Meninger:
Utenriksministeren og diktaturet
Kinas utenriksminister roste Norge for å ha «et vennlig syn på Kina» etter utenriksminister Espen Barth Eide sitt besøk i landet i forrige uke. Er det noe vi burde være stolt av?
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
I forkant av møtet med Folkerepublikkens utenriksminister Wang Yi uttalte Espen Barth Eide at Kina «er en viktig aktør for nesten alt vi er opptatt av». Da bør vi forvente at han forstår hva Kina er blitt til under president Xi Jinping, og gjennomskuer diktaturets propaganda.
Dessverre tyder lite på at Barth Eide har den nødvendige kunnskapen.
Da han møtte norske journalister etter møtet, refererte han nemlig ukritisk til en påstand om at «folk i Asia ofte har en kollektivistisk tilnærming til dette med rettigheter, mens vi i Vesten fokuserer mer på individet».
Underforstått at kommunistpartiet her representerer «folk i Asia».
Peng Chun Chang og Menneskerettighetserklæringen
Den kinesiske forfatteren, filosofen og diplomaten Peng Chun Chang var en viktig bidragsyter under utarbeidelsen av FN-erklæringen om universelle menneskerettigheter. Han var nestleder i kommisjonen som formulerte erklæringen, og fikk gjennomslag for at den skulle reflektere universelle verdier fra læren til kinesiske filosofer som Konfutse (Confucius) og Mengzi (Mencius).
Menneskerettighetserklæringen blir i stor grad respektert i de økonomisk mest vellykkede samfunnene i Asia, som Japan og Sør-Korea.
Der ytringsfrihet og fri presse har fått gjennomslag i kinesisk kultur blir diktaturets ideologi forkastet av folket: I Taiwan er det kun mellom én og to prosent av befolkningen som ønsker en snarlig gjenforening med fastlandet. Og de siste frie valgene i Hongkong i 2019 endte med seier til demokratitilhengerne i 86 prosent av valgkretsene.
Ingen ofre for overgrep får en bedre framtid når overgriperen ikke ansvarliggjøres gjennom handling.
Beijings røykteppe
Folkerepublikkens fornektelse av universelle menneskerettigheter er altså ikke knyttet til forskjeller mellom Asia og Vesten. Det påståtte hensynet til «kollektivet» er propaganda ment for å skjule Beijings prioritering, nemlig å sikre kommunistpartiets maktmonopol og partielitens selvbestaltede autoritet.
Røykteppet gjenspeiles i lovgivning og lovanvendelse. Artikkel 35 i grunnloven spesifiserer at folket blant annet skal ha ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.
Men i Xi Jinpings Kina er det intet skille mellom nasjon og hersker. Kritikk av makteliten er ikke beskyttet av grunnlovsbestemmelsen. Annen lovgivning fortrenger rettighetene: Opposisjonen blir knust med lange fengselsstraffer for ordensforstyrrelse eller samfunnsundergravende aktivitet.
Samme dag som Barth Eide møtte Wang ble det kjent at aktivisten Li Qiaochu hadde blitt idømt en straff på 3 år og 8 måneder for samfunnsundergravende aktivitet.
Li er en forsvarer av kvinne- og arbeiderrettigheter. Det er kinesere som Li som har en kollektivistisk tilnærming. Kommunistpartiet har nulltoleranse for dette. Sikring av maktfundamentet har prioritet over alle andre forhold.
Agnet slukes
Det falske narrativet om at kommunistpartiet representerer asiatiske verdier er ikke tilfeldig. Ett av målene er at menneskerettigheter ikke skal vektlegges som en del av en helhetlig Kina-politikk.
Politikere i Norges styringspartier, Arbeiderpartiet og Høyre, har valgt å adoptere denne forvrengningen: Menneskerettigheter skilles ut som et særemne som ikke følges opp i en bredere sammenheng.
Kinas overgrep lever videre når forsvarere av universelle rettigheter nekter å se maktmisbruket som en betydelig del av en helhet.
Barth Eide fremhevet Folkerepublikkens sterke posisjon innen fornybar energi. Tvangsarbeid i produksjonen av polysilisium for bruk i produksjon av solceller forties.
I en EFTA-avtale fra 2011 garanterer Hongkong-myndighetene en demokratisk utvikling bygget på menneskerettigheter og fundamentale friheter. Når det grove misligholdet påpekes overfor norske myndigheter, er svaret at forhold som dette behandles adskilt fra handelspolitikk.
Slik blir menneskerettigheter redusert til en dekorasjon i norsk Kina-politikk, myntet på et hjemlig publikum. Ingen ofre for overgrep i Kina får en bedre framtid når overgriperen ikke ansvarliggjøres gjennom handling.
Les mer:
-
Er eigentleg Kina ein nøytral utviklingsaktør?
-
Støre lover mer Kina-samarbeid etter møte med president Xi – nordmenn får visumfrihet
-
Vil Støre våge å ta opp religiøs forfølgelse i Kina?
-
Støre i Den forbudte by: – Vi kommer ingen vei uten å få Kina med
-
Kina lover mer lån til gjeldstyngede Afrika - på kommersielle vilkår
-
Jeg tåkelegger ikke Hongkong-protestene
-
Verdensbanken: Slik kan over 100 land bli høyinntektsland
-
Gåsemyr tåkelegger Hongkong-protestene
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.