For og imot på Stortinget

Vi er motstander av tvunget statlig u-hjelp, bortsett fra katastrofe- og nødhjelp, sier Fridtjof Frank Gundersen, FrP: - Vi er også tilhengere av å hjelpe flyktninger i utlandet. Vi ønsker å overføre penger til Høykommisæren og ferdig med det. Det er vårt utgangspunkt. Vi er ikke begeistret for økt tradisjonell u-hjelp. Vi ønsker å redusere halvparten av budsjettet, og hvorfor ikke mer? Resten skal gå til flyktninger og til humanitær- og nødhjelp.
- Med hensyn til dette budsjettet er vi glad for at u-hjelpen til Zimbabwe kuttes. Vi er spesielt imot hjelp til Palestina - Arafats stat. Vi mener det er et korrupt samfunn som krenker menneskerettigheter, og mener at det er naturlig at de rike araberlandene i Midtøsten trår til med støtte, slutter Gundersen.

Høyre er ikke imponert. - Vi er lite imponert over det regjeringen har lagt frem. Det er veldig tradisjonelt, og man fortsetter å smøre penger ut over, og vil hjelpe alt og alle - fremfor å konsentrere bistanden sterkere, sier Høyres Siri Frost Sterri, - Særlig i synes vi det er litt grotesk når et land som Zimbabwe kuttes fra land-bevilgningene, men forsetter å få støtte gjennom regionbevilgningene.
- Det er også en skuffelse at forhåndsvarselet om økt bevilgning til det sentrale Øst-Europa og Russland ikke er riktig. Der ligger en tilsynelatende økning på rundt 150 millioner kroner, men de som har hukommelse vil huske at det ikke en gang er nok til å dekke opp for årets tilsagnsfullmakt, som var på 200 millioner. I realiteten betyr det at det blir mindre «friske» penger, og at man skyver problemene foran seg.
- Vi er glad for støtten til gjeldslette, så lenge det stilles strenge krav til de landene som mottar den, sier Høyres representant.

KrF vil ha mer. - Bistandsministeren har gjort en god jobb med å slåss for en skikkelig pluss på bistandsbudsjettet. Men jeg er skuffet over at andelen av BNI ikke er økt, sier Einar Steensnæs, talsmann for Kristelig Folkeparti.
Han vil i tiden framover spesielt se på hvordan budsjettet slår ut for de norske frivillige organisasjonene: - Det er fremdeles usikkert hvor stor andel av veksten som de frivillige organisasjonene får. Jeg mener det er klare fordeler å fordele bistand via dem. De gjør en viktig jobb for å skape en bred folkelig forståelse og aksept for den høye bistanden, sier Steensnæs.

SV rimelig fornøyd. - Vi er fornøyd med den solide veksten, samtidig synes vi at når målet er én prosent av BNI, så er det sørgelig at de aldri kommer nærmere. Det er dumt å snakke om dette målet, når det aldri skjer. Vi tror det er mulig å øke budsjettet, og det er nok å bruke pengene på, kommenterer SVs Lisbet Rugtvedt.
- Vi er misfornøyd med at penger til flyktninger i Norge stadig vekk hentes fra bistandsbudsjettet. Vi er ikke i mot at det brukes penger på dette, men det hører hjemme hos Kommunaldepartementet, tilføyer hun.