Den røde teen truet av global oppvarming

Fjellandskapet rundt den avsidesliggende byen Wupperthal i det sørvestlige Sør-Afrika er dekket av fynbos-busker. For et utrent øye er det ikke lett å se hvilken skatt planten er.

Aspalathus Linearis er det vitenskapelige navnet på rooibos, fynbosplanten som høstes for å lage den kjente røde sørafrikanske rooibos-teen.

Den lille, vakre byen Wupperthal, som ble grunnlagt av tyske misjonærer i 1830, ligger ca. 250 kilometer fra Cape Town og er en del av det som kalles Cederberg-regionen i den vestlige Kapp-provinsen. Dette er det eneste stedet i verden hvor rooibos vokser naturlig. For å komme til Wupperthal må man gjennom et smalt fjellovergang kalt Pakhuis Pass.

Urtedrikk for urfolket

Rooibos-te er den økonomiske og kulturelle livsnerven i Wupperthal. Høsting av planten er en kunnskap som overføres fra generasjon til generasjon. Teen ble først oppdaget av urbefolkningen Sanfolket. De høstet den grønne planten, kuttet den opp og fermenterte den for å produsere den unike røde teen. I lang tid var rooibos de fattiges te. Nå er den blitt hipp og elsket av mange mennesker over hele verden.

Ifølge det sørafrikanske rooibos-rådet blir rooibos eksportert til mer enn 30 land over hele verden. Tyskland, Nederland, Japan, Storbritannia og USA er de største importørene av teen.

Det sørafrikanske rooibos-rådet skriver på sin webside at teen sørger for arbeid til mer enn 5000 mennesker og omsettes for rundt 300 millioner kroner per år. I gjennomsnitt blir rundt 12.000 tonn rooibos produsert i Sør-Afrika hvert år. Sørafrikanere bruker 4500–5000 tonn selv, og resten eksporteres. Wupperthal Rooibos er sertifisert organisk og en del av den internasjonale merkeordningen Fairtrade.

Det er rooibos-plantens blader og stilker som høstes og brukes til å produsere te. Rooibos gror opp igjen naturlig, men umodne rooibos som høstes på en måte som ikke er bærekraftig, kan ha en negativ innvirkning på plantens vekst.

I Wupperthal høstes rooibos stort sett manuelt. Teen pasteuriseres i Clanwilliam like utenfor Wupperthal.

Administrerende direktør i Wupperthal Original Rooibos Cooperative, Barend Salomo, som har bodd i Wupperthal hele livet, forklarer at de lokale bøndene ikke bruker store maskiner, men høster planten med ljå. Bøndene er avhengige av regn for at plantene skal trives.

– Det øyeblikket du irrigerer rooibos, er det ikke lenger rooibos, sier Salomo.

Salomo, i likhet med resten av byens innbyggere og generasjonene før dem, har rooibos i blodet. Han minnes hvordan moren lærte ham å høste planten i fjellene, og hvordan han skulle fermentere den for å lage teen.

Alternativ til morsmelk

Teen har vært så viktig for menneskene som bor i området at mødrene ga sine barn rooibos som et alternativ til morsmelk. Salomo vokste opp med 11 søsken, og tradisjonell rooibos-te var et rikholdig alternativ til manglende morsmelk.

Rooibos er egentlig ikke te, men en urt. Salomo forklarer:

– Rooibos er nær lokalbefolkningens sjel her i Wupperthal. Vi ser ikke på det som et produkt. Da våre forfedre introduserte planten til misjonærene, var det en urtedrikk, ikke te.

Salomo merker en foruroligende trend når det gjelder tilgjengeligheten til den røde skatten, som har vært så viktig for befolkningen i Wupperthal i århundrer. Han gestikulerer mot fjellet som omringer den lille byen, og forklarer:

Mindre nedbør

– Da jeg var barn var det store busker med teplanter over alt. Slik er det ikke lenger.

– Da vi innså at det ble mindre nedbør år etter år, høstet vi de ville plantene annethvert år i stedet for hvert år, siden vi ser at de ikke gror like mye som tidligere.

Både den ville og den kultiverte typen av rooibos høstes og produseres i løpet av sommermånedene fra januar til april. Salomo forklarer at varmen er nødvendig for en vellykket fermenteringsprosess. Det er denne prosessen som gir teen den unike røde fargen den er kjent for.

Salomo forteller at de siste årene har temperaturen i sommersesongen økt raskt, ofte til mellom 44 og 47 grader.

– Det var aldri så varmt tidligere. Men hvis det er for kaldt, fermenteres ikke teen ordentlig. Jeg kunne ønske vi hadde notert temperaturen gjennom årene. Vi merker effektene av klimaendringene, sier han.

Den nyeste studien av klimaendringenes konsekvenser for Wupperthal og resten av Cederberg-området hvor Rooibos gror naturlig, er gjort av forskeren Daleen Lötter i The Council for Scientific and Industrial Research (CSIR). Lötter analyserte historiske klimadata fra perioden 1960 til 2010.

– Jeg så på endringene i temperaturer og nedbørsstatistikk. Det er viktig for rooibos-planten at regnet kommer jevnt fordelt gjennom hele vekstsesongen. Det er vanskelig å se betydelige trender når det gjelder regn, selv om vi mener at vi ser en negativ trend. Det er mindre jevn nedbør og mer styrtregn, spesielt i den nordlige delen av området som ble undersøkt.

Lötter fant ut at i løpet av perioden undersøkelsen fant sted, var det en betydelig temperaturøkning både når det gjelder gjennomsnittlige og maksimale temperaturer inkludert frekvens og hvor lenge de høye temperaturene varte.

Blandingstype

Mens rooibos-planten tåler veldig høye temperaturer en kort periode, vil den ha problemer med å vokse med mindre og mer ujevn nedbør. Ifølge Lötter vil kultivert rooibos kunne takle effekten av klimaendringene bedre.

Tradisjonelt ble vill rooibos høstet i fjellene, men en ny type ble utviklet da bøndene tok den ut av sitt naturlige miljø og plantet den i lavere områder. Wupperthal rooibos er en blanding av naturlig og kultivert rooibos.

For at rooibos-teen skal holde seg robust gjennom klimaendringene, må bøndene tilpasse seg det endrede værmønsteret som følger av klimaendringene. Den sørafrikanske regjeringen vil presentere strategier for dette på den internasjonale klimakonferansen COP 21 i Paris senere denne måneden.

Rooibos-bonden Jessica Mouton i Wupperthal har merket at de siste vintrene har vært spesielt harde. Frost har ødelagt noen av rooibos-plantene. Hun forteller at rooibos-plantene i den to hektar store åkeren hennes har hatt mer blomster enn vanlig, og hun tror dette skyldes den pågående tørken som har rammet landet.

Funnet hennes bekreftes av Salomo, som også antar at rooibos-plantene påvirkes av tørken og dermed bærer mer blomster. Sør-Afrika står overfor den verste tørken siden 1982. Fem av landets ni provinser har blitt erklært katastrofeområder når det gjelder tørke, noe som truer matsikkerheten i landet.

Bekymret for klimaendringer

– På grunn av tørken gror ikke frøene så bra som de skal. Rooibos-avlingen min har vært litt mindre de to siste årene enn tidligere. Jeg er veldig bekymret. Teplantene mine vil ikke vokse som de skal, og jeg skjønner ikke hva som er galt, sier Mouton. I gjennomsnitt høster hun fem tonn rooibos per år.

– Mange bønder er bekymret for klimaendringene. Vi er usikre på levebrødet vårt fremover, men håper det beste, sier hun.

Lokalregjeringen i den vestlige Kapp-provinsen har utviklet en såkalt SmartAgri-handlingsplan i et forsøk på å støtte bøndene i deres kamp for å tilpasse seg klimaendringene. Ilse Trautmann, direktør for forsknings- og teknologitjenester i jordbruksdepartementet i provinsen, sier:

– Vi kan ikke unngå klimaendringene. Vi må gjøre jordbruket mer robust gjennom tilpasning og lindring. Klimaendringene har kommet for å bli, og vi må finne ut hvordan vi kan leve grønnere på en mer ressurseffektiv måte.

Den nyeste oversikten over effektene av klimaendringene lokalt er kalt ”Klimaendringer og jordbrukssektoren”. Denne rapporten ble utgitt av den sørafrikanske regjeringen i år, og i introduksjonen står det at ”klimaendringer har potensial til å destabilisere jordbruk og matsikkerhet og undergrave økonomisk og landlig utvikling”.

Rapporten viser også detaljerte værvarslinger for årene 2040–2060 for den vestlige Kapp-provinsen, hvor det blant annet forventes ”høyere minimums- og maksimumstemperaturer: årlig temperaturøkning på mellom 1,5 og 3 grader og redusert årlig regn ved midten av århundret”.

Eksperter sier at konservering i jordbrukssektoren er nøkkelen til en bærekraftig fremtid for jordbruk og matsikkerhet. Emma Archer van Garderen, sjefsforsker ved CSIRs naturressurs- og miljøavdeling, forteller:

– Jeg jobber med rooibos, hovedsakelig små og ferske bønder. Vi ønsker at bøndene skal tilpasse seg klimaendringene med utgangspunkt i deres egen kunnskap om rooibos-produksjon i stedet for å introdusere helt nye tilpasningsmåter. I området hvor jeg jobber, kan det være behov for enkelte nye metoder, men det gjelder bare jord- og vannkonservering, blant annet vindfang og produksjon tilpasset til miljøet.

Nye metoder

Martin Bergh, talsmann for det sørafrikanske rooibos-rådet, sammenfatter det slik:

– Bønder må gå over til konserveringsmetoder som vil resultere i fuktighetskonservering, lavere jordtemperaturer og sunnere jord. Dette bør være en motvekt til effektene av klimaendringene, men det kan ikke garanteres.

I dag er det usikkert om og hvordan klimaendringene vil ramme rooibos-teens egenskaper. Teen er naturlig koffeinfri, og gjennom årene har de vitenskapelig beviste helsefremmende effektene av teen blitt lovprist.

– Ingen vet helt sikkert hva klimaendringene vil medføre, men uansett skal det ikke få innvirkning på egenskapene til rooibos-teen, sier Bergh.

– Det er behov for en vitenskapelig forskning som sammenligner rooibos som er produsert i ideelle forhold med rooibos som produseres i varmere og tørrere omgivelser. Vi har ikke god nok informasjon om dette i dag.