«Norsk» kraftverk truet
KATHMANDU (b-a): Det norskdrevne Khimti-kraftverket i Nepal, som står for en fjerdedel av kraftproduksjonen i landet, ønsker nå beskyttelse fra regjeringshæren etter angrep fra maoist-opprørere. De fleste ansatte ved anlegget holder seg nå unna arbeidsplassen på grunn av frykt.
Den 8. oktober ble kraftverket stormet av 150 maoist-soldater, som ødela kontrollrommet og mesteparten av kommunikasjonsutstyret, og brente ned de fleste bolighusene på området. Imidlertid fungerer fortsatt vanntilførselen, slik at kraftverket har kunnet holde deler av produksjonen i gang, opplyser direktør Otto Engen i Hydro Power Ltd. (HPL), som eier og driver kraftverket. HPL eies av norske Statkraft.
- Det har ikke vært mulig å reparere de ødelagte delene av kraftverket fordi vi trenger spesialutstyr fra Norge, sier Engen.
Det lille tilleggs-kraftverket Jhankri, som forsynte lokalbefolkningen med strøm, ble dessuten totalt ødelagt.
Hevn. De fleste arbeiderne holder seg nå borte fra anlegget på grunn av trusler fra maoistene.
- Men siden mye av utstyret er ødelagt, er det lite for dem å gjøre her, påpeker Engen.
Ifølge Norges ambassadør i Katmandu, Ingrid Ofstad, angrep maoistene kraftverket etter at HPL nektet å imøtekomme et krav om pengestøtte til geriljaen.
Den radikale kommunistgeriljaen har i en årrekke slåss for å omdanne det lille fjellmonarkiet til en republikk, men det er først de siste par årene at krigføringen virkelig har fått et stort omfang. Mer enn 7000 mennesker er blitt drept i borgerkrigen de siste seks årene.
Nepal må betale. Khimti-kraftverket går nå for halv maskin. Like etter angrepet oppfordret HPL myndighetene i Nepal om å sørge for militær beskyttelse av anlegget. Myndighetene har foreløpig ikke tatt noen beslutning om dette.
- Problemet er elektrisitetsloven i Nepal, påpeker Engen.
- Den sier at myndighetene kun skal sørge for sikkerheten dersom de finner det nødvendig.
Tross en produksjonskapasitet på beskjedne 60 megawatt, er Khimti det største kraftverket i Nepal. Det produserer om lag 25 prosent av all elektrisiteten i landet. HPL truer nå med å legge ned hele produksjonen dersom de ikke får bedre beskyttelse. Skulle det gå mot full produksjonsstopp, må Nepal likevel betale for den mengden kraft som det er avtalt at kraftverket skal produsere.
Må uansett betale. - Vi har en egen klausul i kontrakten som sier at dersom vi må legge ned på grunn av en «force majeure», må Nepal Electricity Authority (NEA) likevel betale samme månedlige avgift som i en normal situasjon, sier HPLs administrative leder Tor Bendik Midtgarden.
Ifølge NEA betaler Nepal rundt 16 millioner kroner i måneden for kraften fra Khimti. NEA har nå satt sine jurister på saken.
- Vi diskuterer dette nå med våre advokater, og vil bestemme oss for hvordan vi skal forholde oss til dette dersom situasjonen oppstår, sier NEA-direktør Janak Lal Karmacharya.
Navin Singh Khadka er redaktør i avisen Space Time Today og stasjonert i Kathmandu.