Ukraina på klimatoppmøtet i Belém:
Påpeker krigens klimaskader, vil kreve milliarder fra Russland
Ukraina planlegger å kreve 43 milliarder dollar i klimakompensasjon fra Russland for å sikre en klimavennlig gjenoppbygging. – Ukraina står ansikt til ansikt med brutaliteten, men klimasjokkbølgene vil bli følt langt utenfor våre grenser, sier Ukrainas viseminister for handel, klima og landbruk.
Kravet ble varslet i en kunngjøring på klimatoppmøtet COP 30 i Brasil tirsdag.
– Russland utkjemper en skitten krig, og klimaet vårt er også et offer, sier Ukrainas viseminister for handel, klima og landbruk, Pavlo Kartasjov.
Krigen i Ukraina har forårsaket omfattende miljøskader, inkludert ødeleggelse av skoger og naturreservater, skogbranner og forurensning fra skadede industriområder, ifølge rapporten Climate damage caused by Russia's war in Ukraine.
– De enorme drivstoffmengdene som forbrennes, brent skog, ødelagte bygninger, bruk av sement og stål. Alt dette er «konfliktkarbon» og har en betydelig miljøkostnad. Ukraina står ansikt til ansikt med brutaliteten, men klimasjokkbølgene vil bli følt langt utenfor våre grenser og inn i fremtiden, sier Kartasjov på et arrangement i COP-byen Belém.
Enorme klimakostnader
Det er krevende å anslå klimaavtrykket av krigen mens kamphandlingene pågår. Men det er skrevet flere rapporter om tematikken siste årene.
Panorama skrev nylig om en rapport fra Verdensbanken som fastslår at Ukraina rammes hardt av klimaendringene, men krigshandlingene vil også i seg selv bidra negativt.
Da krigen hadde vart i to år, skrev den britisk storavisen The Guardian om en rapport fra den ukrainske organisasjonen Ecoaction som antydet at klimakostnadene av Russlands krig mot Ukraina var større enn de årlige utslippene generert av 175 av verdens land.
«Russlands invasjon av nabolandet har generert minst 175 millioner tonn karbondioksidekvivalenter (tCO2e), et avtrykk som stammer krigføring, branner, omdirigerte flyreiser, migrasjon og lekkasjer etter angrep på fossilbrenselinfrastruktur – samt fremtidige karbonkostnader ved gjenoppbygging», skrev The Guardian den gang.
Den ukrainske miljøorganisasjonen har publisert flere nylige rapporter. Én fremhever bekymringer på områder som vannforvaltning, biologisk mangfold og bygdeutvikling. En annen, «Veikart for bærekraftig gjenoppretting av Ukraina», skisserer prioriteringer for gjenoppbygging etter krigen, med fokus på miljøvern, energi, landbruk og transport.
– Det første landet som holder et annet land ansvarlig for klimautslipp fra krig
Tallene Ukraina la fram på klimatoppmøtet i Belém, er basert på en rapport ble publisert i oktober av Intiative on Greenhouse Gas Accounting of War (IGGAW), som viser at utslippene har økt ytterligere det siste året.
Rapporten Climate damage caused by Russia's war in Ukraine beregner at Russlands invasjon har skapt klimautslipp tilsvarende 236,8 millioner tonn CO2 – like mye som de årlige utslippene i Østerrike, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia.
– Vår grundige dokumentasjon av karbonutslippene fra Russlands invasjon vil være grunnlaget for Ukrainas erstatningskrav. Mekanismen for dette er etablert i folkeretten, og når den er sendt inn, vil Ukraina være det første landet som holder et annet land ansvarlig for klimautslipp fra krig, sier rapportens hovedforfatter Lennard de Klerk.
Ukraina har laget et utkast til en lov som skal tilrettelegge for «grønn gjenreising» etter krigens slutt, med mål om å tiltrekke seg investeringer. Det krigsherjede landet har allerede lovet å legge seg på linje med EUs klimapolitikk.
