Kontrollkomiteen om UDs «misvisende» rapportering: – Ikke tilfredstillende

Da Riksrevisjonen mot slutten av fjoråret leverte sin gransking av norsk bistand til klimatilpasning i utviklingsland, var dommen «ikke tilfredstillende».

Som Panorama skrev den gang, var målet med granskingen å finne ut om Utenriksdepartementet (UD) og Norad forvalter pengene slik de skal – og om bistanden faktisk styrker mottakerlandenes evne til å håndtere klimaendringer.

Nå har Kontroll og konstitusjonskomiteen på Stortingets vurdert rapporten:

«Ikke tilfredstillende», heter det også derfra.

Det er ikke tilfredsstillende «at Utenriksdepartementet i sin styring ikke har en korrekt og helhetlig oversikt over størrelsen på den norske klimatilpasningsbistanden og hvilke resultater som oppnås», heter det i komiteens innstilling.

Rapporterer «generelt» og «misvisende»

Innstillingen baserer seg på Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til klimatilpasning i utviklingsland, der man har ettergått hvordan Utenriksdepartementet rapporterer resultater av bistanden:

• Riksrevisjonen påpekte i sin undersøkelse at UD «rapporterer generelt» og lite systematisk om hvorvidt utviklingslandene har fått styrket kapasitet, og at rapporteringen ikke gir Stortinget et helhetlig bilde av hva man oppnår med bistanden.
• I rapporteringen om enkeltavtaler fant Riksrevisjonen først og fremst positive resultater, og det statlige kontrollorganet stilte derfor spørsmål ved at man ikke fant rapporteringer om lav måloppnåelse eller utfordringer.

«Det blir da vanskelig å vurdere om det er et godt resultat eller ikke», het det.

Slik svarer UD på kritikken:

– Vi er i gang med å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen, og erkjenner at det er utfordringer knyttet til styring og resultatrapportering på dette området, sier statssekretær Stine Renate Håheim (Ap) til Panorama.

Håheim sier klimaendringene er en av de største utfordringene i vår tid, at konsekvensene rammer utviklingslandene aller hardest. 

– Klimatilpasning er en viktig del av arbeidet for å forebygge humanitære kriser. Det er derfor riktig at Stortinget stiller tydelige krav til hvordan midlene forvaltes, sier Håheim.

Samtidig er klimatilpasning et komplekst felt, påpeker hun. 

– Det finnes ingen felles internasjonal metode for å måle klimatilpasningsbistand helt presist. Vi kommer derfor til å styrke kompetansen om klimatilpasning og forbedre arbeidet med mål, resultater og rapportering for å få bedre oversikt og mer systematisk oppfølging av resultatene fremover, sier hun.

Riksrevisjonen fant også «enkelte tilfeller av overdrevet eller misvisende» rapportering: 

• For eksempel rapporteres det fra en avtale i Malawi at «71 000 bønder hadde tatt i bruk forbedrede landbruksmetoder, mens resultatrapporten fra samme avtale viste at foreløpig hadde bare 3 500 bønder tatt i bruk nye metoder». 
• Og i forslag til statsbudsjett for 2023-2024 heter det at «om lag 666 millioner mennesker blir beskyttet» gjennom Det grønne klimafondet. Men dette er kun et plantall for totalt antall mottakere, heter det fra Riksrevisjonen som påpeker at annen rapportering viser store forskjeller mellom planlagte og oppnådde resultater. 

Utenriksdepartementet «underkommuniserer dermed at det er betydelig risiko for at plantallet ikke nås», heter det fra Riksrevisjonen.

I de to landene Riksrevisjonen går konkret inn i (Malawi og Mosambik) påpekes det at resultater er vanskelige å dokumentere, blant annet fordi UD og Norad ikke har sørget for tilstrekkelig tydelige mål og resultatorientering i avtalene. Rapporten peker på at flere avtaler som er klassifisert som klimatilpasningsbistand, i realiteten har begrenset innhold direkte knyttet til klimatilpasning, noe som kobles til svikt i UD sin styring og oppfølging.

Det statlige kontrollorganet konkluderer i sin rapport at «svakhetene ved rapporteringen samlet sett innebærer at det blir vanskelig å få en helhetlig oversikt over hva bistanden går til, og hvilke resultater som oppnås».

– Viktig for bistandens legitimitet

Nå har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kommet med sin innstilling:

«Når bistandsforvaltningen heller ikke har tilstrekkelig oppmerksomhet på om bistanden faktisk bidrar til bedre klimatilpasning, svekker dette muligheten for å nå målet om å styrke utviklingslands evne til å tilpasse seg klimaendringene, skriver komiteen.

– Dette er ikke bra nok, sier saksordfører i Kontrollkomiteen, stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed (Krf) til Panorama.


– Bistand kan ikke bare være godt ment, den må være godt gjennomført. Når Stortinget har sagt at vi skal satse på tiltak mot klimaendringer, som rammer de mest sårbare, er det helt avgjørende at vi har god styring, påpeker han.

Han forteller at en samlet kontrollkomité stiller seg bak Riksrevisjonens harde UD-kritikk. 

– Å dokumentere resultater er viktig for bistandens legitimitet, spesielt i en tid der det stilles spørsmål ved bruken av norske bistandskroner, sier Andersen Sayed. 

– Er funnene i Riksrevisjonens rapport oppsiktsvekkende?

– Dette er vel ikke det mest kritikkverdige av alt som nå diskuteres i forhold til norsk bistand og UD. Men eksempelet, som har påvist mangler i forvaltningen av norsk bistand, tydeliggjør at det er helt avgjørende med god politisk styring på bistandsfeltet. 

Han sier bedre bistandsforvaltning er årsaken til at KrF nå kaster seg inn i debatten om utviklingsministerens «Prosjekt Vendepunkt» for norsk bistand.

– Vi må ha mer langsiktighet i bistanden. Så når regjeringen nå går i gang med arbeidet som skal lede til en stortingsmelding neste år, er det viktig at vi diskuterer dette i stortinget også. KrF vil ha en langtidsplan for bistanden, slik vi har i forsvaret og for samferdsel, med nasjonal transportplan, sier Andersen Sayed til Panorama.