UD mangler oversikt over bistanden til klimatilpasning

Riksrevisjonen har gått gjennom norsk bistand til klimatilpasning i fattige land – en type bistand Norge har økt kraftig de siste årene. På klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 lovet Norge å tredoble bistanden til klimatilpasning fra 1,06 milliarder kroner i 2020 til 3,18 milliarder kroner i 2026.

Men i sin nye rapport påpeker Riksrevisjonen en rekke svakheter i styringen av denne bistanden:

• Utenriksdepartementet og Norad har ikke sikret seg korrekt informasjon om størrelsen på klimatilpasningsbistanden.
• Det er vanskelig å få til varige resultater og måloppnåelse i stor skala innen klimatilpasning i Malawi og Mosambik.
• Utenriksdepartementets styring sikrer ikke strategisk innretning av hele klimatilpasningsporteføljen eller tilstrekkelig informasjon om resultater.
• Rapporteringen til Stortinget gir ikke et helhetlig bilde av hvilke resultater som oppnås.

Mangler oversikt

– Det er ikke tilfredsstillende at Utenriksdepartementet ikke har korrekt og helhetlig oversikt over størrelsen på den norske klimatilpasningsbistanden og hvilke resultater som oppnås, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Han mener at departementet trenger systematisk og korrekt informasjon om resultatene for å kunne vurdere om den bidrar til å styrke utviklingslandenes klimatilpasning.

– Det er den mest alvorlige kritikken i denne rapporten.

– Er du overrasket over at UD og Norad ikke har bedre oversikt?

– Ja. Etter vår vurdering så burde bistandsforvaltningen ha gjort mer for å sikre pålitelig resultatrapportering.

Over 340 millioner feilkategorisert

Det er flere grunner til at rapporteringen ikke er god nok, ifølge Riksrevisjonens rapport. Blant annet påpeker kontrolletaten feilkategorisering – at bistand som ikke handler om klimatilpasning likevel blir plassert i den kategorien.

Ti av de tjue bistandsavtalene Riksrevisjonen kontrollerte var feilkategorisert som klimatilpasning. Det utgjorde en feilrapportering på drøyt 340 millioner kroner.

– Det skjer ved at tallene som er rapportert, både under Parisavtalen og til Stortinget, trolig er større enn det som faktisk handler om klimatilpasning. Realiteten i saken er at vi med det ikke oppfyller den ambisjonen som vi hadde. Feilkategoriseringen gjør også at det ser ut som Norge gir mer bistand til klimatilpasning enn vi faktisk gjør, sier Schjøtt-Pedersen.

I tillegg til feilkategorisering fant Riksrevisjonens granskere flere andre svakheter i oppfølgingen av den norske bistanden til klimatilpasning.

I rapporten pekes det blant annet på at Norad har begrenset kapasitet til å kvalitetssikre resultatene som rapporteres. Riksrevisjonen skriver også at rapporteringen fra organisasjonene som mottar støtte i mange tilfeller er svak og at det i en del tilfeller er grunn til å stille spørsmål ved troverdigheten til rapporteringen.

– Det kan være ting som bidrar til svak kvalitet på rapporteringen. For eksempel at organisasjoner ikke har informasjon om situasjonen før man startet opp et bistandsprosjekt (såkalt «baseline», journ. anm.) Eller man rapporterer gode resultater av bistanden uten å ta høyde for andre faktorer som kan spille inn. Vi fant også feil, uklarheter og direkte motstridende informasjon i rapporteringen.

Han forteller at ansatte i Norad sier at de ofte er usikre på om rapporteringen de får fra samarbeidspartnere er troverdig.

– Det er klart at det er problematisk. Vi vet jo også at det er utfordringer knyttet til resultatrapportering generelt i norsk bistand sier Schjøtt-Pedersen.

Mangelfull rapportering til Stortinget

Riksrevisjonen har også gått gjennom budsjettproposisjonene for Utenriksdepartementet for årene 2021 til 2025 og sett på rapporteringen Stortinget har fått knyttet til bistand til klimatilpasning.

De fant blant annet at rapporteringen til Stortinget ikke er systematisk. Det er ikke de samme avtalene det blir rapportert om fra år til år.

Rapporteringen sier heller ingenting om måloppnåelse i forhold til det som var planlagt, eller om forholdet mellom hva som er oppnådd og hvor mye norske midler som gikk til tiltaket.

– Vi ser at rapporteringen til Stortinget er mangelfull. Blant annet rapporterer man først og fremst om positive resultater. Det rapporteres i liten grad om utfordringer og svake resultater, sier Schjøtt-Pedersen.

Han poengterer at det er svært viktig at Stortinget får balansert og riktig informasjon:

– Det finnes mange gode resultater å rapportere om i norsk bistand og det skal med. Men når Stortinget skal ta stilling til prioriteringer og om bistanden er godt nok innrettet, må de få vite både om hva som virker og hva som ikke virker. Manglende informasjon kan gjøre det vanskelig for Stortinget å vurdere om bistanden gir resultater, sier Schjøtt-Pedersen.

Aukrust: – Viktig rapport

– Riksrevisjonens rapport er viktig og etterrettelig informasjon om hva som teller som finansiering av klimatilpasning. Denne informasjonen er viktig for å bygge tillit til våre tiltak, noe som har høy prioritet for meg. Derfor er denne gjennomgangen verdifull. For å følge opp rapporten har vi allerede igangsatt tiltak for å forbedre både rapportering og kvalitetssikring, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.

Han vedgår at det har vært feil i rapporteringen, slik rapporten påpeker. 

– Vi bruker OECDs Rio-markører, som er beste praksis for kategorisering. Metodikken er kompleks, og markørene krever skjønnsmessige faglige vurderinger. I oppfølgingen av riksrevisjonsrapporten har vi korrigert statistikken og styrker nå opplæringen og veiledningen for saksbehandlere. Klimatilpasning er høyt prioritert i norsk utviklingspolitikk, og vi er en betydelig bidragsyter til klimatilpasning globalt. Jeg ser fram til å følge opp funnene fra gjennomgangen videre, sier utviklingsministeren. 

– Ikke nok å rapportere

Riksrevisor Schjøtt-Pedersen understreker også betydningen av at UD og Norad følger opp funnnene og kritikken i rapporten. 

– Det er viktig at departementet og Norad tar lærdom av det som er kommet fram og gjør de nødvendige justeringene. Jeg merker meg blant annet at statsråden i sitt svar sier at UD ønsker balansert rapportering til Stortinget, sier han.

Schjøtt-Pedersen understreker hvor viktig det er med korrekt informasjon for å sikre at bistanden faktisk bidrar til positive endringer i fattige land:

– Norge har en ambisjon om å øke bistanden på dette feltet og bidra til klimatilpasning i utviklingsland. Det er viktig at denne bistanden gir resultater på bakken, og det er viktig at vi har korrekt informasjon om resultatene. Og det er også viktig at vi bruker så mye på klimatilpasning som vi har sagt vi skal gjøre. Det holder ikke å bare rapportere om det, sier han.