USA «protesterte ikke» mot norsk anerkjennelse av Palestina

Det bekrefter flere kilder i regjeringsapparatet overfor Panorama.

I boka Fyrsten – et ufiltrert innblikk i statsministerlivet til Jonas Gahr Støre – av Emil André Erstad, heter det at kilder i kretsen rundt statsministeren og utenriksminister Espen Barth Eide, peker på «at Støre skal ha vore den som tok initiativet til å anerkjenne Palestina».

Grepet kom, ifølge Panoramas kilder, etter en omfattende prosess, der Støre selv skal ha tatt initiativ til to «grundige møter» i statsministerboligen før kunngjøringen i mai i fjor.

Forfatteren skriver at Jonas Gahr Støre i forkant av anerkjennelsen selv skal ha «orientert Jake Sullivan», president Joe Bidens sikkerhetsrådgiver, som «stadfesta at det ikkje var aktuelt for USA å gjere det same», og således stilltiende aksepterte anerkjennelsen.

Panorama har snakket med flere kilder tett på prosessen, som bekrefter at det var kommunikasjon med amerikanerne før Norge besluttet å anerkjenne Palestina.

– Riktig å si at de ikke protesterte

I flere møter skal utenriksminister Espen Barth Eide, statssekretær ved statsministerens kontor (SMK) Thomas Boe Hornburg, UD-statssekretær Andreas Kravik, og noen få andre fra embetsverket ved SMK og i Utenriksdepartementet ha deltatt, ifølge boka:

«I et av disse møtene skal Støre ha sagt at dersom Bidens folk kom til konklusjonen om at en norsk anerkjennelse av Palestina skadet amerikanske fredsinitiativ, ville han at Norge skulle utsette en anerkjennelse» av Palestina. Med andre ord: 

Støre ville ta en avsjekk med Norges viktigste utenrikspolitiske allierte. 

Og USA forsøkte ikke å stoppe anerkjennelsen.

En av kildene, som overfor Panorama bekrefter at det var kommunikasjon med amerikanerne, mener at kontakten ikke dreide seg om å få «en godkjenning», og viser til at Norge ofte orienterer amerikanerne når man skal foreta større utenrikspolitiske grep.

En annen kilde sier det er naturlig å ha tett dialog med partnere før slike avgjørelser tas. Vedkommende kjenner ikke til en konkret telefonsamtale mellom statsministeren og Bidens sikkerhetsrådgiver, men forteller at Støre og Jake Sullivan kjenner hverandre godt.

En tredje kilde, som var tett på prosessen og som også deltok i møtene med Støre og utenriksministeren, vil ikke si at det var Støre som tok initiativet til anerkjennelsen.

– Dette var mer organisk, noe som vokste fram i en løpende dialog, og som endte opp i konkrete møter og en endelig beslutning, sier kilden.

Panorama refererer til det som i boka omtales som direktesamtaler mellom Støre og Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, og kilden bekrefter «dialog med amerikanerne», men påpeker at han ikke ser på dialogen som «en godkjenning».

– Men det er riktig å si at de ikke protesterte, sier kilden.

Reagerte kraftig

Israel reagerte derimot kraftig på anerkjennelsen, og hentet etter hvert hjem sin Norges-ambassadør, men Støre fikk også kritikk fra opposisjonen her hjemme.

Høyre mente for eksempel at en anerkjennelse av Palestina burde skjedd på det tidspunktet hvor den best kunne bidra til en politisk løsning på konflikten:

– Dette er regjeringens beslutning, men Høyre er usikre på om å gjøre dette akkurat nå, vil ta oss nærmere en politisk løsning på denne konflikten. Det har også sammenheng med at en anerkjennelse er noe man kan gjøre bare én gang, sa Høyre-leder Erna Solberg og leder av Stortingets utenrikskomité, Ine Eriksen Søreide, i en felles uttalelse.

Daværende nestleder i KrF, Dag-Inge Ulstein, mente regjeringen var «presset til en symbolhandling», som i verste fall risikerte å parkere fredsprosessen.

– Kun kort tid tilbake begrunnet Barth Eide valget om å ikke stemme for en anerkjennelse, med at det ville «vanskeliggjøre forhandlinger mellom Palestina og Israel om fred og fremtidig tostatsløsning», sa han.

Og Frp-leder Sylvi Listhaug mente anerkjennelsen indirekte belønnet Hamas' terror:

– En opprettelse av en palestinsk stat må være del av en fremforhandlet løsning. Vi må også være sikre på at vi ikke anerkjenner det som kan bli et islamistisk diktatur. En anerkjennelse nå, er i realiteten en styrking av krefter som ikke ønsker forhandlinger.

– Kan ikke vente lenger

Siden Oslo-avtalene for drøyt 30 år siden har Norge og mange andre land forsøkt en strategi hvor anerkjennelse skulle komme etter en fredsløsning. Det har ikke fungert, het det fra Statsministerens kontor i forbindelse med anerkjennelsen.

– I fraværet av en fredsprosess og politisk løsning på konflikten har utviklingen gått i feil retning. Verken palestinerne eller israelerne kan leve sine liv i sikkerhet. Vi må derfor tenke annerledes og handle deretter. En anerkjennelse kan ikke lenger vente til etter en fredsløsning, sa Støre den gang.

Norge formaliserte anerkjennelsen av Palestina 28. mai 2024, men var langt på vei det første landet i verden som gjorde det – for 145 andre land hadde da allerede anerkjent Palestina som selvstendig.

Den territorielle avgrensingen mellom staten Palestina og staten Israel bør basere seg på grensene fra før 4. juni 1967, ifølge regjeringen, som påpeker at demarkasjonslinjen fra våpenhvileavtalen av 1949 bør ligge til grunn, med Jerusalem som delt hovedstad.

Da det ble kjent at Norge ville anerkjenne Palestina, besluttet israelske myndigheter å hente hjem sin ambassadør. Kunngjøringen fra Israels utenriksminister kom bare minutter etter at statsminister Støre innledet en pressekonferanse om beslutningen.

– I dag sender jeg et tydelig budskap: Israel vil ikke la dette passere i stillhet, sa Israels utenriksminister Israel Katz i en uttalelse.

I regjeringsapparatet visste man at Israel ville reagere skarpt og sannsynligvis plassere Norge i sin diplomatiske fryseboks, heter det i Fyrsten, der det også påpekes at mange i embetsverket ble overrasket over beslutningen om å anerkjenne midt i en krig.

Hvorfor kjølnet forholdet?

For var det en ting Støre holdt høyt i sitt politiske liv, så var det «evnen til å ha dialog med alle partar», skriver Erstad som påpeker at Støre ofte sier at de farligste situasjonene skjer når folk slutter å snakke sammen: «Dessuten ville den (anerkjennelsen; journ.anm.) ein gong for alle vere den definitive spikaren i kista for Norges rolle som fredsmeklar».

En av kildene Panorama har snakket med, mener det ikke var anerkjennelsen som smertet israelerne mest, men et grep fra regjeringen senere samme år.

Les også:

Klar tale fra Norge til Israel om utsulting som virkemiddel i krig

Norge tok da initiativ til en resolusjon i FNs generalforsamling som ba Den internasjonale domstolen (ICJ) i FN gi en rådgivende uttalelse om hvilke plikter Israel som okkupasjonsmakt har for å legge til rette for hjelp til Palestinas befolkning.

– Det internasjonale samfunnet kan ikke akseptere at FN, internasjonale humanitære organisasjoner og stater møter systematiske hindringer for å kunne jobbe i Palestina og gi humanitær bistand til palestinerne under okkupasjon. Det undergraver palestinernes rett til livsnødvendig hjelp, sa statsminister Jonas Gahr Støre den gang i en uttalelse. 

Panoramas kilde mener at forholdet til Israel, der ettermælet om at forholdet kjølnet på grunn av anerkjennelsen, er en sannhet med store modifikasjoner. 

Hen mener partsinnlegget Norge sendte til FN og FNs øverste domstol (ICJ) noen måneder senere, var en minst like viktig årsak til den diplomatiske frysen. For bare få dager senere ble Norges representasjonskontor i al-Ram stengt, påpeker hen.

– Støre har ingen kommentar

Panorama tok første gang kontakt med Statsministerens kontor (SMK) om denne saken onsdag 30. april, og har hatt en lengre dialog – via telefon, sms og per e-post – med SMK, der statsministeren blant annet har fått oversendt følgende spørsmål:

– Svaret du fikk i dialogen med sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, kan leses som en stilltiende «godkjenning» av Norges anerkjennelse – hva tenker du om det?

– Flere i opposisjonen var kritisk til timing, omtalte anerkjennelsen som symbolpolitikk og sa at den kunne «parkere fredsprosessen». Hva tenker du om kritikken i dag?

– Hvordan har anerkjennelsen påvirket de diplomatiske relasjonene til Israel? Ble den «en spiker i kista» for Norges rolle som fredsmekler i Israel-Palestina-konflikten?

Statsminister Jonas Gahr Støre har ikke besvart Panoramas konkrete spørsmål, men i et e-postsvar fra statssekretær ved SMK, Kristoffer Thoner, heter det at «Støre har ingen kommentar til påstandene i boka» Fyrsten. 

Thoner svarer ikke på hvordan anerkjennelsen har påvirket relasjonen til Israel eller om den ble «en spiker i kista» for Norges rolle som fredsmekler, men fremholder at Støre har vært tydelig på at anerkjennelsen var en riktig beslutning, tross den ramsalte kritikken.

«Det eneste som kan gi et trygt hjem for både israelere og palestinere er to stater som kan leve i fred med hverandre. Det kan ikke bli fred i Midtøsten uten en tostatsløsning. En anerkjennelse er å behandle Palestina med de rettigheter og plikter som følger av å være en stat. Det er en støtte til moderate krefter, som er på vikende front i en langvarig og grusom konflikt», skriver Thoner.

For ordens skyld opplyses det om at forfatteren av boka, Emil André Erstad, er påtroppende redaktør i Panorama nyheter.