Bistand for vår globale hverdag

Lederen for FNs utviklingsprograms Office of Development studies og redaktør av boka, Inge Kaul, mener dagens stadig mer globaliserte hverdag krever en ny type politikk for å håndtere alt fra overvåking av internasjonal flytrafikk, fred og sikkerhet, global helse, det å skape en stabil finanspolitikk, rettferdig handel, rent vann og biodiversitet.
- Med den gamle måten løper vi fra krise til krise. Utviklingshjelpen er 50 år. Etter så lang tid strever vi fortsatt med noen av de samme spørsmålene som vi diskuterte for flere tiår siden. Det er på tide med en ny vei for å bringe det globale samfunnet mot en bedre og mer effektiv styring av globaliseringsprosessen, sier Kaul, som håper at boka «Providing Global Public Goods: Managing Globalization» skal være et viktig bidrag i denne prosessen.

- Må få politikken tilbake. Boka er en oppfølger til «Global Public Goods» som kom i 1999. Mens forgjengeren først og fremst kartla hva en kan regne som globale, felles goder, kommer oppfølgeren med klare forslag om politiske endringer som kan gi flere adgang til disse felles godene.
- I arbeidet gikk vi tilbake for å se hva som egentlig hadde skjedd med den globale, felles goder-teorien som regjerte på 50- og 60-tallet. Da så vi hvordan den hadde forsvunnet ut av økonomenes teorier. I stedet er det fokuset på markedet som de siste ti-15 årene har fått råde grunnen, sier Kaul.
Hun mener det er viktig å bringe politikken tilbake, og ikke overlate alt til markedet.
- Vi må dessuten gi globale, offentlige goder like stor oppmerksomhet som såkalte private goder. I dag er det kun 30 prosent av bistanden som brukes til globale, offentlige goder, sier Kaul.

Frykter 2015. Boka har tatt utgangspunkt i FNs tusenårsmål og kommet opp med en liste med ti globale goder som vi utfordres til å finansiere, produsere og fordele. Kaul viser til hvordan mange av disse målene avhenger av multilaterale avtaler, hvor flere av avtalene mangler lands underskrift og ratifisering for å kunne settes i kraft. Hun sier at hun frykter at 2015 vil bli et tragisk år.
- Jeg er redd for at vi vil mislykkes i å nå målene. Det betyr ikke at jeg ikke er enig i målsetningene - de er tvert imot motiverende. Men jeg stiller et stort spørsmålstegn ved strategien for å nå dem. Dersom vi ikke endrer dagens politikk om patentrettigheter (TRIPS) og subsidiespørsmålene, vil vi etter min mening mislykkes, sier Kaul, og legger til:
- Og dersom vi skulle nå målene én gang - hvordan skal vi da sikre at vi opprettholder nivået?

Vil legge ned UD. Boka kommer med flere politiske forslag som skal bidra til økt fokus på globale, felles goder. Blant annet foreslås det en ny rolle for FN som et representativt forum som kan sette globale retningslinjer for fordeling av globale, felles goder og hvordan globaliseringsprosessen skal styres.
Forfatterne foreslår også å legge ned utenriksdepartementene rundt om.
- I stedet mener vi at hvert departement burde ta hånd om også det globale innenfor sitt fagfelt, slik at de ulike departementene også budsjetterer for utgifter utenlands i sine budsjetter, sier Kaul.
Hun mener dessuten at en ikke lenger bør utnevne ambassadører på landnivå, men i stedet ha fagambassadører innenfor for eksempel emner som hiv/aids og miljø.
I budsjetteringen mener forfatterne dessuten at det er viktig at de ulike departementene også budsjetterer for forebyggende tiltak.
- I dag betaler i stedet departementene masse penger for å kontrollere kriser, sier Kaul.

Lønnsomt. Underdirektør ved UNDPs Office of Development Studies, Pedro Conceiçâo, har sett på lønnsomheten ved å forebygge kriser innen for eksempel klima, fred og sikkerhet, finansverdenen, multilateral handel og særlig smittsomme sykdommer.
- Utilstrekkelige bidrag til globale, offentlige goder koster verden tusenvis av milliarder dollar. Forebyggende tiltak som hindrer disse stadige krisene vil derimot kun koste mellom én og ti prosent av det vi i dag betaler ut i krisetiltak, sier Conceiçâo.
I boka har han sammenlignet de årlige kostnadene ved ikke å forebygge opp mot hva som må til for å redusere eller eliminerer disse. Forfatterne mener for eksempel at det vil være mulig å spare så mye som 50 milliarder dollar årlig dersom en investerer 0.4 milliarder dollar i økt kapasitetsbygging for å skape en mer stabil finansverden. Bare mellom 1975 og 1998 ble verdenssamfunnet rammet av 244 alvorlige finanskriser. Siden slutten av 70-tallet og fram til i dag antar forfatterne at bankkriser alene kan ha kostet verden over åtte tusen milliarder dollar.
- Et annet eksempel innenfor helse er kopper. Sykdommen ble utryddet for omkring 300 millioner dollar. Mellom 1978 og 1997 har denne investeringen generert om lag 168 milliarder dollar i innsparinger. Det er hele 46 prosent fortjeneste på investeringen, sier Conceiçâo.
Han mener at det vil koste omkring 2.5 milliarder dollar å utrydde polio - noe som vil føre til en innsparing på 1,5 milliarder dollar årlig.

Redusert BNI. Andre sykdommer, som det i dag ikke er mulig å utrydde, er hiv/aids, malaria og tuberkulose. Her har forfatterne regnet ut at det vil koste 14 milliarder dollar årlig å få kontroll med hiv/aids-epidemien innen 2007. For å kontrollere malaria og tuberkulose er tilsvarende beløp henholdsvis 2.5 milliarder dollar og 500 millioner dollar.
- Høye kostnader, men prisen ved å la være er enda høyere, sier Conceiçâo.
Han viser til at hiv/aids reduserer bruttonasjonalinntekt (BNI) i Afrika sør for Sahara med 35 prosent, mens utilstrekkelig malariakontroll i samme region reduserer produksjonen med 17 prosent. Også tuberkulose bidrar til at enkeltes land BNI reduseres med mellom fire og sju prosent.
Ifølge boka er Afrika det kontinentet som er mest utsatt både for smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. I gjennomsnitt brukte hver afrikaner i 2000 tre ganger så mye tid på sykdommer som i Europa og Amerika, og dobbelt så mye som i Sørøst-Asia.
- Sykdommer reduserer Afrikas BNI med 95 prosent, sier Conceiçâo.

Handel på nett. Forfatterne mener det er helt essensielt å få med utviklingslandene i globaliseringsprosessen dersom den skal lykkes. Ett av hovedfokusene i boka for å nå dette er satsning på kunnskapsbygging. Boka viser for eksempel hvordan investeringer i telekommunikasjon kan føre til økte inntekter i utviklingslandene. Men for at utviklingslandene skal ha samme telefontetthet som den Vestlige verdenen, trengs det tre milliarder nye telefonlinjer. Ny teknologi vil ifølge forfatterne kunne levere dette innen ti år for om lag 5.8 milliarder dollar årlig. Og mulighetene for inntjening er store. I 2003 regner en med at det vil bli handlet via Internett for mellom 3.6 og seks milliarder dollar. Dersom utviklingslandene kan få ta del i bare én prosent av denne veksten, vil Asia kunne tjene 12 milliarder årlig, Latin-Amerika 7.6 milliarder dollar, Afrika 2.7 milliarder dollar og Øst-Europa 1.8 milliarder dollar årlig.

Posten som forbilde. I arbeidet med boka har Kaul og hennes tre medforfattere tatt for seg sektorer som postvesenet, flyovervåkingssystemet og det internasjonale samarbeidet innen meteorologi for å finne gode eksempler på globalt samarbeid og hvordan disse eventuelt kan overføres også til andre felt.
- Universal Postal Union er blitt vårt hjertebarn, sier Kaul, og forteller at når en sender et brev fra Norge til for eksempel Tyskland, så går 25 prosent av inntektene til Norge og 25 prosent til Tyskland.
- Sender en derimot et brev til et utviklingsland, er industrilandets kostnader sju prosent høyere. De ekstrakostnadene som industrilandene betaler går til et eget fond som brukes til å bygge ut og å forbedre postsystemet i utviklingsland, forteller Kaul.
Et annet eksempel fra luftfart er situasjonen etter 11. september.
- Den økte terrorfrykten og behovet for økte sikkerhetstiltak førte til at flyselskapene økte flyprisene med fem prosent. Dette er et eksempel på at så lenge folk kan se hvilken nytte dette har for dem, så betaler de gladelig. Dette er noe av det vi må få overført også til bistanden, mener Kaul.
Hun og hennes medforfattere har stor tro på at flere av endringsforslagene vil bli overført til reell politikk.
- Forslaget om fagambassadører tror jeg vil være noe av det første som vil bli gjennomført, sier Kaul.