- Nå må Norge bidra i Den sentralafrikanske republikk

For andre gang på to måneder er mennesker nordøst i Den sentralafrikanske republikk (SAR) drevet på flukt etter sammenstøt mellom den væpnede gruppen anti-balaka og styrker fra den tidligere opprørergruppen Séléka.
Denne gangen er det byen Bouca med 15000 innbyggere som er rammet, ifølge leger Uten grenser.

Sikkerhetssituasjonen har forverret seg raskt i det sentralafrikanske landet det siste året. Ifølge FN er nå 400 000 mennesker fordrevet fra sine hjem, og hver uke kommer nye rapporter om en svært prekær menneskerettsituasjon.

Bistandsaktuelt skrev igår om at FNs visegeneralsekretær Jan Eliasson mandag advarte FN´s sikkerhetsråd om en situasjon som forverrer seg time for time.

- Menneskerettighetsbrudd øker. Bruken av barnesoldater øker. Og Seksuell vold øker. Befolkningen lider utover vår fatteevne, sa Eliasson i sin tale til sikkerhetsrådet .

Krisen er nå helt ute av kontroll. Dette har blitt ignorert av det internasjonale samfunnet alt for lenge, uttalte generalsekretæren i Amnesty International, Salil Shetty, dagen etter.

- Dårlig samvittighet

Den norske legen Hilde Brun Andersen har jobbet for Leger uten grenser i SAR og følger utviklingen i landet nøye. Konflikten i Den sentralafrikanske republikk har figurert på MSF´s "glemte kriser"-liste tre år på rad:

- Befolkningen trenger katastrofehjelp, og de trenger det nå. Jeg har aldri vært et sted der jeg har opplevd at folk har vært så skremt. Det er en livredd befolkning, sier den erfarne nødhjelpslegen.

Brun Andersen har tidligere jobbet i DR Kongo og Sør-Sudan, men sier erfaringene fra det sentralafrikanske landet overgår det meste:

- Folket lever under ekstreme forhold, og de er totalt glemt av det internasjonale samfunnet. Jeg har aldri hatt så dårlig samvittighet som når jeg dro derfra, sier den norske legen.

Hun mener behovet for humanitær hjelp til landet er helt akutt og sier hun er ekstremt bekymret for leveforholdene til de fordrevne.

- Disse menneskene er på flukt uten tilgang til helsehjelp, mat, vann, og i fare for epidemier. De trenger hjelp, og de trenger det nå, sier Brun Andersen.

- Når MSF er den aller største helseaktøren i et land - er dét et problem. Det skal ikke MSF være år etter år. Jeg mener dét sier alt om situasjonen i landet, sier Brun Andersen.

Hun mener norske myndigheter nå må vise ansvarlighet og gå foran som et godt eksempel:

- Norge, som en stor internasjonal giver, må nå drastisk øke støtten og sammen med FN og andre humanitære organisasjoner trappe opp bistanden, sier Brun Andersen.

Leger uten grenser har jobbet i SAR siden 1997 og hevder de en rekke ganger gjort norske myndigheter oppmerksom på situasjonen i landet:

- Når vi har bedt norske myndigheter om å øke støtten, har svaret så langt vært at Norge bidrar til FN´s CERF-fond (Central Emergency Response Fund). Men realiteten er at pengene gjennom dette fondet ikke kommer frem til SAR. Foreløpig er bare halvparten av pengene som trengs på plass. Vi ser at norske myndigheter nå har begynt å vise interesse - det er et godt tegn, og Norge kan bidra til å legge press på det internasjonale samfunnet. Det er enormt viktig at norske myndigheter bruker den makten de faktisk har som stor bistandsgiver, sier Brun Andersen.

Angrep sivile


Ifølge leger uten Grenser kommer kommer den siste volden nord i landet i kjølvannet av sammenstøt i september, da væpnede grupper angrep sivile. 100 mennesker ble drept, 700 hus ble brent ned, og flere tusen drevet på flukt. Siden har befolkningen levd med trusler og vedvarende frykt.

- Vi ser med all tydelighet konsekvensene av volden og den manglende humanitære innsatsen, sier Brun Andersen.

Den sentralafrikanske republikk har i flere tiår vært rammet av politisk og militær ustabilitet. Landet står nå midt i en kronisk humanitær og medisinsk krise, hevder organisasjonen som driver sju faste prosjekter, og siden mars har satt i gang akutt nødhjelp i Bossangoa, Bouca og Bria. Et mobilt akutteam står beredt til å hjelpe i voldsrammede områder.

Leger Uten Grenser har ved enkelte anledninger midlertidig måttet evakuere noen av sine prosjekter, men arbeidet i landet har aldri stanset. Siden desember 2012 har organisasjonen trappet opp både sine faste prosjekter og sin akutte nødhjelpsrespons i landet.