Kihansi – miljøpolitisk «hotspot»

I Tanzania kom de første planene om utbygging av vannkraft under den tyske koloniseringen tidlig på 1900-tallet. Kihansi-området var ikke inkludert i disse planene, blant annet fordi vanntilførselen var relativt liten og fordi området lå meget usentralt.
Først i 1983 kom planene om også å bygge i deler av Kihansi. Disse planene ble laget av det norske konsulentfirmaet Norconsult, og betalt av NORAD. Man vurderte også å bygge et gasskraftverk, men disse planene ble lagt på is, blant annet etter råd fra norske vannkraftspesialister.

NORPLAN på begge sider. På 1990-tallet kom også det norske konsulentfirmaet NORPLAN med. Firmaet vant kontrakten om å utarbeide anbudsmaterialet for byggingen av kraftverket. De konkrete tegningene og beregningene lå klar sommeren 1992, finansiert av Verdensbanken. Senere er NORPLAN også engasjert til byggeledelsen. Kontraktene, som løper fram til 2001, har en verdi på 211 millioner kroner og er betalt av Verdensbanken.
Med 34,5 millioner NORAD-kroner har NORPLAN foretatt miljøutredninger. Disse kontraktene avsluttes i 2003. Formelt sett er oppdragsgiverne i begge tilfeller myndighetene i Tanzania.

Bygging begynte i 1994. - Selve byggingen av veier og infrastruktur begynte i 1994. Fra juni 1995 var vi også i gang med å bygge selve kraftverket, forteller Jan Høiseter hos NORPLAN. Han har vært assisterende byggeleder ved Kihansi-utbyggingen.
Etter forespørsel fra regjeringen i Tanzania, sa Verdensbanken ja til å finansiere større deler av selve utbyggingen. Tilsagnet kom fra Banken 6. mai 1993. NORAD sa ja til å delta året etter. Et vilkår for å gå inn var bedre miljøundersøkelser, og da særlig av den utilgjengelig kløfta med sine våtmarker.
Samlet har kraftutbyggingen av Lower Kihansi en regning på over to milliarder kroner. Verdensbanken har stått for halvparten, mens NORAD har bidratt med om lag 20 prosent (380 millioner kroner).

NORADs krav undersøkt i 1996.
- Først i desember 1996 gjennomførte vi grundige undersøkelser av den spesielle biotopen i Kihansi Gorge, forteller Kim Howell. Han er professor i zoologi ved Universitetet i Dar es Salaam, og er en av tre fagpersoner som ble engasjert til oppdraget. Teamet oppdaget blant annet den unike padda og de tre meget spesielle og kanskje også unike plantetypene.
Utgangspunktet for det meget særegne biotopiske miljøet i Kihansi-juvet er en kaskade av små våtmarker skapt av yr fra spruten fra en serie fosser i den høye kløfta. Den høyeste av fossene er 80 meter. Våtmarkene utgjør et samlet areal på 25 mål. Fra topp til bunn er vannfallet på mer enn 800 meter.

«Hot-spot» siden 1930-tallet. Til tross for at lang tids tørke er vanlig også i denne delen av Tanzania, har det alltid vært relativt stor fuktighet i Kihansi Gorge. Dermed har det også vært mulig for helt spesielle plante- og dyrearter å vokse fram og å leve gjennom årtusener. Området der kraftverket er bygd er isolert. Svært få mennesker bor i området og bare to-tre familier har måttet flytte som følge av utbyggingen.
- Men biologisk har denne delen av Tanzania helt siden 1930-tallet vært kjent som et ganske unikt område. Med dagens terminologi heter det «hot-spot», sier Kim Howell.
Utformingen var bestemt på forhånd.
- I og med at utbyggingen hadde startet da vi gjorde våre undersøkelser, fikk jeg inntrykk av at vår oppgave først og fremst var å bidra til å reparere skader, sier professor Howell. - Det var aldri snakk om å påvirke selve utformingen av kraftverket, eller å se på om det hadde vært mulig både å bevare miljøkvalitetene og å produsere vannkraft.

Får ikke informasjon.Kim Howell forteller at det er lite debatt om Kihansi-utbyggingen i Tanzania. Et problem er mangel på informasjon. - Utredningene fra Verdensbanken har vi ikke tilgang til. Hadde en tilsvarende utbygging blitt planlagt i Vesten, ville den ha blitt møtt med en serie demonstrasjoner. Faktisk er det tvilsomt, om den noen gang ville ha blitt gjennomført, sier han.