– Fattige vil ha full gjeldsslette

Alejandro Bendana er grunnlegger og leder av Senter for Internasjonale Studier i Nicaragua. Under Sandinist-regjeringen (1979-90) var han blant annet FN-ambassadør, ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet med ansvar for multilaterale saker. Han var også ekstern talsmann for departementet. I dag er Alejandro Bendana en av de sentrale personene i ISGN - International South Group Network - som har avdelinger i Manila, Managua, Ouagadougou og Harare. Alejandro Bendana kjenner godt til nordisk bistandspolitikk, og han har flere ganger besøkt de nordiske land.
- Hva var bakgrunnen for at du reiste til Praha?
- Jeg dro som representant for Jubilee South og American Ecological Network. Vi var inviterte til den tsjekkiske hovedstaden for å fortelle om arbeidet vi driver i vår del av verden.
- Hvem inviterte dere?
- Det var ulike NGO-er.
- Deltok du på selve IMF/Verdensbank-møtet?
- Nei, vi hadde først tenkte vi å søke om akkreditering, men da det viste seg at vi kunne få visum uten å være registrert, lot vi det være.
- Så du ikke et behov for å møte de offisielle representantene?
- Snarere var det et spørsmål om hva vi skulle prioritere under de få dagene vi var der. For oss hadde det større betydning å møte tilsvarende organisasjoner som vår egne - fra Vest- og Øst-Europa. Vi kunne bidra med å gi et perspektiv fra sør til deres diskusjoner.
- På hvilken måte er innspill fra sør ulike de som kommer fra nord?
- Først og fremst ved at vi snakker om en 100 prosent slette av all utenlandsgjeld for fattige land. Organisasjonene i nord snakker mer om reduksjoner, og om ulike betingelser som skal til for å oppnå delvis nedskrivninger - for eksempel via den såkalte HIPC-mekanismen.
- Som også Nicaragua har sagt ja til?
- Riktig, vår regjering har gjort det. Men ærlig talt, så blir ikke HIPC mye til nytte for folk flest. Nicaraguas utgifter til gjeldsbetjening under de tre første HIPC-årene, vil innebære at vi må ut med større summer til gjeldsbetjening, enn det vi bidrar med i dag. Med andre ord, så er det kreditorene og ikke folket i Nicaragua, som ville komme best ut av en slik kur.
- Hva burde regjeringen ha gjort istedenfor?
- Primært skulle den ha diskutert hva det ville innebære å ikke betjene vår utenlandsgjeld i det hele tatt.
- Ville Nicaraguas befolkning ha støttet en slik politikk?
- Kanskje den ikke ville ha fått oppslutning i forretningsverdenen eller hos de sentrale politiske partiene. Heller ikke ville nok utviklingsorganisasjoner som SIDA og NORAD bli direkte lykkelig. Men folk flest, særlig de fattige, ville nok synes det var en bra politikk.
- Trevor Manuel, Sør-Afrikas finansminister og den sentrale talsmannen for sør på årsmøtet, sa sparing og investeringer er vel så viktig som gjeldslette for land i utvikling. Kommentar?
- Prinsippielt er jeg ikke uenig. Problemet er at om vi sparer i dag så vil disse pengene i stor grad ender opp i nord, som renter og avdrag på lån. For øvrig; til og med under det brutale Somosa-regimet på 1960-tallet hadde Nicaragua banker som gav subsidierte lån til fattige bønder. Men med dagens liberale internasjonale pengeregimer er ikke det lenger mulig. Fører vi en slik politikk møter vi hard motstand fra IMF og Verdensbanken og antagelig også fra de nordiske bistandsmyndigheter.
- En av dine medinnledere under møtet i Oslo, Reidun Heiene fra Praha 2000, sa at formålet med demonstrasjonene i den tsjekkiske hovedstaden var å ødelegge Verdensbanken, IMF-Pengefondet og WTO-Handelsorganisasjonen. Dine kommentarer?
- I sin nåværende form er disse institusjonene ikke bra og derfor bør de legges ned. Samtidig trenger vi verdensomspennende utviklingsorganisasjoner med formål å bidra til omfordeling av verdens penger. Men disse må være underlagt FN, og deres oppgave må være å yte banktjenester til folkets og ikke til profittens beste. Det er det vi arbeider for, sier Alejandro Bendana.