En gripende historie om Biafra
Chimamanda Adichie: «En halv gul sol.» Oversatt av Mona Lange. Gyldendal, 2007.
Bildene av sulten i Biafra under borgerkrigen med Nigeria i årene 1967-70 førte for første gang en humanitær katastrofe på det afrikanske kontinent direkte inn i stua til Ola og Kari. Biafra er siden nesten blitt et uttrykk for tragedie.
Forfatteren Chimamanda Adichie har skrevet en roman der rammen er historien om enkeltskjebner i de tre årene krigen varte. Tittelen hentyder til den halve gule solen som var en del av Biafras flagg.
Dette er ikke historien om den fattige afrikaneren som ble enda fattigere fordi landet hans ble herjet av soldater, kuler, krutt og sult. Sentralt i persongalleriet står tvillingsøstrene Olanna og Kainene som vokste opp i en middelklasse igbo-familie relativt fritatt for hverdagsbekymringer. De to søstrene er svært forskjellige - en imøtekommende og vennlig, den andre tøff og bestemt. Olanna er klar for det gode liv med sin universitetsprofessor Odenigbo, mens søsteren velger det mer stormfulle med engelskmannen Richard.
Så kommer krigen. Søstrene og deres menn har valgt side. De kjemper for et fritt og uavhengig Biafra.
Det er når vi kommer til dette punktet i historien at romanen så å si forandrer farge og form. Fra det trygge middelklasselivet blir personene kastet ut i krigens helvete. Den intellektuelle debatten utover natta stilner, vinglassene blir tomme, maten tar slutt, folk forsvinner, hus brennes ned, varsler om mord og voldtekter når mennesker som knuses av sorg. Også søstrene må bryte opp, flytte og bryte opp igjen. Veien er lang fra villaens private pustehull til et hjelpeløst og fornedrende liv i et knøttlite rom med tynne vegger til naboene og felles dobøtte.
Gutten Ugwo hører også hjemme i historien. Han jobber som «boy» for Olanna, og blir med familien på deres flukt fra soldater og død. Dermed får vi også med den smertefulle historien om barnesoldater. Ugwo blir kidnappet og skal trenes opp til å bli en dødsmaskin.
Chimamanda Adichie ble født etter at Biafra ikke lenger var noe eget land, men hun er så likevel en del av historien. Etterkrigsgenerasjonen i Norge vet jo godt at en krig ikke forsvinner ut av minnet selv om den er over. I denne historien får vi et bredt sammensatt bilde av det som skjedde. Samtidig er det en historie om kjærlighet og svik.
Det er en stor roman forfatteren nå presenterer, og en ny sterk afrikansk stemme har fått plass blant forfattere som leses verden over. Boka har betydd et internasjonalt gjennombrudd for Chimamanda Adichie.