Frykter følgene av blå-blå seier

Både Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, FN-sambandet, Forum for utvikling og miljø og Framtiden i våre hender har gjort egne eller «uavhengige analyser» av partienes utviklings-, bistands- og klimapolitikk. Av disse er kanskje Kirkens Nødhjelp den som aller tydeligst toner politisk flagg.

Organisasjonen har blant annet gjort sin egen analyse av partiprogrammenes omtale av ulike sider ved utviklingspolitikken. Den er ført i pennen av KNs «rådgiver i beslutningspåvirkning» Ingrid Westgaard Stolpestad, statsviter, eks-NRK-journalist og tidligere leder av KNs ungdomsorganisasjon Changemaker.

«De små»

KN konkluderer at det er de små partiene som har den beste utviklingspolitikken i dette valget – nærmere bestemt SV, Venstre og KrF. 

«Disse partiene har en vesentlig mer uttalt politikk på flere politiske felt som er relevante for utvikling og har satt seg høyere mål enn det andre partier har. Flere av disse partienes politikk samsvarer med Kirkens Nødhjelps anbefalinger på feltet. I den andre enden av skalaen finner vi Senterpartiet, Frp og Høyre», heter det i rapporten.

Hjelpeorganisasjonen er særlig skuffet over at Høyre ikke har satt seg høyere utviklingspolitiske mål i partiprogrammet, etter at partiet tok initiativ til debatt tidligere i år. KN viser til at Høyre har laget et eget utviklingspolitisk dokument, «men det er svært mye av politikken her som ikke gjenspeiles i partiprogrammet, og hverken partiprogrammet eller det utviklingspolitiske dokumentet har tydelige mål og forpliktelser», mener organisasjonen.

KN-rapporten munner ut i en tabloid-versjon av en karakterbok der småpartiene KrF, SV og Venstre kåres til de tre flinkeste i klassen, med henholdsvis 5+, 5 og 4+.

På organisasjonens hjemmeside er det hele koblet til «en valgomat», der velgerne selv kan teste ut hvilket parti de er mest enig i. Om dette er eksakt vitenskap eller en samling relativt ledende spørsmål overlater vi til leserne å bedømme.

Redd Barna

En annen av de store norske humanitære organisasjonene, Redd Barna, er litt mer tilbakeholden med å gå inn i «politisk kommentar»-rollen. I stedet for å dele ut karakterer selv, har barneorganisasjonen gitt byrået Vista Analyse konsulenthonorar for å analysere mulige konsekvenser for norsk bistand av et regjeringsskifte. Fokuset er følgelig på de borgerlige partiene.

Analysen baserer seg både på partidokumenter og partienes alternative forslag under budsjettbehandlingen på Stortinget.

Slik er hovedpunktene i de borgerlige partienes bistandspolitikk, ifølge Vista Analyse. 

Høyre:

Høyre ønsker på sikt å begrense bistanden til 20-40 land (mot over 100 i dag) og konsentrere tradisjonell bistand om Afrika.

Støtte til demokrati og menneskerettigheter skal ha høy prioritet. Denne typen bistand skal også kunne gis til land utenfor Afrika.

Høyre ønsker økt resultatstyring og forplikter seg ikke til en bistand på 1 prosent av brutto nasjonalinntekt.

Høyre ønsker å vri bistand bort fra land med en negativ demokratisk utvikling.

Høyre foreslår økt satsing på jenters utdanning i Afrika. Derimot vil partiet redusere støtten til Asia, Latin-Amerika og FN-organisasjoner som får lav score i evalueringer.

Høyres forslag innebærer en nettoreduksjon i bistandsbudsjettet på cirka 670 millioner kroner sammenlignet med de rødgrønnes 30,2 mrd. kroner.

Fremskrittspartiet:

Frp ønsker på sikt å avvikle norsk bistand og erstatte den med økt handel med utviklingsland. Partiet har en rekke forslag til tiltak for å fremme samhandel med utviklingsland innenfor rammen av en demokratisk markedsøkonomi, blant annet å fjerne toll på alle varer fra utviklingsland.

Frp vil blant annet halvere bistanden til Afrika (stikk i strid med Høyres opplegg, red.anm.), fra 2,2 til 1,1 mrd. kroner. I tillegg vil partiet også halvere overfor Asia og redusere overfor Midtøsten, Latin-Amerika, Verdensbanken og FN-organisasjoner.

Partiet vil derimot øke støtten til nødhjelp og humanitær bistand og menneskerettigheter med 90 millioner kroner.

Støtten til sivilt samfunn og demokratiutvikling, posten der norske bistandsorganisasjoner mottar sin statsstøtte, reduseres med 725 millioner kroner.

Partiets samlede kutt på bistandsbudsjettet for 2013 beløper seg til i alt 7,5 mrd. kroner.

Kristelig Folkeparti:

KrF ønsker å styrke norsk bistand og foreslår å øke den samlede bistandsrammen med 305 millioner kroner. Partiet er særlig opptatt av å styrke utdanningsbistanden og støtten til Afrika. Unicef, sivilt samfunn og bekjempelse av neglisjerte tropiske sykdommer er andre hjertesaker.

Venstre:

Venstre vier bistandsområdet lite oppmerksomhet i sitt alternative statsbudsjett. I forslaget omprioriterer Venstre 100 millioner kroner, som tas fra den bilaterale støtten til Latin-Amerika og gis til nødhjelp og humanitær bistand, næringsutvikling og UNESCO.

Partiet forplikter seg til 1 prosent av BNI til bistand.

Konsekvenser

I sin konklusjon om mulige konsekvenser for bistanden av et regjeringsskifte tar analysebyrået utgangspunkt i at Høyre og Frp «får gjennomslag for sin bistandspolitikk med enkelte modifikasjoner». Det vil gi følgende sannsynlige konsekvenser:

• At bistanden opprettholdes på et forholdsvis høyt nivå, men under 1 prosent av BNI.
• En markant konsentrasjon og vridning av bistand mot Afrika, på bekostning av Latin-Amerika, Asia og Europa. Med en betydelig økning i bistanden til Afrika, vil særlig utdanning bli et satsingsområde.
• En vridning av bistand bort fra land med svake demokratier eller stater med negativ demokratisk utvikling. Her er enkelte afrikanske land utsatt. Flere norske samarbeidsland – som Angola, Etiopia, Liberia, Mosambik, Nigeria og Uganda – risikerer bistandskutt ved et regjeringsskifte.
• Støtte til demokrati og menneskerettigheter, nødhjelp og næringsutvikling i land med demokratisk utvikling.
• Miljø og energi er ikke et prioritert område for opposisjonspartiene, og det virker sannsynlig at de vil enes om en betydelig reduksjon i miljø- og energi-satsingen.
• Høyre og Frp er innstilt på å redusere bistanden til FN-organisasjoner som ikke kan vise til effektivitet og gode resultater. Det samme er Venstre. Høyre, KrF og Venstre er opptatt av å styrke visse FN-institusjoner.

ForUM

Paraplyorganisasjonen Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) har på sin side foretatt en rundspørring blant partiene om utviklingspolitiske temaer.

ForUM fastslår at det er stor avstand i partienes syn i bistands- og utviklingspolitikken, men at det på en del områder også er en bred enighet. Alle partiene vil at Norge skal føre en utviklingspolitikk som bidrar til å redusere økonomiske forskjeller og fremme omfordeling.

ForUM mener det er gledelig at det er tverrpolitisk enighet om at Norge skal avvikle bruk av skatteparadis for norske selskaper. Men de to største partiene Høyre og Arbeiderpartiet vil ikke anvende «det viktigste redskapet vi har for nettopp å sikre åpenhet om kapitalstrømmer»; land-til-land-rapportering for alle sektorer.

Statens Pensjonsfond Utland, bedre kjent som Oljefondet, er et annet tema. Alle partiene, med unntak av Høyre, sier «ja» til at Norges Bank må bli mer åpen og dokumentere hvordan de utøver sitt aktive eierskap i selskaper som er definert som problematiske med tanke på miljø og arbeidstaker- og menneskerettigheter. Høyre mener dagens praksis fungerer bra, og at det i noen tilfeller oppnås mer ved fortrolig kontakt med selskaper enn gjennom «aktivistisk, åpen kritikk».

ForUM ser det som positivt at alle småpartiene – Rødt, SV, MDG, V og KrF – vil jobbe for å redusere egne nasjonale klimautslipp med 40 prosent innen 2020, og dermed gå lengre enn klimaforliket. Ap, Senterpartiet og Høyre vil holde seg til klimaforlikets mål om å kutte globale utslipp med 30 prosent, hvor 2/3 av kutt skal tas hjemme. Alle partiene, unntatt FrP, går inn for å opprettholde bidragene til internasjonal klimafinansiering, skriver ForUM.

Atlas-alliansen

«Kjerringa mot strømmen» i feltet av blå-blå-skeptiske politiske analytikere er Atlas-alliansen. Organisasjonen har bedt de politiske partiene svare på ti krav for å løfte og inkludere funksjonshemmedes rettigheter. – Fremskrittspartiet er det eneste partiet som spesifikt sier de vil støtte en markert økning, fra 1 prosent i dag til 5 prosent, fastslår Atlas-alliansen daglige leder Morten Eriksen. 

KNs karakterbok

inkludert organisasjonens begrunnelser for karaktersettingen: 

Kristelig Folkeparti: 5+

KrF har jevnt over en sterk og god bistands- og utviklingspolitikk. Spørsmålet er om de vil prioritere å løfte dette i en eventuell regjering. Og om de vil nå frem. En sterk femmer.

SV: 5

SV har et program som er jevnt over godt på de fleste områder. Kan i større grad anerkjenne utviklingslands behov for markedstilgang i rike land.

Venstre: 4 +

Venstre har et sterkt program på mange områder, men skuffer på noen felt – for eksempel kunne partiet vært mer konkrete på tiltak innen internasjonal skattelegging. En sterk firer.

Arbeiderpartiet: 3

Arbeiderpartiets program legger opp til en del gode utviklingspolitiske tiltak på bistand, men tiltakene er tidvis lite konkrete. Arbeiderpartiet skuffer særlig på internasjonal skatteflukt.

Senterpartiet: 3 –

Senterpartiet har dessverre en lite konkret politikk på utvikling, og setter for eksempel ikke et prosentmål for bistanden. En svak treer.

Høyre: 3 – 

Høyre er den store skuffelsen, særlig siden Høyre har gått høyt på banen i den utviklingspolitiske debatten i forkant av valget. Tiltakene er lite konkrete, og sentrale temaer som skatteflukt og u-landsgjeld er utelatt fra programmet. En svak treer.

Fremskrittspartiet: 2

Frp har et svært svakt program sett med utviklingspolitiske briller. Særlig alvorlig er det at de ikke anerkjenner menneskeskapte klimaendringer.

KN har vurdert: samstemthet mellom ulike politikkområder, våpeneksport, klima og energi, handel og matsikkerhet, holdninger til uansvarlig lånepolitikk og internasjonale finansinstitusjoner, forvaltningen av Oljefondet, spørsmål rundt åpenhet og hemmelighold i næringslivet og, sist men ikke minst: bistand.

– Navlebeskuende analyse 

Høyre og Frp er kritisk til bistandsorganisasjonenes «uavhengige» valganalyser. Frp tolker valganalyse-iveren som en navlebeskuende frykt for partier som kan tenke seg å kutte i organisasjonenes overføringer på bistandsbudsjettet.

– Dette er ikke uavhengige vurderinger av hvilke partier som har den beste utviklingspolitikken. Bistandsorganisasjonene mottar opp mot 90 prosent av sin støtte fra det offentlige. En rekke forskningsrapporter viser at dette har negative konsekvenser for effektivitet, nøytralitet og innovasjon i bistanden, sier Frps medlem i utenrikskomiteen, Morten Høglund.

Han karakteriserer norske bistandsorganisasjoner som «ekstremt navlebeskuende». – Få andre utviklingspolitiske temaer vekker større debatt hos bistandsorganisasjonene enn forslag som kan reduseres deres overføringer fra det offentlige, sier Høglund.

– Dette er for så vidt et ryddig analysearbeid fra Kirkens Nødhjelp sin side, ut fra et sett kriterier. Men KN kommer til kort når de belønner de partiene som velger å være svært detaljerte i sine politiske programmer, sier Høyres handels- og utviklingspolitiske talsmann Peter S. Gitmark.

Han sier at «terningkast» utfra detaljformuleringer er en problematisk måte å vurdere politiske programmer.

– Høyres program er mer kortfattet enn en del andre, men omhandler prinsipper og staker ut en politisk retning, sier Gitmark.

Han mener selv at Høyre har den mest gjennomarbeidede og framtidsrettede utviklingspolitikken av alle partiene, og er svært uenig i at Høyre karakteriseres av Kirkens Nødhjelp som «den store skuffelsen». Partiet får en svak treer i KNs karakterbok.

– Jeg ser at vi er uenige om vektleggingen av 1-prosentmålet, at vi er delvis uenige om norske våpensalg, men at vi egentlig i hovedsak er enige om skatteflukt-problematikken, sier Gitmark.

Les mer:

Kirkens Nødhjelp har gitt partiene karakterer på utviklingspolitikk:www.nca.no

ForUM har spurt og kartlagt ulike sider ved norsk utviklingspolitikk: www.forumfor.no

Redd Barna viser gjennom rapporten «Hvem skal få?» konsekvensene av partienes bistandspolitikk: www.reddbarna.no

WWF Norge har testet partiene på 12 viktige miljøsaker: www.wwf.no

Framtiden i våre hender har vurdert partienes klimapolitikk: www.fivh.no

Atlas-Alliansen har vurdert partienes programmer i forhold til funksjonshemmede: www.atlas-alliansen.no