Gir råd og dollar til små gründere

Aureos er et ektefødt barn av et ekteskap mellom det unge norske statlige investeringsfondet Norfund og det langt eldre britiske fondet CDC Capital Partners. (CDC er nå delt i en forvaltningsdel Actis og et fond CDC). Norfund har skutt inn om lag 50 millioner dollar i Aureos-forvaltede fond, mens CDC, Den europeiske utviklingsbanken Verdensbanken og en rekke andre tilsvarende institusjoner har bidratt med enda større beløp.
Aureos har siden den gang vært med å etablere 16 ulike regionale investeringsfond spesielt innrettet mot næringslivet i fattige land. Blant annet ble det i fjor innhentet 140 millioner dollar i investeringskapital til tre nye regionale fond i Afrika sør for Sahara.
- I alle disse landene mangler det risikokapital, og problemet er særlig stort for små og mellomstore bedrifter, sier Vettivetpillai som opprinnelig er fra Sri Lanka.

Finansieringsgap. Forut for etableringen av Aureos i 2001 viste en analyse foretatt av CDC at det var et alvorlig gap i markedet for investeringer i størrelsesorden 0,5 - 5 millioner dollar. - For de eksisterende utviklingsfondene var dette for små beløp. Utgiftene til flybilletter og administrasjon ble for store i forhold til investeringene, sier Vettivetpillai som selv har lang fartstid fra CDC.
Et viktig mål for Aureos ble imidlertid å nå nettopp dette segmentet i markedet, og for å kunne ha nærkontakt og førstehånds kunnskap om lokale markeder ble det etablert regionkontorer i en rekke land. Aureos' ansatte har tett oppfølging av bedriftene og bidrar med rådgivning gjennom en rekke ulike fond både i Mellom-Amerika, Sørøst-Asia, Sør-Asia og i Afrika sør for Sahara. I disse markedene vurderer Aureos aktivt hvilke bedrifter som kan ha et kommersielt potensial. Har de et tilstrekkelig inntjeningspotensial, bidrar fondene både med kapital og bedriftsrådgivning i en oppstarts- eller omstillingsfase på opptil ti år. Vanligvis er imidlertid jobben gjort etter 4-5 år, og fondet vil da normalt selge seg ut igjen - som oftest med fortjeneste. Så langt har Aureos vært inne i 157 selskaper, men har solgt seg ut igjen fra 98 selskaper med gode økonomiske resultater. På denne måten får investorene pengene igjen og kan investere i nye fond.

Institusjonell egeninteresse. - Alternativet for små og mellomstore bedrifter i utviklingsland er ofte lån på kommersielle vilkår i banken, men både vilkårene og det distanserte forholdet til banken vil ofte gjøre at mange frykter risikoen og vegrer seg for slike lån. Et annet alternativ for disse selskapene - som ofte er familieselskaper - er å søke etter kapital hos venner, familie og lokale rikinger. Mange frykter imidlertid kontakten med den sistnevnte gruppen rike maktpersoner, som kan ende opp med at bedriften blir kjøpt opp. Da har de større tiltro til et fond som Aureos - et fond uten enkeltindividers egeninteresse, sier Vettivetpillai.
Han understreker og forsikrer likevel overfor norske skatteytere at fondet har en institusjonell egeninteresse og at man ønsker et overskudd av sine investeringer. - Dette er vår beste garanti for at satsingen skal være økonomisk bærekraftig. Vi tar sikte på en netto fortjeneste på 15 prosent av investert beløp i dollar. Det tilsvarer 22 prosent på porteføljeinvesteringen, sier Vettivetpillai.
De ansatte på lokalkontorene er i stor grad nasjonalt rekruttert og har omfattende kunnskaper om lokalt næringsliv, økonomi, politikk og kultur. Denne lokalkunnskapen anser han som helt nødvendig for å kunne gi gode nok råd til de lokale bedriftene. Mange selskaper har et sterkt behov for hjelp til å bedre sine rutiner for ledelse og administrasjon, hjelp til alternative finansieringskilder og annen bistand til å styrke sin plass i regionale markeder.

Regionalt fotfeste. En av deltakerne på den årlige Aureos-konferansen, der fondet samler sine fondsforvaltere og investorer til «team-building» og oppdatering rundt sentrale emner, er lederen av Aureos' regionalkontor for Øst-Afrika, kenyaneren Davinder Sikand. Han vektlegger betydningen av å gi bedriftene et regionalt fotfeste.
- I Øst-Afrika opplever vi et sterkt og økende press på markedet fra sørafrikanske selskaper. Man må ha en bedrift av en viss størrelse og ha god styring for å kunne konkurrere og unngå å bli spist av sørafrikanerne, sier han.
Sikand ser det regionale fokuset som svært viktig også i en makroøkonomisk sammenheng. - Mens sørafrikanske bedrifter ofte benytter seg av egne sørafrikanske underleverandører, vil tanzanianske eller kenyanske selskaper benytte seg av tanzanianske eller kenyanske kontakter. Dette skaper positive ringvirkninger i økonomien, sier Sikand.

Vurderer landbruk. Zimbabweren Ainadin Cader er en annen Aureos-representant på det Aureos- og Norfund-arrangerte seminaret om bord i Hurtigrute-skipet «M/S Finnmarken». Han arbeider for Aureos Capital i Mosambik og forvalter det mosambikanske investeringsfondet Minco.
- I Mosambik er kapitaltilgangen for små og mellomstore bedrifter ekstremt begrenset. De lokale bankene konsentrerer seg nesten utelukkende om større selskaper og om varehandel, sier Cader.
Både han og andre vektlegger sterkt rådgivningssiden ved fondets virksomhet. - Det virkelige potensialet for næringsutvikling i Mosambik ligger ikke i mega-prosjekter som aluminiumsverket Mozal. Det ligger i små og mellomstore selskaper, særlig innenfor moderne jordbruksproduksjon, mener han. Det lokale investeringsfondet vurderer nå en rekke investeringer innenfor denne sektoren.

FAKTA:
• Det statlige investeringsfondet Norfund mottar om lag 3 prosent av det norske bistandsbudsjettet. Kapitaltilførselen til fondet siste år var på 485 mill. kroner som i sin helhet kommer fra det norske bistandsbudsjettet.
• Aureos ble startet i 2001 som et joint venture (fellesprosjekt) mellom Norfund og CDC Capital Partners og har i dag ca 85 ansatte.
• I dag forvalter selskapet Aureos Capital 17 fond i 14 land med en kapital på 340 mill. dollar. Om lag 150 bedrifter har nytt godt av egenkapital fra fondet.