– Åpner for økt kinesisk innflytelse

– Jo mindre tilgang det blir på midler fra andre land, jo større sjanse er det for at en del land føler at de ikke har så mye annet valg enn å takke ja til kinesiske investeringer, sier Venstre-leder Guri Melby.

– Det som skjer da, er at Kina får økt innflytelse, sier hun.

Regjeringen har som kjent prioritert Ukraina i bistandsbudsjettet. Hver fjerde krone av bistandspotten går til Ukraina i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. 

Samtidig har regjeringen foreslått kutt i matsikkerhet med 700 millioner kroner og 355 millioner kroner mindre til Afrika-regionen. 

MDG har påpekt at bistandsprosenten holdes «kunstig oppe» ved å telle Ukraina-midlene som bistand. De fattigste landene, de såkalte MUL-landene, fikk mindre i 2024 enn året før, både som andel av bistanden og nominelt. Den trenden ser ut til å fortsette også i 2025 og 2026. 

I tillegg til at Norge gir mindre til disse landene, kutter mange andre store givere kraftig. 

Venstre gikk til valg på å doble støtten til Ukraina og har også foreslått dette på Stortinget. Men i motsetning til regjeringen, har Venstre også foreslått å øke bistandsbudsjettet til land utenom Ukraina i sitt alternative budsjett for 2025.

– Mener Venstre at norsk bistand i større grad må brukes for å demme opp for Kinas innflytelse?

– Hvis Vesten gir opp bistanden, så er det Kina som tar over. Og det vil være en katastrofe for demokratiutviklingen globalt. Det er en risiko vi må ta på alvor når vi bestemmer nivået og kvaliteten på bistanden vår, heller enn at det skal være førende for nøyaktige hvilke prosjekter vi investerer i, sier Melby.

Bistand som sikkerhetspolitikk

Panorama har tidligere skrevet om at organisasjoner som jobber for å styrke demokratiet er blitt rammet av amerikansk bistandsfrys, og kan bli avhengig av kinesisk støtte.

– Bistandspolitikk handler ikke bare om hva som er bra for verden, men også egeninteresse. Kinas innflytelse er ikke en utfordring med et enkelt svar, men en av løsningene er at vi fortsetter å investere i bistand også for sikkerhetspolitiske hensyn, sier Melby.

Kinesisk bistand er ikke helt som den vestlige. Kina fører en statlig finansiert utviklingspolitikk som er tett koblet til handel og geopolitikk.

Noe bistand blir gitt som gaver og donasjoner, der Kina tar regningen for bygging av blant annet skoler, sykehus og fotballstadioner. Men store deler av det Kina selv kaller bistand, kommer i form av ulike typer lån fra statseide banker og virksomheter. 

Kina har i løpet av de siste 15 årene blitt en av Afrikas største lånegivere og handelspartnere. Kinas interesse og framferd i Afrika er omdiskutert. Kritikere mener Kina støtter opp under autoritære regimer og driver en form for nykolonialisme. Andre er langt mer positive og mener Kina bidrar til vekst og partnerskap. 

Anklaget for spionasje i flere afrikanske land

En mye omtalt skandale avslørt av Le Monde i 2018, anklaget kinesiske myndigheter for å spionere på Den Afrikanske Unionen (AU) gjennom hovedkontoret deres i Etiopias hovedstad Addis Ababa. Kina finansierte mesteparten da kontoret ble bygget i 2012, og det kinesiske selskapet Huawei var tilknyttet som teknisk leverandør. 

Kinesiske myndigheter nektet for anklagene om spionasje og beskyldte Le Monde for å bidra til vestens svartmaling av forholdet mellom Kina og det afrikanske kontinentet.

I Uganda og Zambia har Huawei-teknikere blitt anklaget for å hjelpe myndighetene med å spionere på opposisjonspolitikere.

Venstre tok for to år siden initiativ til en langsiktig strategi for hvordan Norge skal håndtere Kinas økende innflytelse. 

– Mitt inntrykk er at det har skjedd svært lite fra Norges side siden da, sier Melby.

Den nye nasjonale sikkerhetsstrategien ble lagt fram i våres. Men der er Kina knapt omtalt, hevder Venstre-lederen.

I strategien står det at Kina utfordrer internasjonale spilleregler og verdier som er sentrale for norsk sikkerhet, men at Kinas «størrelse, makt og økonomiske tyngde» gjør at mange av de globale utfordringene ikke kan løses uten samarbeid med dem.

Kina-forslag stemt ned

Melby sier alle forslagene Venstre har fremmet om å øke bevisstheten rundt forholdet til Kina og redusere avhengigheten, har blitt nedstemt på Stortinget.

– Dette er en blind flekk i utenrikspolitikken vår, som det er en unnlatelsessynd at vi ikke snakker mer om, sier hun.

– Er det ikke bra at flere stater betaler for fattigdomsreduksjon og utvikling?

– Det kan man godt si. Og vi sier ikke at det ikke kan være positive sider ved Kinas investeringer i andre land. Det som er viktig for vår del er at vi er oppmerksomme på at vi reduserer vår innflytelse når de øker investeringene. Og da er spørsmålet hva det betyr for utvikling av våre verdier som demokrati og menneskerettigheter i verden, sier Melby og fortsetter:

– Jeg er helt overbevist om at vi synes det er negativt, uten at det betyr at alt Kina gjør, er feil. Men vi bør ha det perspektivet inn i bistandsdebatten.

Melby mener den sikkerhetspolitiske samtalen er for snever.

– Nå er all oppmerksomheten på Russland og krigen i Ukraina, men det er flere aktører som på ulike måter øver sin innflytelse. Kinas økende makt er enda et eksempel på et autoritært regime som samarbeider med andre autoritære regimer og får enda mer innflytelse i verden. Jeg synes vi har for lav bevissthet rundt hvordan det påvirker oss.

Venstre har advart mot Kina flere ganger de siste årene. Melby har vært kritisk til manglende støtte fra Norge til Taiwan, ønsket boikott av OL i Kina og kritisert politikeres TikTok-bruk. For å nevne noe.

– Har Kina blitt en hangup for deg?

– Det vet jeg ikke, men jeg føler vel det er veldig få andre som snakker om dette. Da er det viktig for meg og Venstre å ta den rollen.

Aukrust: – Tøffe valg

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) sier regjeringen har vært nødt til å ta tøffe valg innenfor bistandsbudsjettet. 

– Norge viser global solidaritet i en tid da andre kutter. Vi prioriterer områder hvor Norge kan gjøre en forskjell og hvor verdier som er viktige for Norge, er under press i verden, sier Aukrust. 

Han peker på at Norges langsiktige kontakt med det globale sør er viktig og prioriteres høyt, noe som blant annet reflekteres gjennom at Norge ble invitert til G20-møtet av både Brasil og Sør-Afrika.

Men Norge kan ikke demme opp for globale bistandskutt, sier Aukrust.

– Når vi vurderer hva som skal prioriteres, tas hele det globale bildet med, inkludert hvordan utviklingspolitikk og utenrikspolitikk henger sammen.

Utviklingsministeren er uenig med Venstre i at Kina ikke nevnes tilstrekkelig i den nasjonale sikkerhetsstrategien.

– Regjeringens Kina-politikk er at vi skal samarbeide med Kina der det er i norsk interesse, samtidig som vi utviser økt aktsomhet. Derfor legges det tydelig vekt på å identifisere og redusere risikoen overfor Kina i den nasjonale sikkerhetsstrategien, sier han.

Private investeringer blir viktigere

Aukrust hevder Kina ikke har økt sitt engasjement inn mot tradisjonelle bistandsmottakerland i særlig omfang, som følge av at andre land reduserer sin bistand. 

– At kinesisk innflytelse har økt, er ikke noe nytt. I motsetning til bistand fra Norge har Kina i liten grad stilt krav til mottakerlandene når det gjelder verdispørsmål og har også kunnet være svært omfattende og med rask behandlingstid.

– Ulike kinesiske statlige og private aktører har lenge vært engasjert i land som tradisjonelt har vært mottakere av bistand fra Norge. Det kinesiske engasjementet har ofte tatt form av investeringer og lån rettet mot for eksempel infrastrukturutvikling.

Aukrust mener at private investeringer vil bli en viktigere del av utviklingen i det globale sør når tradisjonell bistand kuttes.

– Der er min oppfordring at norske selskaper bør investere mer, og at det norske utenrikspolitiske apparatet skal bistå i dette arbeidet.

Aukrust peker på at i tillegg til å prioritere Ukraina og Palestina, har regjeringen satset på kampen mot ulikhet, likestilling og kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp. 

– Samtidig øker Norges bidrag til Verdensbankens fond for de fattigste landene med hele 50 prosent til over 5 milliarder kroner for 2026–2028. Det vil utløse ytterligere 15 milliarder kroner til de fattigste landene og bidra med store midler til Afrika, klima og matsikkerhet.