En plan for fred eller krig?
BOGOTA (b-a): At væpnede geriljaer får tildelt egne soner av staten, er sjelden kost. Men for å få til en fredsdialog og gjenvinne statens territorium, har president Pastranas neppe noe annet valg: Geriljaene befinner seg i 650 av Colombias 1081 kommuner.
Noe av det første Andrés Pastrana gjorde etter presidentvalget i 1998, var å trekke hæren ut av et område på størrelse med Sveits, sør i Colombia. Der fikk den marxist-leninistiske FARC-geriljaen en egen sone. Og i april i år fikk den nest største, kristen-marxistiske ELN geriljaen løfter om et mindre område i Magdalena-dalen. Det var opptakten til Colombias gryende fredsprosess. En fredsprosess som den omstridte Plan Colombia kan komme til å velte.
Krigsforberedelser. For, samtidig som fredsprosessen halter videre, forsterkes Colombias hær med amerikansk militært utstyr og personell. FARC-geriljaen bevæpner bøndene i Putumayo i sør og er i ferd med å skaffe seg en korridor for troppe- og våpentilførsler, deriblant antiluftvernraketter fra det svarte våpenmarkedet i Mellom-Amerika og Øst-Europa. Åpenbare krigsforberedelser, ifølge Financial Times.
Halvparten av Colombias kokamarker ligger i jungelprovinsen Putumayo som domineres av den marxist-leninistiske FARC-geriljaen - trolig verdens rikeste gerilja. Det er neppe tilfeldig at Putumayo er valgt til base for tre amerikanske anti-narkotika- bataljoner, militære rådgivere, instruktører og 60 helikoptre til sprøyting av kokaen.
Tvilsomme maktallianser. Ifølge en Human Rights Watch-rapport fra februar i år står paramilitære styrker bak 84 prosent av den politiske volden i Colombia. Attpåtil er det påvist tette bånd mellom de paramilitære og halvparten av Colombias 18 hærbrigader; og hæren ser gjennom fingrene med at paramilitære angriper antatte geriljasympatisører. For eksempel er det dokumentert at massakren mot omlag 2000 personer i El Aro i 1997 var en militær-paramilitær aksjon.
Paramilitær makt. Ifølge Le Monde Diplomatique har de paramilitære nærvær i 350 av Colombias kommuner. I den siste tiden har de ekspandert raskere enn geriljaene. Mens FARC har sine bastioner på landsbygda og hos småbøndene, kontrollerer paramilitære byene. Imidlertid ekspanderer både geriljaen og de høyreekstreme paramilitære gruppene mest i områdene der Colombias koka, olje og gullressurser er konsentrert. Det spesielle i denne konflikten er at de paramilitære og geriljaen sjelden kjemper mot hverandre, men massakrerer og kidnapper sivile som mistenkes for å ha valgt side.
Bonde og narkogerilja. I egne øyne er FARC bondegeriljaen som kjemper for landarbeidernes jordrettigheter mot en korrupt og søkkrik overklasse. Likevel tar stadig flere opposisjonelle og venstreradikale avstand fra geriljaens kidnappinger og drap. At geriljaen beskytter kokabønder og finansierer sitt virke med narkoskatter er heller ikke lett å fordøye for de som kjemper for fred og rettferdighet i Colombia.