Samtidig ligger det store muligheter for
landbruket dersom det blir økt tilgang på irrigasjonssystemer samtidig som andre
forebyggende tiltak iverksettes, konkluderer
studien.
Her er noen av konklusjonene:
- De økonomisk viktige landbruksområdene
langs Svartehavet er anslått å se en dramatisk årlig økning i både natte- og dagtemperaturer innen slutten av århundret.
- Klimaendringene vil slå ut med
betydelige variasjoner mellom regioner i Ukraina, blant annet endringer i
nedbørsmønstre.
- Det kan forventes mer
ekstremvær.
- Innen midten av århundret
forventes klimaendringer å bidra til reduserte avlinger av landets viktigste
avlinger, inkludert bygg, mais og solsikker.
- Imidlertid kan avlingene av
vinterhvete øke med 20–40 prosent i Nord- og Nordvest-Ukraina innen 2050,
sammenlignet med 2010.
Verdensbank-forskernes anslag tar i hovedsak utgangspunkt i to kjente og sannsynlige scenarier fra FNs klimapanel, som er kompatible med en global oppvarmingsgrense
på henholdsvis 2,4 og 4,3 grader innen år 2100.
– Mottiltak vil hjelpe
– Selv om klimaendringer er en stor risiko
for liv og levebrød over hele verden, kan land iverksette passende
tilpasningstiltak. Som studien indikerer, er det ikke for sent for Ukraina å
redusere klimarisikoen for landbruk og skogbruk og forbedre mulighetene i disse
sektorene, sier Arup Banerji, Verdensbankens regiondirektør for Øst-Europa i en
pressemelding.
Rapporten kommer med en rekke anbefalinger
til hvordan Ukrainas myndigheter og landbrukssektoren bør kunne forberede seg,
herunder endringer på myndighetsnivå, nye organisasjonsformer og lokal forskning.
Hensikten er å legge grunnlaget for en omlegging til mer klimasmart landbruk.
Skulle store investeringer og moderniseringer
komme på plass i det krigsherjede landet, vil en forlenget vekstsesong med god irrigasjon
også gi muligheter for økte avlinger av noen typer avlinger.
– Det har aldri vært slik før
Da Panorama i september besøkte landsbyområdene
øst for byen Mykolaiv var konsekvensene av årets uvanlig lange tørkeperiode
svært synlige. I det samme området har Norsk Folkehjelp og andre aktører innen minerydding
frigitt store områder til landbruket de siste par årene, områder som hadde vært
utsatt for omfattende mine-forurensning i kjølvannet av russiske troppers
tilbaketrekning høsten 2022.
I dette området har enorme gule åkrene med solsikker alltid vært et tegn på gode inntekter for småbønder og agro-business-selskaper. Men i høst blir de bare
stående – kortvokste, tørre og brune.
Årsaken er enkel: Kostnadene ved å hyre
opp ansatte og kjøre landbruksmaskinene ut på åkeren har vært langt høyere
enn inntektene fra å høste og presse dråper av matolje ut av de tørre solsikkefrøene.
– Jeg har bodd her i mange, mange år.
Det har aldri vært slik som dette, sier bonden og jordeieren Grytsan Mykola i
landsbyen Liubomyrivka.
Han viser oss de vide åkrene ikke langt
fra huset sitt og forteller at det er første gang at solsikkene bare blir
stående og at de vil gi lokale bønder og agro-selskaper null i inntekt.
– Solsikkene skulle ha rukket meg til
brystet, sier Mykola.
Temperaturer over 40 grader
Klimaendringer er en sannsynlig medvirkende
årsak til den langvarige ødeleggende tørken det sørlige Ukraina har opplevd denne
sommeren, der dagtemperaturene tidvis har vært over 40 grader.
Forskere har lenge advart mot hvordan
høyere temperaturer og tørke vil ramme landet – mer
og mer de kommende årene. Den nye verdensbank-studien, som anbefaler en
rekke forebyggende tiltak, underbygger dette.
De siste tretti årene har
gjennomsnittstemperaturen i Ukraina økt med 1,2-1,5 grader, noe som gradvis har
endret
vektsvilkårene for landbruket.
Det er del av en større klimatrend som
gjelder de sørlige og østlige områdene av Europa: Høyere temperaturer, mer
ustabile nedbørsmønstre, hyppigere tørke, fare for utarming av jordsmonnet.
Regnet kom, men for sent
For landsbyer som Liubomyrivka er det en
betydelig utfordring, i hvert fall når regnet uteblir slik som i år. Da hjelper
det lite at vekstsesongen har blitt lenger. Eller at regnet plutselig skyller
ned i enorme mengder akkurat når solsikkehøsten er over, slik det skjedde i
slutten av september og begynnelsen av oktober i år.
Bilder fra Odesa viser hus som har fått store vannskader, biler som står under vann og veier som har bukket under for erosjon.
– Dessverre har ikke naturen vært noe grei med oss i år, sier Nataliia Cepic underfundig.
Kvinnen i 50-årene er lokal ordfører for landsbyen, der veldig mange er sysselsatt i landbruket. Ifølge Cepic har fire måneder uten regn gjort at solsikkeavlingene nå er helt tapt, mens hveteavlingene i år har gitt omtrent halvparten av hva de pleier.
Tilsammen har landsbyen 7600 hektar med jordbruksland.
Jordeier Mykola rår selv over 15 hektar. Etter at helsen hans ble dårligere, leier han den ut til andre
bønder i området. Det gir han og familien viktige tilleggsinntekter.
Han anslår at ett hektar med solsikker
normalt vil gi bonden rundt to tonn solsikkefrø. Og hvert tonn vil gi en
inntekt på rundt 20.000 ukrainske hryvnas, om lag 4800 kroner.
Verdens største på solsikkeolje
Forut for fullskala-invasjonen i 2022 var Ukraina
verdens største eksportør av solsikkeolje, den fjerde største maiseksportøren
og den femte største hveteeksportøren. I dag er de ukrainske andelene av verdensmarkedet
for matolje og korn redusert.
Forstyrrelsene i landbruksaktiviteter
forårsaket av konflikten har ført til tap på minst 80 milliarder dollar (rundt
800 milliarder kroner) og bidratt til perioder med matmangel i Midtøsten og
Afrika, anslår forskere.
De aller fleste av Ukrainas åkrer er
avhengige av nedbør som eneste vannkilde. Før invasjonen fikk mindre enn to
prosent av landets jordbruksland vanning, og dette har blitt ytterligere
redusert på grunn av krigsskader på infrastruktur.
Ødeleggelsen i juni i 2023 av landets
viktigste vanningskilde, Kakhovka-demningen, var også spesielt skadelig for spesielt skadelig for landbrukssektoren, framgår det av en rapport fra Carnegie Science.
