- Nødvendig med gratis helsetjenester

En milliard mennesker får ikke den helsehjelpen de trenger fordi det ikke finnes tilbud tilgjengelig. I tillegg presses hundre millioner andre ut i fattigdom fordi de må betale for helsetjenestene.Derfor er gratis tilgang til helsetjenester, uten brukerbetaling, viktig dersom man skal nå FNs tusenårsmål om å redusere barne- og mødredødeligheten. Dette kan bidra til at 1,8 millioner barnedødsfall hvert år kan unngås, skriver Redd Barna, UNICEF, WHO og Rockefeller Foundation i en ny rapport om global helse.

– Det må være politisk vilje til å satse på at de fattige får tilgang til helsetjenester, som de gjør i Sierra Leone. Trickle down-effekten fungerer ikke her. Det er ikke sånn at gode helsetilbud til de bedrestilte kommer de fattigste til gode, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang til Bistandsaktuelt.

Framgang, men ikke for alle

Både barselsdødeligheten og spedbarnsdødeligheten har blitt nesten halvert siden 1990. Men Redd Barnas rapport dokumenterer at over halvparten av landene som opplever fall i barnedødeligheten også opplever at forskjellene øker. Barnedødeligheten faller ikke i alle grupper av befolkningen. Noen får ikke ta del i framgangen.

«Det er ikke tilfeldig hvem som blir utelatt. Tilgang til helsetjenester henger systematisk sammen med rikdom, utdanning, om man bor i byen eller på landsbygda, kjønn, etnisitet og alder» , slår rapporten fast, og krydrer med eksempler:

• Rike barn i Nigeria har åtte ganger så stor sjanse for å bli vaksinert enn barn fra fattige familier.
• Rike kvinner i Bangladesh har ti ganger så stor sjanse for å ha helsepersonell til stedet når de føder, og kvinner i byene tre ganger så stor sjanse som kvinner på landsbygda.
• Rike indiske kvinner har seks ganger så stor sjanse for å få omfattende oppfølging etter fødselen.

Rapporten er lansert i forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling.

- Under FN-uken vil Norge arbeide for å få en forståelse for at alle land må ha universell helsedekning, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Politisk vilje

Tove R. Wang mener det er nødvendig å se fordelingspolitikk og helse i sammenheng. Hvis man ønsker å få bedre fordeling, må man begynne med helse og utdanning – men det er også et fordelingsspørsmål å sørge for helse og skole til de fattigste.

– Sierra Leone er et eksemlel, der jeg nylig har vært. Før sommeren ble det innført gratis helsetjenester for gravide, ammende og barn under fem år. Som følge av det ble antallet barn som ble behandlet over tredoblet. Det viser at de fattigste tidligere ikke gikk til legen når de var syke.

– Men å innføre gratis helsetjenester for alle er neppe gjort i en håndvending.

– Nei, det krever at man bygger ut helsesysstemet og utdanner flere jordmødre og helsearbeidere. Sierra Leone har både bygget ut helsesystemet og økt lønna til helsearbeiderne. Det koster, selvfølgelig. Det er snakk om både en omfordeling av ressurser og en politisk vilje til å satse på de fattigste.

To-tredjedelsmål

I løpet av de siste tiårene er det gjort store framskritt i retning av FNs tusenårsmål om helse. Målene kan sies å ha forandret måten man tenker om koplingen mellom helse, utvikling og fattigdom. Men samtidig forholder tusenårsmålene seg ikke til ulikheter mellom grupper i befolkningen eller sosiale årsaker til helseproblemer. Når fristen for tusenårsmålene utløper i 2015 og nye mål skal utformes, er det avgjørende at de forhoder seg til dette. «Som et minimum må målene, uansett hva de blir, si noe om distribusjon på en måte dagens tusenårsmål ikke gjør» , argumenterer rapporten.

Økende forskjeller mellom fattige og rike barn viser at sosial rettferdighet og bedre fordeling må inn i de nye utviklingsmålene etter 2015, mener Redd Barnas generalsekretær.

– Gjennomsnittsmålene som vi har i dag gir ikke det riktige bilde. De oppmuntrer til å bedre den nasjonale statistikken, og da er det enklest å gjøre noe for de som står først i køen. Men man kan ikke ha «to tredjedelsmål». De må gjelde for alle. Landene må rapportere hva som skjer med forskjellige grupper i befolkningen, ikke bare nasjonale tall. Myndighetene i de enkelte land, og giverland, må holdes ansvarlige for framgangen man ser. Man bør få anerkjennelse for å bedre situasjonen for de som er verst stilt, sier Wang.