Faduma Adan Abdirahman (33) med sin nyfødte sønn bare timer etter at hennes tre år gamle datter, Hawa, døde i en leir for internt fordrevne utenfor Baidoa. Somalia står nå i den verste tørken landet har opplevd på flere tiår. FN har annonsert at en massiv hjelpeinnsats har avverget hungersnød, men fortsatt er millioner av mennesker helt avhengig av humanitær hjelp.

Matsikkerhet:

– To måneder med regn vil ikke fikse to år med tørke

Titusener døde av matmangel i Somalia fjor. WFP anslår at mer enn 30 000 kan dø innen utgangen av juni, etter den verste tørken på fire tiår. Men FN omtaler ikke situasjonen som hungersnød.

Publisert Oppdatert

– Fire millioner husdyr er døde, mer enn en tredjedel av befolkningen står i fare for å sulte. Familier selger nå unna eiendeler for å få råd til mat. Situasjonen er kritisk, sier Petroc Wilton, talsperson for Verdens matvareprogram (WFP) i Somalia, til Panorama.

Historisk har mange somaliere organisert livet etter fire sesonger – de to tørre Jiilaal og Hagaa, og de to regnperiodene Gu og Deyr. Men de fem siste regntidene har ikke levert nok nedbør. Resultatet er dårlige avlinger og tørre beitemarker.

I desember i fjor meldte FN-organisasjoner at hungersnød var avverget i Somalia, men OCHAs avdeling for matsikkerhet og ernæringsanalyse frykter nå «hungersnød i seks områder av Somalia» dersom Gu-regnet, regntiden fra april til juni, ikke leverer.

– Jeg besøkte nylig en leir for internt fordrevne i Dolow, sørvest i landet. Jeg hadde vært der før, men ble overrasket over hvor mye større leiren var blitt, at det var flere hundre nye telt. Det var som en ny liten landsby. Og mens jeg var der, besvimte en kvinne av sult foran øynene mine, sier Wilton på telefon fra Kenyas hovedstad Nairobi.

– IPC-skalaen, FNs verktøy for kartlegging av matsikkerhet, er kompasset som veileder oss i hvor vi skal innrette innsatsen, sier Petroc Wilton i Verdens matvareprogram (WFP) til Panorama. Bildet er tatt 1. mai i år i en leir for internt fordrevne utenfor Dolow, i Somalia.

Titusener er døde – men ingen hungersnød

Wilton påpeker at mer enn en kvart million mennesker døde da Somalia var rammet av hungersnød i 2011 – etter tre mislykkede regnperioder.

Petroc Wilton, talsperson for Verdens matvareprogram i Somalia.

– Nå er det fem mislykkede regnperioder. Den eneste grunnen til at vi ikke ser høyere dødstall, er massiv humanitær innsats. Men om givernes finansiering avtar, vil vi ikke klare å opprettholde hjelpen. Jeg frykter en katastrofe er bare uker eller måneder unna.

– Rapporten From Insight to Action estimerer at tørke og matmangel bidro til overdødelighet på rundt 43 000 mennesker i fjor. Hvorfor er ikke situasjonen kategorisert som hungersnød?

– En erklæring om hungersnød er en teknisk prosess, hvor spesifikke nivåer innen tre nøkkelkriterier må oppfylles. Det handler om hvor stor andel av befolkningen som ikke har tilgang til mat, om dødelighet, samt forekomst av akutt underernæring, sier Wilton.

Han forklarer at disse nivåene ikke er passert i Somalia – ennå.

– Men rapporten viser med all tydelighet at vi ikke kan sitte å vente på en offisiell erklæring om hungersnød før vi skalerer opp den humanitære innsatsen. Titusenvis av mennesker kan dø selv om hungersnød ikke er erklært, og realiteten er at forholdene i Somalia nå er helt forferdelige. Bare i første halvdel av 2023 frykter vi at opp mot 34 000 kan dø som følge av tørke og matmangel. Jeg har møtt folk som måtte begrave barna sine i ørkenen, mens de prøvde å nå leirene, sier Wilton.

– Den siste situasjonsrapporten fra FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) peker på at nødhjelpen må gå fra «tørkerespons» til å forebygge hungersnød?

– En katastrofe kan være rett rundt hjørnet. Gu-regnet startet tidlig og har vært relativt kraftig i år. Det gjenstår å se hvor mye nedbør som nå kommer, men to måneder med regn vil uansett ikke fjerne effektene av to år med tørke, sier Wilton.

Klimaforskere: Mye mer sårbare enn vi trodde

Bønder og husdyrnomader over store deler av Øst-Afrika har sett betydelig avlingssvikt, dårlige beiteforhold og tap av husdyr på grunn av tørken, ifølge en fersk rapport fra World Weather Attribution (WWA). Også WWA-forskerne påpeker at Deyr-regnet, mellom oktober og desember i fjor, var den femte mislykkede regntiden på rad.

Kraftig nedbør har ført til at boliger, bygninger og veier i byen Beledweyne i Hiran-regionen ble oversvømmet da Shabelle-elven gikk over sine bredder 12. mai. Klimatiske sjokk, både tørke og flom gjør at millioner av somaliere nå er på randen av hungersnød.

Forskerteamet så på endringer i nedbørsmønstre innenfor et område som dekker sørlige Etiopia, Sør-Somalia og østlige Kenya i 2021 og 2022. Nedbøren i regionen er normalt konsentrert i to perioder; det lange regnet – i Somalia kjent som Gu-perioden mellom april og juni, og Deyr-perioden, som vanligvis er kortere, fra oktober til desember. Ifølge en pressemelding fant forskerne imidlertid at Gu-regnet gav mindre nedbør enn normalt, mens Deyr-regnet gav mer nedbør.

Forskerne fant at klimaendringene har gjort «landbrukstørke» på Afrikas horn 100 ganger mer sannsynlig (med en 1,2 graders temperaturstigning) – og den pågående tørken ville ikke ha skjedd uten effekten av klimagassutslipp.

WWA-forskerne fant også at høyere lufttemperaturer har bidratt betydelig til fordampning fra jorda og planter, som igjen har tørket ut jordsmonnet.

– Tørke er mer enn fravær av regn, og at virkningene av klimaendringene avhenger sterkt av hvor sårbare vi er, sier Friederike Otto, lektor ved Imperial College London.

Mens klimaendringer har gjort tørke hyppigere og mer ekstrem, har kombinasjonen av påfølgende mislykkede regntider og høye temperaturer (kombinert med et sviktende statsapparat, konflikt og fattigdom; journ.anm) en stor del av skylden for situasjonen. Og forskerne mener de som rammes hardest av tørken, er folk som lever av landbruk eller husdyrhold. Forskerne mener derfor at det må satses mer på tilpasningstiltak for å unngå at fremtidig ekstremvær bidrar til enorme hjelpebehov.

– Studien viser at hyppige, flerårige tørkeperioder med ekstremvarme i regntiden vil påvirke matsikkerhet og menneskers liv og helse på Afrikas Horn, sier Joyce Kimutai, hovedmeteorolog og klimaforsker ved Kenya Meteorological Department.

WFP: I frontlinjen for klimaendringer

Svartehavsinitiativet har åpnet opp en «humanitær korridor» med matvarer fra Ukraina, og er ifølge WFP en avgjørende del av den globale responsen for å møte behovene til verdens sultne. Her deles mat ut i Galkayo, Somalia.

Petroc Wilton mener World Weather Attribution-rapporten viser at Somalia sårt trenger klimatilpassede utviklingsinvesteringer, slik at landets myndigheter kan styrke systemer for tilpasning og gjøre somaliere mer motstandsdyktige mot fremtidige klimasjokk.

– Spørsmålet er kanskje om pastoralisme og den tradisjonelle økonomien egentlig er bærekraftig. Men Somalia trenger uansett internasjonal støtte for å få på plass sosiale sikkerhetsnett og matsystemforbedringer. For dersom vi ikke investerer mer i motstandskraft, får vi sannsynligvis se millioner av mennesker på randen av hungersnød hver gang Somalia rammes av ekstremvær.

– Nylig annonserte FN at nesten 150 000 somaliere var internt fordrevet på grunn av mye regn. Hvordan kan både tørke og flom være en utfordring samtidig?

– Det enkle svaret er at to måneder med regn ikke vil fikse effekten av to og et halvt år med tørke. Tørken har drept rundt fire millioner husdyr, så levebrødet til hundretusener er fullstendig utslettet. Selv om det skulle komme en del regn de neste ukene, vil det ta måneder, kanskje år, å gjenopprette skadene. Men for mye regn kan også være problematisk, om det kommer før man har plantet eller om det vasker bort avlinger eller beiteland. Somaliere er ikke fremmed for verken tørke eller flom, men dette er den verste tørken på fire tiår. Somalia står i frontlinjen av klimaendringene.

Powered by Labrador CMS