Bare to tilfeller?
«Ingen trenger å dø av aids her i landet, hvis medisinene tas som foreskrevet», sier seksjonsoverlege Arild Mæland ved Ullevål universitetssykehus i Dagbladet lørdag 30. november og underbygger med det enda en gang inntrykket av at medisiner er løsningen på aidsproblemene.
I Bistandsaktuelts augustnummer uttalte den samme infeksjonsmedisineren, her omtalt som «en av Norges fremste eksperter på hiv og aids», seg om den høyst omstridte medisinen Viramune (nevirapine): «Viramune er et fullgodt preparat. Det er bare ett eller to dødsfall i USA som har fått mye oppmerksomhet».
Ifølge tall fra WHOs bivirkningsbase er ikke dette riktig. I årene 2000-02 er antallet innmeldte dødsfall relatert til Viramune, ikke to, men 62 . Hvis ikke «vår fremste ekspert» vet dette, er det foruroligende. Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus har nemlig halvparten av landets medisinerte hivpasienter, og må derfor antas å være de som skriver ut flest resepter på hivmedisin i Norge.
Er disse dødstallene derimot kjent, er det interessant hvorfor bare to har vakt oppmerksomhet. Ifølge Legemiddelverket er det grunn til tro at det er en betydelig underrapportering av bivirkninger av hiv- og aidsmedisiner. Ti bivirkningstilfeller, hvorav to dødelige, utgjør i Norge alle innmeldinger siden 1986.
Det er i bivirkningsbasen hos WHO at den enkelte leges syn på pasienten og medisinen gjenspeiles internasjonalt. Har legen ingen skepsis, gjenfinnes ingen skepsis i WHO.
Dette gjelder nok ikke bare Norge, og da blir det internasjonale bildet av hivmedisiner som svar på immunsvikt, stående - uten riper i lakken.
(Eva Lind Karlsen er frilansjournalist.)
