Vil ha langtidsplan for norsk bistand
KrFs Jonas Andersen Sayed ser til forsvars- og samferdselssektoren når han nå kaster seg inn i debatten om regjeringens «Prosjekt vendepunkt». – Dette vil sikre at fattigdomsbekjempelse forblir et hovedformål i norsk bistand, sier stortingsrepresentanten til Panorama.
Publisert
Sist oppdatert
– Det vil alltid være behov for å gjøre kortsiktig prioriteringer i bistanden, men vi trenger også forutsigbarhet, sier stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed til Panorama.
Han påpeker at norsk bistand i løpet av få år har endret karakter.
– En stadig mindre andel går til tradisjonell fattigdomsbekjempelse, mens mer av budsjettet brukes på klima- og miljøtiltak, flyktningutgifter i Norge og formål knyttet til sikkerhets- og utenrikspolitiske prioriteringer.
Han mener denne utviklingen har tiltatt etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.
– I 2026 vil rundt 20 prosent av bistandsbudsjettet gå til ikke-humanitær støtte til Ukraina, finansiert både over bistandsbudsjettet og gjennom Statens pensjonsfond utland. Dette har ført til betydelige omprioriteringer og redusert støtte til andre deler av verden.
– Kun én redegjørelse på seks år
Til tross for endringer i norsk og internasjonal bistand de siste årene, har Stortinget i liten grad behandlet innretningen av norsk utviklingspolitikk, mener Andersen Sayed.
– Forrige stortingsmelding om utviklingspolitikk kom i 2017. De siste seks årene er det kun holdt én utviklingspolitisk redegjørelse, og regjeringens «Plan for Norge» omtaler ikke bistandens innretning. Dette har skapt uklarhet om mål, prioriteringer og langsiktig retning, sier Andersen Sayed.
Han mener mer langsiktighet er avgjørende for gode utviklingsresultater, og påpeker at man allerede har slike planer i flere sektorer, som for forsvar og samferdsel.
– En tilsvarende langtidsplan for bistand vil gi et mer konsistent rammeverk som kan styre tematiske prioriteringer, balansere forholdet mellom bilateral og multilateral bistand og sikre at fattigdomsbekjempelse forblir et hovedformål.
– Må ha bedre resultatmåling
Jonas Andersen Sayed påpeker at en stadig større del av norsk bistand kanaliseres via multilaterale organisasjoner, som FN-systemet, Verdensbanken og ulike globale fond.
– Samtidig varierer dokumenterte resultater, måloppnåelse og kostnadseffektivitet mellom organisasjonene. Vi mangler en systematisk rangering av multilaterale partnere basert på deres effektivitet. Så for å sikre best mulig bruk av fellesskapets midler bør det etableres en fast ordning for resultatmåling av disse, sier han.
En slik internasjonal bistandsvurdering bør måle dokumenterte utviklingseffekter, måloppnåelse innen fattigdomsbekjempelse, grad av lokal forankring, samt administrasjonskostnader og effektiv ressursbruk, mener KrF-politikeren.
– Rangeringen bør brukes aktivt i prioriteringen av fremtidige bevilgninger, slik at mer av støtten kanaliseres til de organisasjonene som dokumenterer best resultater og sterkest bidrag til norske utviklingspolitiske mål, sier Andersen Sayed.
