Skulle hjelpe en halv million mennesker 
– nådde bare fram til 4939 personer

– Det er ingen som kommer for å se til oss. Vi hører om humanitære organisasjoner, men vi ser dem ikke lenger, sier seksbarnsmoren Hawa.

Mindre enn 1 prosent av en halv million mennesker med behov for humanitærhjelp i områder avskåret fra resten av landet, mottok hjelp fra nødhjelpsorganisasjoner i fjor.

Det nedslående budskapet kommer fram i en undersøkelse utført av FONGIH, et forum for 60 internasjonale humanitære organisasjoner som jobber i Burkina Faso.

Siden 2019 har interne stridigheter og ikke-statlige militære grupperingers herjinger ført til enorme humanitære behov. Hundretusener har vært «fanget» i beleirede områder, og OCHAs ferske humanitære responsplan anslår nå at mer enn seks millioner mennesker har behov for nødhjelp i år – en økning fra 2023. 

Og samtidig som hjelpebehovene øker, har FNs nødhjelpsplan vært voldsomt underfinansiert de siste årene, en trend som har fortsatt inn i det nye året.

I tillegg til manglende finansiering, er utfordringer med den humanitære lufttjenesten UNHAS, som skal bringe nødhjelp til avsidesliggende områder, samt sikkerhetsrisiko for hjelpearbeidere, blant de viktigste årsakene som oppgis som årsak til at organisasjonene ikke klarte å levere nødhjelp i de områdene de hadde planlagt i fjor.

– Vi føler oss glemt av de som gir nødhjelp

FNs UNHAS (United Nations Humanitarian Air Service) har vært en livline for anslagsvis to millioner mennesker som lever i områder med en svært spent sikkerhetssituasjon, ifølge Flyktninghjelpen – som har deltatt i FONGIH-undersøkelsen. 

Men med begrensede ressurser og bare ett lastehelikopter, i kombinasjon med at flere områder nå karakteriseres som krevende sikkerhetsmessig, har det blitt umulig å nå fram med nødhjelpen til hundretusener som trenger nødhjelp. Nødhjelpsplanen for Burkina Faso er underfinansiert, og samtidig koster transport av nødhjelp gjennom UNHAS tolv ganger så mye som veitransport.

Åtti prosent av organisasjonenes arbeid i områdene under blokade i fjor fokuserte kun på ti byer. Dette var som regel byer som hadde tatt imot et stort antall internt fordrevne og hvor nok informasjon om humanitære behov var samlet inn. 

Ifølge tall fra folketellingen i 2019, ferdigstilt Burkin Fasos myndigheter i 2022, samt oppdaterte befolkningsanslag gjort i forbindelse med årets Humanitarian Needs Overview, bor det mellom 1,6 og 2,2 millioner mennesker i de 40 områdene som er berørt av undersøkelsen. Ifølge de samme to kildene er de 20 stedene som mottok minst hjelp fra humanitære organisasjoner bosted for rundt en halv million mennesker.

Seksbarnsmoren Hawa flyktet til Gorgadji i Sahel-regionen for fem år siden.

– Vi føler oss glemt av de som gir nødhjelp, sier Hawa til Flyktninghjelpen.

Til å begynne med mottok hun humanitær bistand samtidig som hun samlet blader som hun solgte for å brødfø familien. Etter at bevegelses-restriksjoner ble innført, kunne hun ikke lenger lete etter blader. Så sluttet hjelpeorganisasjonen å dele ut mat.

– Uten støtte, vil behovene bare øke

– Bare omtrent en tredel av pengene som trengtes for å dekke de største humanitære behovene i Burkina Faso ble bevilget i fjor. Ettersom det er ekstremt kostbart å drive bistand i områdene under blokade, fører mangelen på økonomiske ressurser ofte til at humanitære organisasjoner prioriterer mennesker i nød i andre deler av landet, sier FONGIH-direktør Rachel Mikanagu i en uttalelse. 

Hun påpeker at mennesker som er avskåret fra jordbruksland og levebrød, og som sliter med å møte sine daglige behov, da blir stående uten livreddende hjelp. 

Byen Djibo, der mer en kvart million mennesker har levd under blokade i snart to år, mottok mer hjelp fra organisasjonene enn noen andre områder under blokade i 2023. Til tross for denne innsatsen er behovene fortsatt skyhøye og stansen i UNHAS-flyvninger til Djibo grunnet sikkerhetssituasjonen fra midten av oktober til slutten av desember reduserte den humanitære hjelpen betydelig.

Da FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths mot slutten av 2022 besøkte landet, oppfordret han til å åpne veiene igjen, « slik at humanitære organisasjoner kan flytte nødhjelp landveien, uten militæreskorte». Nå gjentar Mikanagu oppfordringen.

– Giverland må øke støtten til Burkina Faso og de blokkerte områdene umiddelbart. Uten en akutt mobilisering av midler vil behovene fortsette å øke og føre til at stadig flere mennesker i nød blir utestengt fra nødhjelpsresponsen. Samtidig må vi som organisasjoner gjøre en bedre jobb med å prioritere disse områdene, sier Mikanagu.

Lese mer om matsikkerhet?

Hva er egentlig forskjellen på sult og hungersnød?