Fortellingen om «det fredelige Somaliland» stemmer ikke lenger

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Ubah Aden

Bystyrerepresentant i Oslo (Ap)

Siden 6. februar har det vært dødelige sammenstøt mellom Somalilands styrker og lokale militser fra Dhulbahante-klanen i byen Las Anod i Somaliland.

Sammenstøtene brøt ut som en reaksjon på at den kjente politikeren Abdifatah Hadrawi fra Dhulbahante-klanen ble drept i Las Anod i slutten av desember. Det er ikke første gang noen fra Dhulbahante-klanen blir drept, drap har pågått i flere år.

300 mennesker er drept til nå, ifølge tall fra sykehusene i Las Anod. Blant dem fremtredende borgere, som politikere, forretningsmenn, tradisjonelle ledere, myrdet uten å ha blitt forhindret eller etterforsket av selvstyremyndighetene i Somaliland.

Tiden etter drapet på Hadrawi

Drapet på politikeren Hadrawi i desember utløste spontane demonstrasjoner i Las Anod. Demonstrantene protesterte mot usikkerheten og frykten de opplever under Somalilands styre. De viftet med Somalias flagg, noe som er totalt forbudt i Somaliland, og ropte slagord om at Las Anod er en del av Somalia, ikke Somaliland.

Som svar begynte Somalilands tropper, som kontrollerer byen, å skyte mot demonstrantene.

Rundt 20 personer, hovedsakelig unge, ble drept og flere såret bare i dagene etter drapet på Hadrawi. Måneder senere, er tallene langt høyere, med 300 drepte og 1900 sårede.

Forsøker å finne løsninger

For å dempe den pågående og foreløpig fastlåste konflikten, har Dhulbahante-klanen satt ned en komité som diskuterer skjebnen til Las Anod.

Komiteen la frem en 12-punktserklæring i januar i år. Ett av kravene var tilbaketrekning av Somalilands styrker fra SSC-territoriet, bestående av blant annet Sool-regionen der Las Anod ligger, og en oppfordring til Somalias føderale regjering om å administrere territoriene direkte inntil de er føderert.

Dhulbahantes erklæring om at SSC ikke er en del av Somaliland og at de ønsker en egen stat innenfor Somalias føderale system, ble ikke godt likt av Somaliland. De reagerte med å intensivere kampene.

Langvarig konflikt

Konflikten om Las Anod og hele Sool-regionen, går tilbake til 1990-tallet. Da brøt det ut i borgerkrig i Somalia, og klanbaserte militser tok kontroll over forskjellige deler av landet.

I 1998 erklærte Puntland seg selv som en autonom stat, og hevdet å ha myndighet over Sool-regionen, som en del av dets tradisjonelle territorium. Somaliland hadde også kunngjort sin løsrivelse fra Somalia, og motarbeidet Puntlands påstander og forsøkte å få kontroll over de omstridte regionene.

Det har vært sporadiske sammenstøt opp gjennom årene, og begge sider har anklaget hverandre for invasjon.

Las Anod var en del av Puntland frem til 2007, men sammenstøtene mellom Somaliland og Puntland resulterte i at Puntland tapte krigen og at Somaliland fikk Las Anod.

I desember 2022 mistet Somaliland styringsmakten til Las Anod til Dhulbahante-klanen, og de prøver å ta den tilbake med militær makt. Derfor fortsetter krigen, og dialog er en mangelvare.

Men spenningen i SSC-regionen handler ikke bare om den omstridte grensen mellom Somaliland og Puntland, men også om politiske og økonomiske dilemmaer.

Vekker oppsikt internasjonalt

Kampene i Las Anod har til nå resultert i hundrevis av dødsfall, tusenvis av mennesker som trenger livreddende støtte og sikkerhet og store flyktningstrømmer, i et område som allerede var sterkt påvirket av tørkesituasjonen etter gjentatte mislykkede regntider.

Somalias internasjonale partnere har uttrykt bekymring for volden gjentatte ganger, samt kommet med oppfordringer om å gi humanitær bistand.

Somaliland har også mottatt kritikk og fordømmelse fra flere hold for ikke å stoppe volden, eller bry seg om livene til uskyldige mennesker som dør i den unødvendige konflikten.

Kan forverres

Dhulbahantes forhandlingskort er at Somalilands styrker skal trekkes tilbake fra SSC-områdene, mens Somaliland er motvillig til å imøtekomme dette ønsket, så vel som uvillige til å stoppe volden. Tilliten mellom de to sidene er brutt fullstendig.

Alle sider snakker forbi hverandre, og det er stor risiko for ytterligere eskalering.

Årsaken til at Somaliland ikke etterkommer oppfordringene om å stoppe volden skyldes flere årsaker. Las Anod er viktig og strategisk for Somalilands anerkjennelse både politisk, økonomisk og symbolsk.

Hvis de mister Las Anod, mister de også muligheten til å bli anerkjent som et selvstendig land. Dhulbahante-klanen bor der, klanen som Somaliland har terrorisert i årevis, og de klarer ikke å vinne over militsene til tross for de økonomiske musklene og den militære kapasiteten Somaliland har bygget opp i løpet av de siste 30 årene med lobbyvirksomhet for anerkjennelse.

Somalilands president Muse Bihi Abdi er en tidligere offiser, og var en del av opprørsgruppen som kjempet mot militærregjeringen til Siad Barre i 1980-tallet og utløste borgerkrigen. Hans militære bakgrunn og holdningen om at alt kan erobres med makt kan også være noe av grunnen til at han ikke vil stoppe volden før han vinner.

Sist, Somalias president, Hassan Sheikh Mohamud, og hans taushet om denne volden og konflikten i Las Anod, og drapene på de uskyldige menneskene han er president for har møtt massiv kritikk fra både somaliere og Somalias partnere. Stillheten hans blir ammunisjon for Muse Bihi å fortsette volden.

Den eneste utveien for å finne en løsning og sameksistens, er dialog, ikke makt. Og siden Somaliland er uvillige til dialog, og vi ikke kan fortsette å være vitne til at flere liv går tapt i denne konflikten, er det nødvendig å bruke alle nødvendige sanksjoner som for eksempel å fryse alle bilaterale avtaler og samarbeidsprosjekter i Somaliland. På den måten kan de ikke la være å sitte ved forhandlingsbordet.

Les også:

300 drept i kamper – utbrytere vil heller tilhøre Somalia

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.