Mange steder i verden har somaliere i diasporaen samlet seg for å protestere mot den nye voldsbølgen i Las Anod-området i Somaliland. Her er det demonstranter i Toronto i Canada 19. februar i år som beskylder utbryterrepublikkens ledere for å stå bak et folkemord.

Somaliland:

300 drept i kamper – utbrytere vil heller tilhøre Somalia

Nye kamper preget i helgen det urolige området Las Anod i Somaliland. Minst 300 skal så langt være drept i kampene mellom Somalilands myndigheter og lokale grupper som heller vil være en del av Somalia.

Publisert Oppdatert

I flere år var Somaliland regnet som en relativt fredelig og velfungerende del av det urolige Somalia, men slik har det ikke vært de siste seks ukene.

Lokale innbyggere i Las Anod-distriktet beskylder regjeringssoldater for å gå svært brutalt frem og for å stå bak krigsforbrytelser. Samtidig rapporteres det om store flyktningstrømmer.

En årsak til krigshandlingene er at lokale klaner i området har ønsket å bryte ut fra utbryterrepublikken Somaliland, noe selvstyremyndighetene har karakterisert som terrorisme. Talspersoner for klanene gir uttrykk for at de har mer å tjene på å være en ordinær del av Somalia.

Regionen Somaliland i nordvest har i praksis fungert som en selvstendig stat siden 1991, men selvstendigheten fra Somalia er ikke anerkjent av noen andre stater – heller ikke Norge.

100 000 har flyktet til Etiopia

– Voldsbølgen startet 6. februar i kjølvannet av en tid med demonstrasjoner og uro. De siste ukene har det vært flere angrep, og det offentlige sykehuset i Las Anod er også truffet, sier Djoen Besselink, Leger uten grensers landrepresentant for Somalia og Somaliland, til Panorama.

Han forteller at ledelsen som følge av krigshandlingene og ødeleggelsene på sykehuset har måttet stenge eller relokalisere viktige helsetjenester. Barne- og mødrehelseavdelingene ble i en periode stengt ned. Det samme med traumeavdelingen og blodbanken. Men tilbudene drives nå videre på andre steder i byen.

FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) meldte allerede den 7. mars om at rundt 100 000 somaliske flyktninger hadde krysset grensen og søkt tilflukt i et avsidesliggende område av Etiopias Somali-region. De fleste var kvinner, barn og eldre.

Traumatiserte etter vold

UNHCRs representant rapporterer at flyktningene fra Las Anod var traumatiserte da de ankom området. Mange forteller om pårørende som har dødd under flukten eller blitt drept i konflikten. Noen er selv skadet i voldshandlingene.

Det fortelles videre om et skrikende behov for mat, sjekk av ernæringstilstand, vann, boliger, helsetilbud og nødhjelpsartikler.

Etter at kampene hadde stilnet i noen dager, tiltok kampene igjen før helgen. Den vanligvis velorienterte nettavisen Garowe Online har snakket med kilder i Las Anod som forteller at kampene sist lørdag varte i åtte timer.

Somalia og Somaliland

  • Ble uavhengig republikk i 1960.
  • Diktatoren Siad Barre kom til makten etter et militærkupp i 1969 og styrte landet med hard hånd til han ble styrtet av rivaliserende klaner i 1991.
  • Den nordvestlige delen, Somaliland, erklærte seg selvstendig i 1991, og den nordøstlige regionen Puntland i 1998, men ingen av dem er internasjonalt anerkjent.
  • Ulike krigsherrer og klanledere har siden Barre ble styrtet, kjempet om makten i Mogadishu.

Kilde: NTB

Kampene står mellom Somalilands regjeringsstyrker og den lokale gruppen SSC-Khatumo. Gruppen har sin rot i en bevegelse som erklærte dette området som en autonom stat i 2012.

Skyter mot tettbygde strøk

Rundt 300 mennesker er drept så langt i uroen, blant annet som følge av regjeringsstyrkenes beskytning av tettbygde områder i Las Anod. En kilde alliert med SSC-Khatumo hevder overfor avisen at Somalilands hær har tatt livet av krigsfanger.

Somalilands regjering har hevdet at det delvis autonome området Puntland og deres allierte står bak volden.

Etiopia har på sin side forsøkt å mekle mellom partene, men foreløpig uten hell. «Eldre» i Las Anod har overfor ulike medier insistert på at Somalilands hær må trekke seg tilbake og slutte med granatangrep før det kan bli aktuelt med forhandlinger.

Blant de som har fått føle virkningene av krigen, er ansatte og pasienter på sykehuset i byen Las Anod.

– Mange har skuddskader

Leger uten grensers landrepresentant Besselink forteller at sykehuset tar imot skadde hver uke.

– Vi får inn mange skadde, for det meste med skuddskader. Helsearbeiderne, både myndighetenes og våre egne, tar imot og gir omsorg og pleie, uten å stille spørsmål. Om de er sivile eller om de selv har deltatt i krigen, vet vi ikke, og vi vet heller ikke sikkert om skadene skyldes denne konflikten eller annen vold, sier Besselink.

Han forteller om store behov for humanitær bistand i regionen, som fra før er rammet av tørke og sult.

– Vi trenger helt grunnleggende tjenester, som rent vann, mat, hygiene og primærhelsetjenester, sier Besselink.

Powered by Labrador CMS