Den vet best hvor skoen trykker,
som har den på

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

De siste ukers avsløringer av tette bånd mellom norske maktpersoner og den amerikanske forretningsmannen Jeffrey Epstein har vist at den norske stat har mye penger som blir bevilget til fredskonferanser, forskningsarbeid og lobbyvirksomhet. Samtidig opplever vi som en norsk misjonsorganisasjon at det er vanskelig å få penger til små prosjekter som kan forandre livet til enkeltpersoner og lokalsamfunn.

Vi i NMS (Det Norske Misjonsselskap) har ikke mange flotte biler i våre prosjekter. Vi betaler ikke for dyre hotellrom og kostbare konferanselokaler. Det vi kan stille opp med, er nærkontakt med organisasjoner og mennesker som kan forandre livet til noen av verdens fattigste. I 184 år har NMS drevet livsforvandlende arbeid.

Vi bygger nettverk

I avsløringene knyttet til Mona Juul og Terje Rød Larsen blir det snakket mye om nettverk og kontaktnett. I den sammenheng er det snakk om konferanselokaler og leiligheter i verdens dyreste byer, om mennesker med makt og penger og om storpolitiske spill.

Ikke et vondt ord om slikt arbeid. Men også vi driver med nettverksbygging. Vi har et velutviklet kontaktnett. Ordtaket sier at den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Vi vet hvor skoen trykker hos verdens fattige. Vi lever tett på dem som fortvilet ber om hjelp til å få et bedre liv. Vi kjenner bønder som ser at klimaforandringene ødelegger jorda og reduserer avlingen.

Fattige taper kampen om penger

Men i motsetning til dem som driver med nettverksbygging blant toppolitikere og innflytelsesrike diplomater, får vi nesten ikke penger til å styrke vårt nettverksarbeid. Vi må si nei til fattige bønder i Kamerun, vi kan ikke hjelpe døve og blinde barn på Madagaskar, vi kan ikke gi hjelp til et fredsbyggende prosjekt i Etiopia og vi har ikke muligheter til å støtte prosjekter i Asia som kan redde kvinner og barn ut av sexindustriens jerngrep.

Vi vet at det ikke er gratis å få på plass fredsavtaler, at det er viktig å arbeide for at tidligere fiender kan bli venner, og at kronene ruller raskt når viktige konferanser skal avholdes. Men i dette bildet spør vi oss også hvorfor sultne barn, arbeidsløse menn og utnyttede kvinner ikke kan få en større del av de norske bevilgningene. Hvorfor kan ikke de store pengene gå til prosjekter som treffer dem som har skoene på?

NMS får sine offentlige bevilgninger gjennom Digni. Det er en paraplyorganisasjon for norsk misjon. Kvaliteten på våre prosjekter blir gjennomgått og kontrollert. Det vi gjør, er synlig og effektivt. Det viktigste arbeidsredskapet til Dignis medlemsorganisasjoner er vår kontakt med grasrota.

Når pengene blir formidlet gjennom kirker og diakonale organisasjoner, kommer de helt fram til dem som trenger dem mest, gjerne verdens fattigste.

Skyter spurv med kanoner

Vi er opptatt av at pengene kommer fram til de som trenger dem. Derfor bekjemper vi selvsagt korrupsjon og pengemisbruk med de midlene vi av erfaring vet virker. I dette arbeidet har vi sett at det er stadig større dokumentasjonskrav fra norske myndigheter.

Dette fører til økt byråkratisering, noe som også koster penger. Vår erfaring er at når våre partnere opplever at de får tillit fra oss, jobber de bevisst for å bekjempe all form for misbruk.

Ja, vi vet at det forekommer korrupsjon, men vi mener at dette ikke er et stort problem. Derfor mener vi at pålegg om mer revisjon og krav til økt byråkratisering fra norske myndigheter er å skyte spurver med kanoner.

Vår erfaring er at vårt arbeid også er fredsarbeid. Vi kan ikke skryte av viktige fredsavtaler mellom land. Vi har heller ikke innflytelse som kan hindre store kriger. Men vi vet at vi kan skape fred mellom naboer, mellom landsbyer som tidligere lå i krig og mellom etniske grupper som før kriget med hverandre.

Litt mer av bistandskaka?

Vi kan garantere at hvis NMS får mer penger til kamp mot urettferdighet og fattigdom, kommer vi ikke til å bruke dem på dyre hoteller, overdådige mottakelser eller kostbare kjøretøy. Vårt arbeid er på grunnplanet, blant dem som lider under lederes vanstyre og krigføring.

Kan dette fredsarbeidet få litt mer av den norske overfloden?