Får han siste ordet?

Ikke-afrikanske soldater i Darfur er uttrykk for en ny kolonisering av Afrika, mente Sudans president Omar al-Bashir. Flere vestlige land, deriblant Norge, hadde tilbudt soldater til den nye fredsbevarende styrken i Darfur, men det var altså ikke helt etter Bashirs ønske. Og etter en prat på kammerset med lederen for Den afrikanske union (AU), Alpha Oumar Konaré, kan det nå se ut til at Bashir nok en gang kan få det som han vil.
- Vi har mottatt så mange afrikanske bidrag at vi ikke trenger å bruke ikke-afrikanske soldater, sa Konaré etter møtet med Bashir i midten av august.

Skeptisk til fredsstyrke. At lokalbefolkningen i Darfur vil ha liten tillit til en styrke med bare afrikanske soldater, er ikke den 63-år gamle presidenten så opptatt av. Han er kjent for å gå sine egne veier - og sammen med sin klikk av fire-fem nære allierte er «splitt-og-hersk» en mer anvendt taktikk enn diplomati og smidighet. Darfur-styrken, som er et samarbeid mellom FN og AU, skulle han aller helst ha vært foruten, og han beskyldes for å trenere prosessen med å få den på plass. En helafrikansk styrke, finansiert av FN, kan være kompromisset som gjør at fredsstyrken faktisk blir en realitet.
- Vi støtter AU-styrken, som bygger opp under den sudanske regjeringens bestrebelser på å skape sikkerhet, fred og stabilitet i Darfur, sa Bashir etter møtet med AU-lederen. Men tidligere løfter knyttet til styrken er blitt brutt, og det er fortsatt et godt stykke igjen før de 20.000 soldatene og 6.000 sivile politifolkene er på bakken i Darfur.

Skylder på bistandsorganisasjonene. De som tviler på Bashirs uttalelser om at regjeringen jobber for fred i Darfur, kan peke på en nokså stygg forhistorie. Da opprørere i Darfur i 2003 protesterte mot myndighetene i Khartoum, ga Bashir moralsk og finansiell støtte til Janjaweed-militsen, som fikk herje fritt.
Minst 200.000 mennesker er drept og mer enn to millioner er drevet på flukt fra den voldsherjede provinsen. Bashir anklages for å ha gjort fint lite for å løse konflikten i Darfur - som USA fra 2004 har kalt et folkemord. Selv nekter Bashir for å ha støttet Janjaweed. Til en FN-forsamling i fjor beskyldte han internasjonale hjelpeorganisasjoner for å overdrive problemene i Darfur for å få mer penger til sine egne organisasjoner. Han har dessuten uttalt at mindre enn 9.000 mennesker er drept som følge av konflikten i Darfur.

Topper diktator-listen. Tidligere i år ble Omar al-Bashir kåret til verdens verste diktator av Parade Magazine - for andre år på rad. Den lite ærefulle topp-plasseringen skyldes de pågående menneskerettighetsbruddene i Darfur og hans manglende vilje til å gjøre noe med volden og overgrepene. Men også før Darfur-krisen har Bashir opptrådt brutalt. Da han tok makten fra en demokratisk valgt myndighet ved et militærkupp i 1989, forbød han umiddelbart alle politiske partier, oppløste nasjonalforsamlingen og henrettet politiske motstandere.
Militærkarrieren startet som 16-åring i Sudans hær, via militærutdannelse i Kairo, Malaysia, USA og Pakistan. I 1973 tjenestegjorde han i den egyptiske hæren i krigen mot Israel. Da han kom tilbake til Sudan klatret han raskt i gradene, og siden kuppet i 1989 og fram til i dag har han fått et stadig sterkere grep om den politiske makten.
Han er en høyst kontroversiell statsleder internasjonalt, ikke minst i Washington, som beskylder han for å huse terrorister og islamske fundamentalister. Bashir benekter dette, og sier han faktisk tilbød å utlevere Osama bin Laden - som bodde i Sudan fem år på 1990-tallet - til USA. Men Clinton-administrasjonen var visst ikke interessert. Ifølge Bashir.