Ille å vokse opp utenlands?

Etter langvarig press fra Interesseorganisasjonen for barn av nordmenn i utlandet (IBAN) er Barne- og Familiedepartementet nå i gang med å kartlegge situasjonen for norske barn i utlandet. Sosionom Berit Dahl er misjonærbarn, aktiv i IBAN og skrevet bok om temaet. Hun er svært glad for at myndighetene nå tar tak i oppvekstvilkårene til norske barn i utlandet.
- Det blir stadig mer vanlig å få en oppvekst på flyttefot. Det er utvilsomt mange positive erfaringer knyttet til det, men det er slettes ingen selvfølge, sier Berit Dahl. Den forrige barneministeren, Valgerd Svarstad Haugland reagerte etter at misjonærbarna fortalte historier om seksuelle overgrep og lange perioder borte fra foreldrene.
- De hadde hatt det stusslig og ille, og hadde ikke en god oppvekst på internatskolen. De hadde rett og slett traumatiske opplevelser, sier informasjonsrådgiver Leif Gjerland i Barne- og Familiedepartementet (BFD) til Bistandsaktuelt. Departementet ber nå seks andre departement om å komme med informasjon.

Sikre rettighetene. De seks er: Arbeid- og administrasjons-; Justis-; Kirke-, utdanning- og forsknings-; Sosial- og helse-; Utenriks-; og Forsvarsdepartementet. Nå blir de bedt om å opplyse om hvorfor foreldre oppholder seg i utlandet, omfanget av oppholdet, hvilke problemer barna møter, om det er registrert problemer for barna som følge av foreldrenes opphold, om det er noen organisert oppfølging av barna fra norske myndigheters side, lovgrunnlaget for slik oppfølging og forslag til hvordan barns rettigheter kan sikres. Per i dag har ikke BFD slik informasjon.
- Vi vet ikke hvorvidt det finnes spesielle regler som regulerer forholdene for norske barn i utlandet. Det er noe av hva høstens kartlegging forhåpentligvis vil gi svar på, opplyser Gjerland. Først da skal departementet vurdere å sette i gang politiske tiltak for å bedre situasjonen.
IBAN er spesielt opptatt av at barnevernsloven ikke gjelder for norske barn som er bosatt utenlands. Det innebærer at de ikke har de samme rettighetene ved omsorgssvikt som barn i Norge har. Henvendelser IBAN har gjort til de største utsenderorganisasjonene, viser at det bor rundt 4.000 norske barn i utlandet.
Berit Dahl er opptatt av at barna skal ha konkrete rettigheter fra myndighetenes side, men etterlyser også en mer bevisst holdning fra arbeidsgiverne. - Mange av dem er nok klar over hvilke utfordringer familien møter, men ønsker ikke å ta det ansvaret. Dermed blir det skjøvet ut i privatsfæren og alle må gjøre sine egne erfaringer, mener hun.

Komme hjem? 30-åringene Heidi Westborg Steel og Eldrid Brekke har bodd en tredel av livet sitt utenlands. Eldrid Brekke bodde i Nepal i ti år, mens Heidi Westborg Steel har bodd i Bangladesh, Nepal, Zambia og Sri Lanka i til sammen ti år. Eldrid som misjonærbarn og Heidi som NORAD- og Redd Barna-barn. Som aktive IBAN-medlemmer er de svært opptatt av å bedre situasjonen for norske barn som vokser opp i utlandet - både mens de er utenlands og når de kommer til Norge.
- Det var et sjokk å komme tilbake til Norge, sier Heidi Westborg Steel. Hun kom til Norge tidlig i tenårene. Ikke kan man sjargongen blant norske ungdommer, ikke kan man navnet på de hippeste popbandene og ikke kan man «norske» aktiviteter, som å gå på ski…
- Foreldrene er norske, og de er oppsatt på og gleder seg til å komme hjem. Men for ungene som har bodd en større del av barndommen i et annet land, så er ikke Norge hjemme, understreker Heidi. Både hun og Eldrid er opptatt av at det i utgangspunktet er veldig spennende og lærerikt å vokse opp utenlands, og at ved å være litt mer bevisst, kan både oppholdet ute og hjemkomsten bli enda bedre. Begge tror at flere utsendere, både departementer, bedrifter og organisasjoner, etter hvert blir nødt til å ta mer hensyn til barna for å opprettholde rekrutteringen.
For til tross for vonde år på internatskoler og krise ved hjemkomst, er ikke Eldrid Brekke i tvil:
- Jeg kunne aldri tenkt meg å ikke vokse opp i utlandet.