Gaver fra Bø til gatebarn i Brasil

Da Anette døde startet vi dette arbeidet. Vi søkte på Internett og fikk på den måten vår første kontakt med det som i dag er vår samarbeidspartner i Brasil, forteller Einar Fagerås, Anettes far.
Han var initiativtaker og er primus motor for Stiftelsen Anettes gatebarnfond. Stiftelsen samarbeider med den brasilianske organisasjonen CSNGS, et samarbeid som har pågått siden 1995. Med støtte fra Anettes gatebarn driver CNSGN et sosialt senter for vanskeligstilte barn og ungdom i millionbyen Manaus midt i hjertet av Amazonas. Senteret driver en rekke aktiviteter, blant annet har det egen barnehage og førskole, driver yrkesopplæring og tar i mot barn i akutt krise. Det satses også mye på salg av produkter som produseres på senteret. Senterets inntjening har etter hvert blitt så god at det lokale bidraget i dag utgjør betydelig mer enn støtten fra NORAD, som i 2000 er omlag 400 000 kroner.

Sterk lokal forankring. Stiftelsen Anettes gatebarnfond holder til i Bø i Telemark. Organisasjonen har solid støtte i lokalmiljøet og en krets av faste givere. Det lokale næringslivet bidrar også, og det skrives jevnlig om organisasjonens arbeid i lokalavisa. Pengene kommer fra medlemmer og gaver samt en rekke forskjellige arrangementer. Blant annet samler konfirmantene i Bø årlig inn penger til stiftelsen. Organisasjonen legger vekt på informasjonsvirksomhet og holdningsskapende virksomhet, det verves nye medlemmer og arrangeres årlig en rekke lysbildeforedrag.
- Vår tanke har hele tiden vært å drive mer enn bare pengeoverføring. Mellomfolkelig kontakt og kulturutveksling er en viktig del av det arbeidet vi driver, understreker Fagerås.

For dyrt å samarbeide. Startkapitalen til Annettes gatebarn var 78 000 kroner som var gaver mottatt ved Anette Fagerås bortgang. Da stiftelsen startet opp i 1994 ble samarbeid med større organisasjoner vurdert - men forkastet - fordi det var for dyrt.
- Til å begynne med var vi i kontakt med flere av de store, profesjonelle organisasjonene. Vi innledet aldri noe samarbeid, fordi vi følte at pengene vi hadde samlet inn ville nå svært kort i disse organisasjonene. Noen av de store organisasjonene opererer jo nesten som konsulentfirmaer og har høye kostnader. Vi gjør alt gratis og har så å si ingen kostnader i Norge, verken til administrasjon eller annet, sier Fagerås.

Ulønnet ildsjel. Einar Fagerås jobber årlig 400-500 timer. Ulønnet og med en stressende jobb ved siden av. Han er ildsjelen og pådriveren som organisasjonen er helt avhengig av. Men hva skjer med stiftelsen og arbeidet i Brasil den dagen han ikke orker mer?
- Jeg ser det problemet og generelt er nok små organisasjoner mer avhengige av enkeltpersoner enn det store organisasjoner er. Samtidig har vi en tilknytting nærhet til dette prosjektet som de store nok ikke har til sine prosjekter. Elise, dattera mi, har lært seg portugisisk og engasjert seg i prosjektet. Jeg håper og tror at hun og andre vil drive arbeidet videre, sier Einar Fågerås.