ødelagte under jordskjelvene, og mange av de gjenværende skolene blir nå brukt som tilfluktsrom.

Klimaendringene forverrer den allerede prekære situasjonen. Høye temperaturer, tørke og flom har alvorlige konsekvenser for landbruket, reduserer avlingene og fører til matusikkerhet, underernæring og helseproblemer. Den globale energikrisen, drivstoffmangel og vannmangel forårsaker helse-, vannforsynings- og ernæringsutfordringer.

Konflikten har ført til mangel på helsearbeidere, noe som gjør det utfordrende å gi medisinsk hjelp til de som trenger det. Dette er særlig bekymringsfullt da landet også står midt oppi et kolerautbrudd, der omtrent halvparten av den syriske befolkningen mangler tilgang på rent vann.

Fravær av tilgjengelige helsetjenester og rent vann gjør særlig gravide, ammende og barn under fem år ekstra sårbare for underernæring.

Bistanden har aldri vært viktigere

Etter jordskjelvene har barn blitt utsatt for enorme tap og sterke inntrykk. Flere har mistet familiemedlemmer og venner, og sett hjem og skoler bli ødelagt over natten.

Under disse forholdene er det utrolig viktig at barn og familiene deres får nødvendig støtte og bistand raskt, ikke minst for å unngå langsiktige konsekvenser for et barns helse, utvikling og opplevd trygghet.

Når den internasjonale giverkonferansen for jordskjelvofre går av stabelen 20. mars i Brussel, er det en gyllen mulighet til å sette ord ut i handling. Her skal alle EUs medlemsland og øvrige relevante aktører bidra til ofrene i Syria og Tyrkia.

Det er nå helt avgjørende at det internasjonale samfunnet går sammen for å styrke lokale aktører og sikre humanitær tilgang i alle deler av Syria. Nødhjelpen må nå de som trenger det aller mest, på en effektiv og rettferdig måte. Den humanitære responsen bør tilby livreddende nødhjelp og beskyttelse, samt gjenoppbygge boliger og infrastruktur, skape bærekraftige inntektskilder og styrke grunnleggende tjenester som utdanning og helsetjenester.

I tillegg må det internasjonale samfunnet fortsette å jobbe for en fredelig løsning på konflikten i Syria, slik at barns rettigheter blir respektert og beskyttet. Den syriske befolkningen har allerede lidd nok.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.